Vinnere og tapere?

Debattinnlegg av Dag Dæhli, Glåmdalen 7. oktober 2014.

Den blå-blå regjeringen vil i statsbudsjettet gå inn for skattelette til norske og utenlandske utbyggere av norsk vindkraft. Den går dermed inn for å nedbygge norsk natur med enorme vindkraftanlegg. Vindkraft er langt mindre energieffektivt enn ren energi fra vannkraft, som Norge har mer enn nok av. Natur, landskap og friluftsliv i og i nærheten av disse anleggene, blir ødelagt. Det vil skje samtidig som norske forskere mener det går mot et svært kraftoverskudd både i Norge og i Norden i de kommende årene.

            Forskning på andre alternative energikilder pågår for fullt. Vindkraftindustrien er per i dag så lite lønnsomt at den krever subsidier på mange titalls milliarder. De milliardene, som kalles grønne sertifikater, betaler forbrukerne via skatteseddelen og strømprisene. Nå vil regjeringen altså legge enda flere milliarder i utbyggerpotten. Å kreve inn mindre skatt fra akkurat denne øremerkede delen av landets industri, må vel bety at skatteinntektene skal hentes et annet sted. Og dersom Norges solidariske velferdsordninger skal bestå, blir det vel den vanlige innbygger som får regningen her også?

            Muligens vil Arbeiderpartiet i Nord-Odal synes at dette er helt greit, ettersom man der i realiteten enstemmig ser ut til å ønske disse industrianleggene hjertelig velkommen?

            Nå venter en del av oss bare på neste mulige utspill fra regjeringen: Kutt i muligheten for eiendomsskatt og ytterligere bomskudd for kommunene med henhold til økonomisk kompensasjon og inntjening. Da kommer champagnen virkelig til å flomme hos utbyggerne. Og gjett hvem som blir taperne!

            Skal befolkningen i Nord-Odal og andre kommuner med vindkraftprosjekter virkelig bare sitte passivt og se på det som olje- og energiministeren nå kommer med?

Fra Klassekampens nye serie "Karbon & Kapital" fredag 26.09.14.

Håvard Melbys debattinnlegg «Vindkraft, et uansvarlig spill med kundenes penger» stod på trykk i Østlendingen fredag 19. september 2014. Lokalavisa Sør-Østerdal trykket også innlegget.

Lørdag 27. september kom motsvaret fra Inge Møller, kommunikasjonssjef i Eidsiva. Publisert i begge lokalavisene. Vi regner med motsvaret vil bli besvart av nye motsvar.

Miljøvernforbundet bommer på vindkraft og på sine analyser av Eidsiva.

            Utnyttelse av vindressursene i Innlandet til produksjon av evig fornybar elektrisk energi er et verdifullt bidrag til å erstatte bruk av fossile og sterkt forurensende energikilder som olje og kull. Enhver ny kilowattime forurensningsfri fornybar energi vil direkte eller indirekte bidra til mindre bruk av kull og olje i elproduksjonen i Europa.

            Miljøbevegelsen, inklusive Miljøvernforbundet, har tidligere argumentert sterkt for utbygging av vindkraftverk i sin kamp mot nye vannkraftutbygginger opp gjennom årene. Da var argumentasjonen at vindkraft innebar mindre skade på naturen, og at vindkraftverk var langt lettere å rive og reversere enn vannkraftverk. Nå har argumentasjonen fra Miljøvernforbundet snudd, trolig fordi vindkraft er mer aktuelt enn noensinne.

            Håvard Melbye i Miljøvernforbundet skriver en lang avhandling om økonomien i Eidsivas vindengasjement. Tall og konklusjoner må stå for hans regning, men et par oppklarende opplysninger er nødvendig: Eidsiva gjør kontinuerlig betydelige investeringer i sitt produksjonsapparat. Målet er mer fornybar energi fra lønnsomme prosjekter. Som alle selskaper som må ivareta balansen mellom inntjening og utgifter på lang sikt, må Eidsiva sørge for at alle prosjekter som settes i gang er lønnsomme. Det gjøres omfattende nåverdiberegninger for hvert enkelt energiprosjekt, enten det er vann, biomasse eller vind som er energikilden. I beregningene vurderes byggekostnader, driftskostnader, levetid for anlegget og prognoser for energipriser og tilskudd fra sertifikatordningen. Hvis disse beregningene viser negativt resultat vil prosjektet ikke bli realisert. Det faller på egen urimelighet å hevde at Eidsiva med viten og vilje setter i gang energiprosjekter som ikke vil gi økonomisk gevinst gjennom sin levetid.

            Eidsiva har en verdi på nær 10 milliarder kroner, omsetter for ca. 4,5 milliarder kroner hvert år, og må og skal låne penger til investeringer. Konsernet skal balansere sine aktiva mot en sum fordeling av gjeld og egenkapital. Det er derfor viktig at det er riktig balanse mellom selskapets verdi og summen av gjeld selskapet til enhver tid har. Å framstille det som et tegn på svak økonomi at Eidsiva øker sin gjeld i en intens investeringsperiode er derfor feil. Eidsivas økonomi er basert på et sunt forhold mellom verdier, inntekter og utgifter. 26 kommuner og to fylker overvåker og styrer dette gjennom Eidsivas generalforsamling og konsernstyre.

Klarer ikke å redde klimaet! Helt siden slutten av 1990-tallet har det internasjonale klimasamarbeidet gått tregt. Ny forskning gir oss svaret på HVORFOR vi ikke klarer å bli enige om HVORDAN vi skal redde klimaet.

Skal vi tro de som kan noe om klimaendringer, vil den globale oppvarmingen fortsette. Nøkkelen til problemene ligger i sør.

Alle prognoser tyder på at fossil brensel vil være svært viktig i land som Kina, India og de afrikanske landene. «Det er disse landene som bidrar mest til klimaproblemene, og deres andel av utslippene øker. Derfor er det der innsatsen må settes inn», understreker professor Steinar Andresen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Klimaproblemet går inn til kjernen av nær sagt all økonomisk aktivitet i verden.

I følge FNI og CICERO, Senter for klimaforskning, er det fire årsaksfaktorer som bidrar til at de globale utslippene fortsetter på høyt nivå:

• USA, som har vært den viktigste aktøren, har så langt ikke ønsket seg en sterk klimaavtale.
• EU, som ønsker en ambisiøs avtale, har ikke vært sterk nok til å klare å få det til på egen hånd.
• Kina, og andre land med sterk økonomisk vekst, har ikke ønsket et ambisiøst klimasamarbeid.
• Forskere, miljøorganisasjoner og andre ikke-statlige aktører har ikke klart å påvirke det internasjonale klimasamarbeidet.