Debattinnlegg Østlendingen fredag 19. september 2014:

På Eidsiva Energis hjemmesider opplyses det at de  eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 26 kommuner i begge fylker. De skal gi god, langsiktig avkastningog tilby gode produkter og tjenester, samt utvikle Innlandets energiressurser og bidra til vekst og utvikling i regionen. Eidsivas visjon: Drivkraft for oss i Innlandet.

Om ”god, langsiktig avkastning”

Eidsiva Energi AS har de to siste årene hatt dårlige resultater. 245 og 200 millioner imponerer ingen. Det førte til at de i år måtte ut i sertifikatmarkedet for å låne penger til utbyttet til eierne (!) – Hva som er benyttet av trekkrettigheter i bank – til høy rente – er uvisst. Eventuelt å tære på egenkapitalen, gir vel heller ingen ”langsiktig  avkastning”.

Om ”å bidra til vekst og utvikling i regionen”

Dette er en god målsetning. Men vindkraftplanene i fylket vil dokumenterbart ikke bidra til måloppfyllelse. – snarere tvert imot (!)  NVE regner at produksjonskostnad pr. kWh ligger på 55 – 60 øre. For Raskiftet kommer ca. 3,5 øre pr. kW i tillegg for å dekke opp den famøse avtalen med Trysil og Åmot kommuner.

     Dagens spotpriser pr. kWh for strøm (under 30 øre) og elsertifikater (15 – 16 øre) gir en brutto inntekt på ca. 45 øre. Driftskostnader anslås til 12 – 15 øre pr. kWh. Det betyr et tap på 20 – 25 øre pr. produsert kWh. Det gir et dårlig bidrag til vekst og utvikling.

Fravær av inntektsbudsjett

I konsesjonssøknaden oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon.  Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid – i et annet regime, litt lengre øst – hvor produksjonsmål var ”velsignelsen”. Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger, men vi har til gode å se det i de meldingene, utreningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom – og det er ganske mange.

Alle norske vindkraftverk taper på driften

Til og med bransjens ”gallionsfigur” på Høg-Jæren har de to siste årene hatt et resultat før skatt på hhv MINUS 4 – og MINUS 2,5 mill. Her er terrenget flatt – trefritt og ligger nær kysten ut mot Nordsjøen hvor klimaet er mildere enn i Åmot og Trysil. Fuktig vestlandsluft er også mer effektiv enn tørr innlandsluft. Brukstiden er på ca. 3.050 timer i året. 

    I konsesjonssøknaden for Raskiftet, opererer Austri med 3.100 – og 3.400 brukstimer. Men NVE hevder på side 9 i sitt KE-notat 7/14 – som gjelder fra januar i år – at det er realistisk å oppnå en brukstid på bare 2.700 – 2.800 brukstimer på land i Norge med dagens teknologi.

    Som en kuriositet, kan nevnes at iflg. regnskapene for i fjor, hadde Jæren Energi AS på Høg-Jæren bare ca. 520.000 kroner i lønnskostnader. – Det sier sitt om antall årsverk i driftsperioden – og skatteinntektene til kommunen.

En bransje i krise

Energigiganten E.ON har nylig trukket sine vindkraftprosjekter i Kongsvinger og i Steinkjer/Namsos grunnet dårlig økonomi i prosjektene. Agder Energi må vrake milliardprosjekter i vindkraft og Sognekraft vil trekke seg ut vindkraft. Nord-Norsk Vindkraft AS ble på generalforsamlingen 29. april i år vedtatt avviklet.

    Troms Kraft tapte nesten 500 mill. i fjor. De førte en tilleggsavskrivning på 72 mill. for vindkraftverket på Fakken. Nord-Trøndelag Energi (NTE) har tapt over 750 mill. på Hundhammerfjellet. Vindkraftverket der ble stoppet i august i fjor. Nå står nedmontering og tilbakeføring til ”naturlig tilstand” for tur. Det blir også en saftig regning… (BKK har ”bare” tapt 90 mill. …)

    Til tross for bedre vilkår i Sverige, er de første konkursene et faktum. Vindkraftselskapene taper årlig opp til SEK 1,9 mill. for hver turbin.  Nye utbygginger har nærmest stoppet helt opp. Hvorfor skjer dette hvis vindkraftproduksjon er så lønnsom (?)

Om ”drivkraft i innlandet”

Austri Vind eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind AS. Eidsiva Vekst har gått med til sammen ca. 80 millioner i underskudd de to siste årene. Det vil vel gi et dårlig bidrag til de nær 3 milliardene vindkraftprosjektene i Hedmark vil koste?

Ingen erfaring

Austri mangler erfaring med bygging og drift av vindkraftverk. Det er heller ingen som har erfaring fra vindkraftverk i kupert skogsterreng i innlandet i kaldt klima. Det betyr at prosjektet blir et gedigent ”forskningsprosjekt” – på alle måter.

     Konsesjonen skal klagebehandles. Blir ikke klagene tatt til følge, skal det utarbeides en omfattende Miljø-, Transport- og Anleggsplan. (MTA-plan) Det betyr at tida begynner å bli knapp for å oppnå elsertifikater. Hastverk – og lastverk – er også en faktor som regel gir kostbare tilleggskostnader.

Til slutt om ”visjonen å være en drivkraft i Innlandet”

Hvis Austris vindkraftplaner gjennomføres, vil det bli et kostbart eventyr som strømkundene må betale – på en eller annen måte. Utbyttet til eierne vil bli redusert – med de følgene dette får. ”Drivkraften” vil derfor forbli en ”luftig visjon”.

    På toppen kommer permanent rasering av naturen med de følgene dette vi få for fremtidig hytteliv, reiseliv og turisme.  Alt sammen for en marginal produksjon av fornybar energi det ikke er bruk for … Det burde skremme flere enn oss.

Håvard Melbye

Regionleder Øst i Miljøvernforbundet

Kronikk: Glåmdalen 16. september.

Skribent: Håvard Melbye, regionleder Øst i Miljøvernforbundet

Lørdag 6. september kunne vi lese om milliardinvestering i fornybar energi i Våler. Men artikkelen inneholder feilopplysninger og andre tvilsomheter som bør korrigeres/avklares.

«Romlig beregning» av investeringene

Ære være Eidsiva for deres utvidelse av Braskereidfoss kraftverk. Det er en effektiv måte å øke produksjonen av fornybar energi på – uten kilometervis med nye kraftlinjer, uten inngrep i naturen og med en realistisk levetid på 40-50 år, mot vindkraftens 12-15 år.

            Prosjektet på Braskereidfoss oppgis til «ca. en halv milliard». Men i følge artikkelen «Jubler for 350 mill.» i Glåmdalen 2013-04-10 oppgis ca. 150 mill. lavere. Investeringen for Kjølberget oppgis til ca. 600 mill. Men i Austri Vinds konsesjonssøknad oppgis investeringen til 450-500 mill. Da blir den samlede investeringen i vind og vann 250-300 mill. lavere enn det Konterud og Rustad så stolte oppgir. Det er feilinformasjon som kan få mange til å tro at den lokale aktiviteten blir større enn det som er realistisk.

Veier, fremkommelighet og 120 m høyde

Austri oppgir veibredden til 5 m + grøfter. Det er langt fra sannheten. Veiene må tåle transporter på 80-100 tonn og stor trafikk av tunge anleggsmaskiner. Det betyr behov for en solid fundamentering. 22-60 maskinkult i oppbyggingen og 1,0 m høyde (som valses) er mest aktuelt. Og med de aktuelle maskinstørrelsene må en regne med minst 7 m kjørebredde.

            Turbinleverandører krever at maksimal stigning kan være 11 prosent, men bare 3 prosent i svingene. Arealbeslaget for rette veier i Nord-Sverige er gjennomsnittlig 16 m. I skog kommer cirka 5 m ryddefelt på hver side i tillegg. I skrålia på Kjølberget vil det bli høye skjæringer og store fyllinger som krever langt bredere ryddefelt. Samtidig vil skjæringer og fyllinger bli farefylte barrierer for vilt og beitedyr.

            Det er navhøyden som er 120 meter. Med en rotordiameter på 122 meter vil høyden bli 182 meter. Det er 50 prosent høyere enn det som fremkommer i artikkelen.

Hva kan bli igjen til lokalt og regionalt næringsliv (?)

Det er lett å la seg «forføre» av store investeringstall. Men litt realisme er ikke å forakte. – Først går 70-75 prosent av investeringen til turbinleverandøren, det vil si ut av landet. Cirka 10 prosent går til kabling og nettilknytning. Her har vel lokalt næringsliv lite å bidra med. Da er det igjen cirka 90 mill. til lokal, regional og nasjonal andel. (For Braskereidfoss var nasjonal andel cirka 235 mill.)

            Underleveranser lokalt/regionalt kan bli betong og armeringsjern. Avhengig av grunnforholdene vil det gå med 300-500 m3 betong, det vil si 750-1250 tonn for hver turbin – til sammen 9000-15.000 tonn. I tillegg kommer 500-600 tonn armeringsjern. Hvilke(n) leverandør(er) i Våler kan levere og/eller transportere dette?

            Da er rydding av skog, bygging av veier og monteringsplasser igjen i utbyggingsfasen samt opprydding etter utbyggingen. Oppmonteringen vil bli foretatt av spesialiserte arbeidslag.

            Alle oppdrag over NOK 5000.000 må ut på anbud i EU-/EØS-områder. Men her vil nok økonomien telle langt mer enn lojaliteten til lokalt og regionalt næringsliv.

Andre ringvirkninger

Det skulle bare mangle at en investering på en halv milliard ikke skulle utløse lokal aktivitet. Det blir selvsagt behov for overnatting og catering i byggeperioden. Om det finnes noen i Våler som kan ta seg av dette, kjenner ikke undertegnede til, men det vil uansett være tidsbegrenset.

            Når utbyggingsperioden er over, vil det være full stopp i aktivitetene. Overvåkingen av turbinene under drift skjer sentralt. Servicepersonell er spesialister som neppe slår seg ned i Våler. Permanente arbeidsplasser i kommunen vil derfor være marginale. Erfaring viser at det skapes 0,04 varige arbeidsplasser per installert MW. Det tilsier halvannet årsverk i Våler.

            - Som en kuriositet kan nevnes at ifølge regnskapene for i fjor, hadde Jæren Energi AS på Høg-Jæren (71 MW installert) bare cirka 520.000 kroner i lønnskostnader. Det sier sitt om antall årsverk i driftsperioden – og skatteinntekter til kommunen.

            Når det gjelder eventuelle inntekter fra eiendomsskatt, minner vi om at avvikling av eiendomsskatt på verk inngår i regjeringsplattformen for de borgerlige partiene.

Vil bli et tapsbringende forsøksprosjekt

I konsesjonssøknaden oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon. Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid – i et annet regime, litt lengre øst – hvor produksjonsmål var «velsignelsen». Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger, men vi har til gode å se det i de meldingene, utredningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom – og det er ganske mange.

            Dagens spotpriser per kWh for strøm (under 30 øre) og elsertifikater (15-16 øre) gir en brutto inntekt på cirka 45 øre. Driftskostnader anslås til 12-15 øre per kWh. Det betyr et tap på minst 20-25 øre per produsert kWh.

            Austri har ingen erfaring med bygging og drift av vindkraftverk. Det er heller ingen andre som har erfaring fra vindkraft i kupert skogsterreng i innlandet i kaldt klima. Vindkraft på Kjølberget vil derfor bli et kostbart forsøksprosjekt.

Alle norske vindkraftverk taper på driften

Til og med bransjens «gallionsfigur» på Høg-Jæren har de to siste årene hatt et resultat før skatt på henholdsvis minus 4 – og minus 2,5 mill. Her er terrenget flatt – trefritt og ligger nær kysten ut mot Nordsjøen hvor klimaet er mildere enn i Våler. Fuktig vestlandsluft er også mer effektivt enn tørr innlandsluft.

En bransje i krise

Energigiganten E.ON har nylig trukket sine vindkraftprosjekter i Kongsvinger og i Steinkjer/Namsos grunnet dårlig økonomi i prosjektene. Agder Energi må vrake milliardprosjekter i vindkraft, og Sognekraft vil trekke seg ut av vindkraft. Nord-Norsk Vindkraft AS – som hadde 7 prosjekter i Norland – ble på generalforsamlingen 29. april i år vedtatt avviklet. I Sverige har nybygging stanset nesten helt opp. – Noe å ta i betraktning?

            Troms Kraft tapte nesten 500 mill. i fjor. De førte en tilleggsavskrivning på 72 mill. for vindkraftverket på Fakken. Nord-Trøndelag Energi (NTE) har tapt over 750 mill. på Hundhammerfjellet. Vindkraftverket der ble stoppet i august i fjor. Nå står nedmonteringen og «tilbakeføring til naturlig tilstand» for tur. Det blir en saftig regning.

Hvem skal «tilbakeføre» på Kjølberget?

Ved driftsopphør sitter kommunen igjen med natur som er rasert. – Hvem som kan få regningen for «tilbakeføringen til naturlig tilstand» (som er en umulighet…), er uklart. Det kan bli kommunen og/eller grunneier. Det er vel også en mulig «ringvirkning på lang sikt» som bør tas med i vurderingen?

15.09.14: Mats Odell (KD) - Ordförande i riksdagens näringsutskott

- I dag kan exempelvis vindkraft få mellan 20 och 50 öre i subventioner när vattenkraften betalar nästan tio öre i skatter. En så stor skillnad är naturligtvis inte hållbar i längden något fler och fler partier nu börjar inse.

- Kolkraft, särskilt brunkol, har mycket låga rörliga kostnader. Största kostnader för brunkol är investeringar i monster till maskiner som kan flytta ofantliga mängder jord. Tyskland har utvecklat maskiner som är 100 meter höga och 200 meter långa som varje dygn var för sig kan gräva en fotbollsplan till tre meters djup.

Låga rörliga kostnader gäller också för kärnkraft och därför blir brunkolets främsta konkurrent just kärnkraft. Gaskraft som Kåberger nämner kan därför troligen aldrig konkurrera med brunkolets låga marginalkostnader. Förespråkar jag då brunkol? Nej, självklart inte. Tyska energipolitiker har tvingat svenska Vattenfall att stänga sin tyska kärnkraftsverksamhet men uppmuntrar brunkolsanvändningen. Märkligt kan jag tycka men så fungerar den bejublade tyska energiomställningen ”Energiewende” i praktiken.

«Vi er først og fremmest sat i verden for at skaffe de bedst mulige pensioner»

Flere af pensionskasserne erkender åbent, at mange af investeringerne strider med de grønne målsætninger. Men de er også bundet af kravet om at sikre gode afkast til kunderne.

Pensionsselskaber ejer fossile brændstoffer for milliarder af kroner, viser ny analyse (januar 2014).

I Adresseavisa 22. januar 2014 hadde FNF Sør-Trøndelag en kronikk om vindkraftens samlede belastning.

Samlet belastning er et tema som ofte er dårlig utredet når inngrep i naturen skal behandles. Sør-Trøndelag Fylkeskommune laget en plan som satte en grense for hvor mye vindkraft som er for mye i fylket, men den planen er ikke lenger noe verdt når vindkraftselskapene viser interesse for nye områder.

Lignende erfaring har vi med Kjølberget. Regionale retningslinjer for vindkraft i Hedmark fraråder vindkraft på Finnskogen. Men når høringsuttalelser skal skrives, fravikes anbefalingene. Hedmark fylke dobbelkommuniserer, og det er slettes ikke bra! Hva er vitsen med å avsette/bruke ca. 225.000,- til planer når man ikke følger retningslinjene? Kun et spill fra galleriet som politikere/lag/organisasjoner bør ta tak i!