Vindkraft, et uansvarlig spill med kundenes penger
Debattinnlegg Østlendingen fredag 19. september 2014:
På Eidsiva Energis hjemmesider opplyses det at de eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 26 kommuner i begge fylker. De skal gi god, langsiktig avkastningog tilby gode produkter og tjenester, samt utvikle Innlandets energiressurser og bidra til vekst og utvikling i regionen. Eidsivas visjon: Drivkraft for oss i Innlandet.
Om ”god, langsiktig avkastning”
Eidsiva Energi AS har de to siste årene hatt dårlige resultater. 245 og 200 millioner imponerer ingen. Det førte til at de i år måtte ut i sertifikatmarkedet for å låne penger til utbyttet til eierne (!) – Hva som er benyttet av trekkrettigheter i bank – til høy rente – er uvisst. Eventuelt å tære på egenkapitalen, gir vel heller ingen ”langsiktig avkastning”.
Om ”å bidra til vekst og utvikling i regionen”
Dette er en god målsetning. Men vindkraftplanene i fylket vil dokumenterbart ikke bidra til måloppfyllelse. – snarere tvert imot (!) NVE regner at produksjonskostnad pr. kWh ligger på 55 – 60 øre. For Raskiftet kommer ca. 3,5 øre pr. kW i tillegg for å dekke opp den famøse avtalen med Trysil og Åmot kommuner.
Dagens spotpriser pr. kWh for strøm (under 30 øre) og elsertifikater (15 – 16 øre) gir en brutto inntekt på ca. 45 øre. Driftskostnader anslås til 12 – 15 øre pr. kWh. Det betyr et tap på 20 – 25 øre pr. produsert kWh. Det gir et dårlig bidrag til vekst og utvikling.
Fravær av inntektsbudsjett
I konsesjonssøknaden oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon. Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid – i et annet regime, litt lengre øst – hvor produksjonsmål var ”velsignelsen”. Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger, men vi har til gode å se det i de meldingene, utreningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom – og det er ganske mange.
Alle norske vindkraftverk taper på driften
Til og med bransjens ”gallionsfigur” på Høg-Jæren har de to siste årene hatt et resultat før skatt på hhv MINUS 4 – og MINUS 2,5 mill. Her er terrenget flatt – trefritt og ligger nær kysten ut mot Nordsjøen hvor klimaet er mildere enn i Åmot og Trysil. Fuktig vestlandsluft er også mer effektiv enn tørr innlandsluft. Brukstiden er på ca. 3.050 timer i året.
I konsesjonssøknaden for Raskiftet, opererer Austri med 3.100 – og 3.400 brukstimer. Men NVE hevder på side 9 i sitt KE-notat 7/14 – som gjelder fra januar i år – at det er realistisk å oppnå en brukstid på bare 2.700 – 2.800 brukstimer på land i Norge med dagens teknologi.
Som en kuriositet, kan nevnes at iflg. regnskapene for i fjor, hadde Jæren Energi AS på Høg-Jæren bare ca. 520.000 kroner i lønnskostnader. – Det sier sitt om antall årsverk i driftsperioden – og skatteinntektene til kommunen.
En bransje i krise
Energigiganten E.ON har nylig trukket sine vindkraftprosjekter i Kongsvinger og i Steinkjer/Namsos grunnet dårlig økonomi i prosjektene. Agder Energi må vrake milliardprosjekter i vindkraft og Sognekraft vil trekke seg ut vindkraft. Nord-Norsk Vindkraft AS ble på generalforsamlingen 29. april i år vedtatt avviklet.
Troms Kraft tapte nesten 500 mill. i fjor. De førte en tilleggsavskrivning på 72 mill. for vindkraftverket på Fakken. Nord-Trøndelag Energi (NTE) har tapt over 750 mill. på Hundhammerfjellet. Vindkraftverket der ble stoppet i august i fjor. Nå står nedmontering og tilbakeføring til ”naturlig tilstand” for tur. Det blir også en saftig regning… (BKK har ”bare” tapt 90 mill. …)
Til tross for bedre vilkår i Sverige, er de første konkursene et faktum. Vindkraftselskapene taper årlig opp til SEK 1,9 mill. for hver turbin. Nye utbygginger har nærmest stoppet helt opp. Hvorfor skjer dette hvis vindkraftproduksjon er så lønnsom (?)
Om ”drivkraft i innlandet”
Austri Vind eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind AS. Eidsiva Vekst har gått med til sammen ca. 80 millioner i underskudd de to siste årene. Det vil vel gi et dårlig bidrag til de nær 3 milliardene vindkraftprosjektene i Hedmark vil koste?
Ingen erfaring
Austri mangler erfaring med bygging og drift av vindkraftverk. Det er heller ingen som har erfaring fra vindkraftverk i kupert skogsterreng i innlandet i kaldt klima. Det betyr at prosjektet blir et gedigent ”forskningsprosjekt” – på alle måter.
Konsesjonen skal klagebehandles. Blir ikke klagene tatt til følge, skal det utarbeides en omfattende Miljø-, Transport- og Anleggsplan. (MTA-plan) Det betyr at tida begynner å bli knapp for å oppnå elsertifikater. Hastverk – og lastverk – er også en faktor som regel gir kostbare tilleggskostnader.
Til slutt om ”visjonen å være en drivkraft i Innlandet”
Hvis Austris vindkraftplaner gjennomføres, vil det bli et kostbart eventyr som strømkundene må betale – på en eller annen måte. Utbyttet til eierne vil bli redusert – med de følgene dette får. ”Drivkraften” vil derfor forbli en ”luftig visjon”.
På toppen kommer permanent rasering av naturen med de følgene dette vi få for fremtidig hytteliv, reiseliv og turisme. Alt sammen for en marginal produksjon av fornybar energi det ikke er bruk for … Det burde skremme flere enn oss.
Håvard Melbye
Regionleder Øst i Miljøvernforbundet