Beregningen av hvor mye nye utenlandskabler vil presse opp kraftprisen er preget av at bukken er satt til å passe havresekken, mener Industri Energi.

– Det blir bukken som passer havresekken når kraftbransjen utreder det som påvirker deres egen bunnlinje. Konsulentselskaper skal ha nye oppdrag, og i Norge er det ikke bra å legge seg ut med kraftbransjen. Konsulenter har sin bunnlinje å ivareta, sier spesialrådgiver Are Tomasgard i LO-forbundet Industri Energi. Econ Pöyry har de siste årene levert svært mange rapporter for myndighetene og for aktører i kraftbransjen. Berit Tennbakk var sentral i Econ Pöyry, men forlot selskapet i fjor og var med og dannet selskapet Thema Consulting.

I november (2010) publiserte Pöyry og Thema studien “Challenges for Nordic Power. How to handle the renewable electricity surplus”. Ifølge konsulentselskapene var den laget i nært samarbeid med nordiske kraftselskaper, kraftintensiv industri, Statnett, NVE, Enova, Statoil og OED. Studien operer med fire scenarioer for situasjonen i 2020. I tre av scenarioene vil en kabel på 1.400 MW gi en prisøkning på mellom 0,5 og 1 øre/kWh. I det fjerde scenarioet, med kraftunderskudd i Norden, vil en slik kabel gi en prisnedgang på 0,6 øre/kWh. Tomasgard er skeptisk til at en kabel ikke vil påvirke strømprisen i Norge mer enn 0,5-1 øre/kWh, slik bransjen hevder. Jeg er overbevist om at prisvirkningene blir langt høyere, sier Tomasgard. Han mener studien fra Pöyry og Thema tar for lite hensyn til regionale forskjeller i Norge og til sesongvariasjoner, og påpeker at det er mange usikre faktorer og scenarioer i studien.

– Uansett hvilke miljøer man snakker med, sporer man tilbake grunnlaget for det de sier til multiklienstudien, eller arbeid de samme aktørene har gjort tidligere. Det er klin umulig å oppdrive alternative miljøer i Norge. Hvis det dominerende utredningsmiljøet tar feil, tar alle sammen feil, sier Tomasgard.

TU 06.01.11.

Det hadde vært bra med flere miljøer til å utrede grunnlaget for energipolitikken, mener Statnett.

Spesialrådgiver Are Tomasgard i LO-forbundet Industri Energi mener det er altfor få aktører som kan levere energiutredninger, for eksempel om hvordan nye strømkabler til utlandet vil påvirke kraftprisen. I dag er Econ Pöry og Thema Consulting Group dominerende aktører på området. Analyseselskapenes siste rapport har underbygget kraftbransjens syn om at en kraftkabel på 1.400 MW kun vil føre til en økning i kraftprisene i Norge på mellom 0,5 og 1 øre/kWh.

TU 06.01.11.

Krafteksport er årsaken til de høye strømprisene, mener Industri Energi.

Mens kraftbransjen skylder på lite nedbør og kulde, mener Industri Energi at det er krafteksporten som er årsaken til magasinsituasjonen og at dagens kraftsituasjon er villet.

– De siste tre årene er det faktisk eksportert en strømmengde tilsvarende hele 28 TWh brutto og 13 TWh netto til utlandet, sier Are Tomasgard, spesialrådgiver i Industri Energi, som er av de største forbundene i LO. Industri Energi advarte mot at dette kunne skje allerede i august. Han viser til at det slett ikke har vært spesielt tørt de siste årene.

TU 30.11.10.

Utenlandskabler har ikke skylden for strømprisen, mener Norwea. Reagerer på Industri Energis utspill om at det er krafteksporten som er årsaken til at det er lite vann i norske vannmagasiner.

Sprengkulda og lite vann har sendt strømprisen rett i været. Og nå skal bli det enda kaldere. Å stoppe krafteksporten er ingen god ide, mener Aasheim, som viser til at Norge så langt i år har hatt en nettoimport på rundt 7 TWh.

– Tror Industri Energi at man kan forby eksport, men gjerne importere kraft? Slik fungerer ikke markedet. Vi vil importere når vi trenger det, og da må man anta at det fungerer på samme måte den andre veien også.

Norwea mener at Norge må bygge ut flere kabler mot kontinentet.

– Brüssel er på sine knær etter vår fleksibel vannkraft, for å regulere vindkraften de bygger ut. Det ligger store inntektsmuligheter her, om vi bare ønsker å utnytte de. For å frigi vannkraften til eksport, må vi bygge ut mer kraft. Det bør ikke være enten eller, men en blanding av vind og vann, sier Aasheim, som mener at det er andre virkemiddel som må til for å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge.

TU 01.12.10.

Ørskog-Fardal-linjen, som skal hindre ekstrempriser på strøm i Midt-Norge, er ikke på plass før tidligst i 2015.

Da Statnett begynte prosessen for å bygge høyspentlinjen i 2005, hadde de et håp om å sette den i drift i 2011. Men i Statnetts nettutviklingsplan har tidspunktet har blitt utsatt hvert år siden 2007. Da skulle linjen være klar i “2011-2012”. Året etter var planen å få linjen klar “ca. 2012”. I 2009 ble årstallet 2013 brukt, mens det i årets nettutviklingsplan opereres med “2014-2015”. Nå viser det seg at selv dette anslaget er for optimistisk.

– Hvis alt går smertefritt fra nå, kan 2015 fortsatt holde. Hvis det må bygges sjøkabel på deler av strekningen, vil linjen i beste fall stå ferdig i 2016, men sannsynligvis enda senere, sier Statnetts kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen.

TU 02.12.10.