Foto viser visualisering av Hån Vindpark sett fra gml. E18 - 2,5 km NV Ørje. Visualiseringen er Scanergys, men "Mer Villmark Nå" har tydeliggjort den, og viser turbinblader i høyeste posisjon. Ytterste del av bladene er noe bredere enn i virkeligheten. Avstand til nærmeste turbin 5,8 km. Joarknatten-turbinene vil komme foran Hån-turbinene.

Ja til å trekke klagen i Marker

Marker kommunestyre sa i kveld (8. mars 2016) ja til å trekke klagen på NVE-konsesjonene til Joarknatten og Høgås vindkraftverk med stemmetallet 24-1 (Vs ene stemme).

Et forslag om å opprettholde klagen falt med stemmetallet 5-20 og et forslag om å sende saken tilbake til administrasjonen for videre utredning falt med stemmetallet 1-24.

Forslaget som vant fram har en forutsetning om at det skal forhandles videre med utbygger om avbøtende tiltak, en avtale om det skal tilbake til kommunestyret.

Kun 6 representanter deltok i debatten, ingen nevnte miljøkonsekvenser, alle ( minus V) argumenterte med økonomi.

Etter gruppemøte ville en representant fremme forslag om å utsette avgjørelsen til forhandlinger med utbygger var gjennomført, men ordføreren nektet å behandle forslaget fordi det var satt strek for debatt og forslag før gruppemøtet.

Lovlighetsklage ble varslet av V-representanten.

Det er nå fritt fram for OED å fastholde NVE-konsesjonene.

/BEA

---------------------------------------------------------------------------------------------------

- Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Og jeg mener det virkelig. Lokaldemokratiet slik det fungerer i kommuner i Norge i dag, vedr. vindkraftplaner, utgjør en fare for felles, langsiktige mål og verdier.  Det ivaretar bare kortsiktige økonomiske interesser. Noen saker er for store for små kommunestyrer. Og dette utnyttes bevisst av storkonsern og utbyggerinteresser.

Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet.

Hans Børli

/Karin L

------------------------------------------------------------------------------------------------------

MotVindkraft Marker: Diverse innlegg

Vindkraftklage og det tause formannskapet i Marker

En meget spesiell opplevelse å se et så samstemt formannskap som ikke sier noe i en så viktig sak. Motvindkraft Marker mener det foreliggende saksframlegget ikke er godt nok til å ta en debatt og beslutning. Det er for mange ubesvarte spørsmål. Og ut fra tidligere vedtak burde formannskapet avvist anmodningen. Dette har vi framført for ordføreren, noe som har medført at hun har sendt brev til Scanergy der hun ber om reaksjon på det vi har sagt. Svarene fra Scanergy etterlater fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Hovedargumentasjonen til rådmannen er kommunens dårlige økonomi. Når kan man få eventuelle skatteinntekter? I brev fra Scanergy 1.des.2015 vises det til at Sättravallen vindpark vil komme i kommersiell drift i februar 2016. Ca 4 år etter tillatelse ble gitt. For Marker kommune var det et viktig punkt å få med i vedtaket at dersom skatteinntektene faller bort,må det kompenseres for dette. Dette punktet er ikke Scanergy villig til å innfri. Et forslag om å fjerne anledningen til å skattlegge vindkraftverk ligger hos regjeringen. Mulighet for 0% skatt og 100 % ulemper. Fra 2020 kan vi være del av en storkommune med 46000 innbyggere og budsjett på over 2000 millioner. Bidrag eller ikke bidrag fra vindmøller i Marker blir ikke kritisk for en slik kommune. En ny større kommune kan også velge å ikke skrive ut skatt på verker og bruk.
Anmodningen om å trekke klagen inneholder vage og uforpliktende løfter. 
Synkronisert rotorbevegelse: Scanergy skal undersøke muligheten. Teknologien finnes, vil de forplikte seg til å bruke penger på dette?
Sensorstyrte signallys for å slippe blinkende lys døgnet rundt: De vil søke om tillatelse. Vil de forplikte seg til å bruke penger på et dyrere system? Hva med signallys i Hån?
Bidra til finansieringen av besøkssenter. Ikke noe beløp er nevnt. Etter at ordføreren har spurt i brev kommer samme svaret tilbake. De vil bidra. 
Rådmannen prøver å skremme med at det kan bli vindkraft i Hån om det blir nei i Marker. Da får vi ulemper og ikke inntekter. Den risikoen kan vi se bort fra. Vindkraft i Hån er avhengig av at det blir gitt konsesjon i Marker. Svaret fra Scanergy til ordføreren viser også dette. “Ordfører i Årjäng har overfor oss gitt klart uttrykk for at de støtter prosjektet på norsk og svensk side dersom det blir gitt endelig konsesjon på norsk side.”
Her burde det være nok å ta tak i. Hvorfor velger formannskapet den fullstendige tausheten?

Motvindkraft Marker
Knut Wangberg

Har rådmannen gjort en forsvarlig utredning i vindkraftsaken?

I kommunelovens kap.4 §23 pkt.2 står det: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.
Motvindkraft Marker mener at det her ikke forligger en forsvarlig utredning. Vi vil peke på noen punkter.

• Scanergy bruker ord som vil søke, vil redusere, vil undersøke og vil bidra. Motvindkraft Marker ser ikke på brevet fra Scanergy som et juridisk bindende dokument med slike formuleringer. Trekkes klagen og OED gir konsesjon så er det konsesjonsvilkårene som gjelder og da er ikke vage formuleringer noe verdt. En naturlig konsekvens av at det ikke er juridisk bindende hadde vært å peke på at her bør kommunen forhandle og sikre seg juridisk før man trekker en klage. Vi kan ikke se at det er forsvarlig utredning å lage en innstilling der rådmannen ber kommunen trekke en klage uten å ha sikret seg juridisk på punkter som er vesentlige for Marker kommune.

• Kommunens økonomi. Først og fremst er tidsperspektivet utelatt. Snakker vi om eventuell eiendomsskatt i 2017, 2018, 2019, 2020? Rådmannen nevner retaksering etter 10 år, men “glemmer” å nevne at da har normalt taksten sunket betydelig. I Finansdepartementet er det til behandling et forslag om å fjerne eiendomsskatt på vindkraft. Eventuelle nye regler kan tre i kraft fra 2017. Ved å trekke en klage før et stortingsvedtak, kan Marker kommune risikere å sitte med alle ulempene fra vindkraft og ingen skatteinntekter. Blir Marker kommune del av en storkommune fra 1/1 2020? Det vet vi om noen måneder. En eventuell eiendomsskatt fra vindkraftverk i Marker vil ikke ha noen avgjørende betydning på totaløkonomien i en kommune med 46000 innbyggere og et totalbudsjett på godt over 2000 millioner kr.

• En overdrevet vektlegging av økonomiske ringvirkninger. Jeg kan henvise til tidligere avisinnlegg. Rådmannen viser til betydelig omsetningsøkning og store ringvirkninger og han bruker utbygging av E 18 som eksempel. Vi kan ikke se at det finnes noe dokumentasjon på en slik påstand. Vi kan også minne om kommunestyrets klagevedtak: “Videre er nytten for kommunen ved antatte årsverk under byggefasen og arbeidsplasser under driftsfasen gitt overdreven vekt på nyttesiden.”

Forøvrig kan vi jo håpe at det var en glipp av formannskapet at de enstemmig vedtok rådmannens innstilling og at de egentlig mente å sende den videre til kommunestyret uten innstilling.

Motvindkraft Marker
Knut Wangberg

Vindkraft på kjølen: Scanergy-planene ikke utredet

Kommentar av Interessegruppa Mer Vilmark Nå v/Bård E. Andersen

Støyberegninger, skyggekastomfang, synlighetskart og visualiseringer i E.ONs Konsekvensutredning er basert på Vestas V112-turbiner på 3 MW og totalhøyde 175m (119m tårn + 56m rotorblad). Disse ligger til grunn for Markers høringsuttalelse og klage.

Scanergy sier de vil bruke mer effektive turbiner, det betyr større turbiner. Hvis de benytter Vestas V126-turbiner på 3,5 MW, vil turbintårn som gir en totalhøyde på 200m, være sannsynlig. Større rotordiameter og større totalhøyder vil gi mer støy som sprer seg lengre. Med Scanergy som utbygger blir også selskapets Hån-anlegg realisert. Da kommer det ytterligere 7 turbiner helt inntil Joarknatten-anlegget. Hån Vindpark er konsesjonssøkt for turbiner med totalhøyde inntil 200m. Gjennomsnittshøyden over havet – og dermed synlighet, er høyere for Hån-turbinpunktene enn for de norske turbinpunktene.

Scanergys konsesjonssøknad for Hån Vindpark ligger i bero til Årjängs kommun tar standpunkt. Opprettholder Marker sin klage, så vil neppe Årjängs kommun tillstyrke Scanergys Tillståndsansökan for Hån Vindpark. Da blir det ingen konsesjon til Hån Vindpark. Årjängs kommun og Värmlands Län har i sine Vindbruksplaner vedtatt at västra Värmland skal være vindkraftfritt.

Hvis noen er i tvil om at Scanergy vil bygge høyest mulige turbiner, så er selskapets pressemelding for sin seneste konsesjon (sept. 2014) for anlegget Ränsliden Vindpark veldig opplysende, – adm. dir. Pedersen sier:

Siste generasjons vindturbiner er både større og mer kapasitetsfull. Flere leverandører kan nå tilby høyere tårn og større rotordiameter. Prosjektet har fått konsesjon til å bygge med en total høyde på inntil 200 meter.
-Vi regner med å utnytte konsesjonen i høyden, så vi skal ikke se bort i fra at vi kommer nær 200 meter opp til toppen av rotorspissen, sier Pedersen

I den siste konsesjonssøknaden Scanergy har levert (des. 2015), for Duvhällen Vindpark, ber selskapet om å få bygge 210m-turbiner.

Norske vindkraftkonsesjoner (som de til Marker.anleggene) setter ingen grense for turbinhøyder, kun en maksgrense for installert effekt i anlegget.

Scanergys endrede utbyggingsplaner for Joarknatten, Høgås og Hån er ikke utredet blant annet mht. støy og synlighet. Kommunestyret mangler 
beslutningsgrunnlag.

Mvh
Interessegruppa Mer Villmark Nå
Bård E. Andersen

Vindmøller og verdier

Formannskapet i Marker kommune har talt: man er ikke lenger enig med seg selv. Vedtaket om å si nei til vindmøller i Marker, bekreftet to ganger i kommunestyret og understreket på nytt av sentrale politikere før valget i høst, betyr ikke noe. Det er så man må gni seg i øynene. Hva er det som skjer? Hvordan kan det være mulig? Og enda rarere: I formannskapet var det ingen som tok ordet. Stilltiende fulgte man rådmannens innstilling, uten debatt. 
Mitt spørsmål er: Er dette godt politisk håndverk?

Er det gjennomtenkt? Var det ingen som så betenkeligheter ved å gjøre kuvending i den viktigste saken i kommunens politiske historie?

Det som har skjedd, er at Scanergy kom med et typisk lokketilbud til kommunen for å få omgjort et demokratisk fattet vedtak. Selskapet tilbød seg å skjære ned på antall vindmøller. Dermed skulle en ny situasjon ha oppstått, og politikerne skulle kunne revurdere tidligere standpunkter. 
Men er situasjonen ny? Det viktigste ankepunktet mot vindmøllene i de opprinnelige planene var at landskapsbildet endres og at uberørt natur blir omgjort til et industriområde. Det er ganske drastiske konsekvenser. Men dette vil fortsatt være tilfelle med de nye planene. Det visuelle inntrykket blir ikke mye endret med de nye løftene, og i tillegg får vi «gleden» av kraftverkene like på den andre siden av grensen. Raseringen av naturen kommer like fullt.

Det snakkes mye om penger. Lønnsomheten i vindmølleprosjektet på kort og lang sikt kan det sies mye om, men la nå det ligge i denne omgang. Det som imidlertid ikke må glemmes, er at det fins andre verdier. De er ikke så lett målbare, men de er der, det trenger ingen å tvile på. Haldenvassdraget og de omkransende åsene, det er vårt offentlige rom. Det er her vi lever. Det er dette vi er glad i, det er denne naturen vi vil bevare.

Jeg er nettopp kommet hjem fra en tur i USA. I Miami lærte jeg forskjellen på høyhus og skyskraper. Da måtte jeg sende noen vemodige tanker hjemover: vindmøllenes høyde plasserer dem godt inn i kategorien skyskrapere. Plassert på de høyeste åsryggene.

Mitt råd til politikerne er: bruk tid på denne viktige saken. Utsett avgjørelsen til absolutt all tilgjengelig kunnskap er innhentet. La debatten utvikle seg, og lytt til hva folk mener. Tenk langsiktig, og ikke legg all vekt på kortsiktig økonomisk vinning, hvis den i det hele tatt finnes.

Vidar Kjærheim

Hvilken risiko tar politikerne i Marker når de mangler avtaler og garantier?

Motvindkraft Marker vil at kommunestyret skal opprettholde sin klage. Men vi vil påpeke at kommunen kan komme i en svært uheldig situasjon dersom det ikke inngås avtaler og en så trekker klagen.
Vet virkelig politikerne i Marker hva de gjør dersom de følger formannskapets vedtak betingelsesløst? Marker kommune har ingen forpliktende avtale med Scanergy, i hvert fall ikke som har kommet fram offentlig.

I rådmannens innstilling kommer det fram at eiendomsskatt på vindkraft er avgjørende for kommunens økonomiske situasjon. Marker kommunestyre sa i sitt vedtak at dersom det blir gitt konsesjon må det foreligge økonomiske garantier for kompensasjon av bortfalt eiendomsskatt. Scanergy vil ikke gi en slik garanti. Et forslag om fjerning av eiendomsskatt ligger til behandling i finansdepartementet. Utsett behandlingen av saken til Stortinget har sagt sitt, ellers kan man risikere full vindkraftutbygging og ingen eiendomsskatt til Marker kommune.
Scanergy vil redusere antallet turbiner til omkring 15. Dette er også et punkt som bør inn i en avtale. Hvis ikke er det NVEs konsesjonsvedtak på 90 MW installert effektsom gjelder. Den sier ingenting om antall turbiner og totalhøyde.
Marker kommunestyre krevde flere andre punkter oppfylt dersom det skulle gis konsesjon.
Synkronisert rotasjon Scanergy vil undersøke muligheten
Sensorstyrte hinderlys Scanergy vil søke om tillatelse
Jordkabel fra anlegg til Sletta Scanergy vil søke om endret konsesjon
I tillegg har det dukket opp et tilbud der utbygger vil bidra til et besøkssenter. Ingen tall er nevnt.
Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens innstilling som innebærer at disse vage uttalelsene er tilstrekkelig til at de er sikre på at Markers krav blir gjennomført. Er denne saken godt nok utredet? 
To andre kommuner har vært i en noenlunde tilsvarende situasjon som Marker der utbygger ber kommunen trekke klagen. Den ene kommunen vurderte det slik at etter informasjon og utbyggers holdning til krav var det ikke grunnlag for å gå i forhandlinger. De opprettholdt sitt vedtak. Den andre kommunen endret sitt vedtak, men hadde på forhånd inngått en forpliktende avtale med utbygger. 
Det er en helt annen situasjonen enn den politikerne i Marker er i ferd med å vikle seg inn i. Utsett saken, politikerne kan ikke ta lettvint på en så viktig sak. Få på plass en avtale i forkant, dere kan ikke ha reelle forhandlinger i ettertid.

Motvindkraft Marker
Knut Wangberg

En kjærkommen mulighet, men er den realistisk?

Fra Smaalenenes avis 3. mars 2016: Petter Asbjørn Aarnæs skriver i avisa mandag at Scanergy skriftlig har imøtekommet forholdene kommunestyret fremmet i sin klage til OED. Scanergy har brukt ord som vil søke, vil undersøke, vil redusere og kan bidra. Hvis han mener at dette er juridisk holdbart så er vi helt uenig. I motsetning til ham, mener vi at formannskapet ikke er ansvarsfulle når de vil trekke en klage uten en bindende avtale.

At kommunen har økonomiske problem ser vi også. Men de må løses nå! En eventuell eiendomsskatt kommer først om flere år. Å kalkulere inn eiendomsskatt kan jo være risikofylt siden det for tiden ligger inne et forslag i finansdepartementet om å fjerne denne skatten. Man kan gjerne ha meninger om hva Stortinget eventuelt vil vedta, men det er vel mer ansvarsfullt å avvente stortingsvedtaket. Om noen måneder vet vi om vi er i K6 fra 1/1 2020. En eventuell eiendomsskatt som etter 10 år blir betydelig redusert blir ikke avgjørende for økonomien i en storkommune.
Du nevner en milliardinvestering og det er riktig, men ca 75% går til vindturbinene. Scanergy opererer med 300 millioner til veier, fundamenter, kraftnett, fibernett og koblingsstasjoner. Neppe noen av de 3 siste punktene går til det lokale næringslivet. Fra konsekvensutredningen (KU) som E.ON utførte:
• ”Det må antas at det meste av arbeidskraften vil være direkte knyttet til hovedleverandøren, som benytter egne folk.” KU (s. 188)
• ”Lokalt og regionalt er det naturlig å forvente at en betydelig del av verdiskapningen vil foregå i Sverige.” KU (S. 188)
Det siste punktet vil naturlig forsterkes med anlegget i Hån.
KU opererer med en lokal verdiskapning (Marker, Årjäng og Eidsberg) i anleggsperioden på 16-48 millioner over 2 år. Per år snakker vi da om 8-24 millioner. 
Når det gjelder drift sier rådmannen det slik:" Driftsorganisasjonen vil kanskje ikke bety så mye når det gjelder arbeidsplasser". 
Noen småarbeidsplasser vil det bli, men det kan like gjerne være en bosatt i Töcksfors som får jobben med snøbrøyting og veivedlikehold på de 3 anleggene.
Kan vi miste skatteinntekter?
Haldenkanalens unike natur, en av Østfolds vakreste bygder er ord fra utlysing av rådmannsstilling i Marker. Det har vi nå.
Kan det være at noen velger bort Marker som bokommune dersom horisonten fylles av 21 vindturbiner 200 meter høye eller mer?
Vil boligpriser stige eller synke med en slik utsikt fra store deler av kommunen?
Tenk dere nøye om politikere!

Motvindkraft Marker, Knut Wangberg

Vindkraft i Marker - løfter i valgkampen - kan vi stole på politikerne?

Innlegg i Smaalenenes avis februar 2016

Marker Venstre tok opp vindkraftsaken i valgkampen 2015 i et leserinnlegg i i Smaalenenes Avis 7.september. Der sier de følgende: “Spesielt virker det som om Arbeiderpartiet, med ordføreren i spissen, er i ferd med å snu.”
Ordføreren i svar til Marker V onsdag 9.september: “Ordføreren i Marker og Marker Arbeiderparti har ikke tenkt å løfte saken om vindmøller på nytt. Kommunestyrets vedtak mot utbygging ligger hos Olje og Energidepartementet, OED, og det er de som må svare ja eller nei på om det blir vindmøller i Marker. Markers politikere har sagt sitt. Jeg liker dårlig av Venstre sprer usannheter til Markers befolkning om at Marker Ap vil trekke anken eller løfte saken på nytt etter valget. Jeg anser herved at denne saken er ute av verden og forventer at Venstre fra nå av stopper med disse spekulasjonene som det ikke er hold i.”
På folkemøtet til NRK 11.september ble det fra Motvindkraft Marker referert til dette innlegget og spurt om hva de andre partiene mente.
Kenneth Sirevåg:" Jeg vil snakke for Marker Høyre i hvert fall. Og vi har vedtak på nei i den saken som ligger inne hos OED, og det forholder vi oss til."
Finn Labråten Krf:" Så saken er at Krf står for et nei, og vi står fortsatt for et nei, vi skal ikke ha noen sak. Men hvis OED sier ja, hva gjør vi da?"
Harald Forberg: “Fremskrittspartiet i Marker gikk imot vindmøller i Marker kommune, og det er vi fortsatt.”
Glenn Bjerke, V:" Nei, vi kommer til å kjempe med nebb og klør på det"
5 partier sier klart og tydelig og uten forbehold at det ikke er aktuelt å løfte saken på nytt, saken ligger hosOED og det forholder de seg til. Dette har også velgerne forholdt seg til og ikke latt vindkraftsaken være avgjørende for partivalget. 
I januar sender Scanergy en anmodning til Marker kommune om å trekke klagen. Rådmannen innstiller til formannskapet på å trekke klagen. Velger politikerne å løfte saken på nytt til tross for det de sa i valgkampen? 
Motvindkraft Marker vil be politikerne stå ved sine to tidligere vedtak i kommunestyret og det de sa i valgkampen! Si nei til Scanergys anmodning i formannskapet og la OED ta avgjørelsen som dere tidligere har sagt!

Motvindkraft Marker
Knut Wangberg

Si nei til Scanergys anmodning om å trekke vindkraftklage!

Innlegg i Smaalenenes avis februar 2016:

Scanergy har sendt en meget spesiell anmodning om å trekke Marker kommunes klage på vindkraftutbygging i Marker. Kommunestyret har sagt nei til konsesjon og har påklagd NVEs vedtak om å gi konsesjon til OED. 5 av 6 politiske partier sa i valgkampen at kommunestyrets vedtak mot utbygging ligger hos Olje og Energidepartementet, OED, og det er de som må svare ja eller nei på om det blir vindmøller i Marker. Markers politikere har sagt sitt.
Motvindkraft Marker regner med at politikerne avviser anmodningen allerede i formannskapsmøtet.
Marker kommunestyre fattet 21.mai 2013 følgende vedtak: “Etter en samlet vurdering tilrår Marker kommune at det ikke gis konsesjon for ovennevnte vindkraftverk/nettilknytning i Marker kommune.” 
I tillegg er det i vedtaket med noen punkter som kommunen ønsker innfridd dersom det allikevel skulle gis konsesjon.
NVE ga konsesjon etter en samlet vurdering og Marker kommune påklaget dette vedtaket i kommunestyremøte 11.februar 2014. Saken gikk innom NVE som opprettholdt sitt vedtak før saken ble oversendt OED. OED har nå klagesaken til behandling og vil si ja eller nei til vindkraft i Marker. I valgkampen ble det stilt spørsmål om det kunne bli aktuelt å trekke en klage. 5 partier svarte i avisinnlegg og på NRK-møtet at det er ikke aktuelt. Motvindkraft Marker forventer at politikerne står ved det de har uttalt. 
Scanergy vet at OED legger vekt på Marker kommunes vedtak. Ved å få kommunen til å trekke klagen øker sjansen for et ja til vindkraftverk. I brevet forsøker de å spille på noen av de punktene som kommunen ønsker innfridd dersom det skulle gis konsesjon for derigjennom å få det til å se ut som om kommunen ikke lenger er i mot vindkraft. Men vedtaket i kommunestyret er at Marker kommune ikke tilrår en konsesjon. 
I brevet fra Scanergy kan vi lese:
“Scanergy har gjennom flere år arbeidet tett med kommunale ønsker og krav. Vi ser det som helt naturlig at kommunen har meninger om våre prosjekter, og som vi må ta hensyn til. Det er også vårt ønske at Joarknatten, Høgås og Hån blir realisert i tråd med forventninger fra lokale myndigheter.”
Marker kommune har gjennom sine vedtak en mening om prosjektet og det tar Scanergy ikke hensyn til. De prøver tvert i mot på å få Marker kommune til å gjøre om på sine tidligere vedtak.

Motvindkraft Marker
Knut Wangberg

Hva skjer med landskapet og skogene våre når vindkraftutbygging trenger seg på? Når energikonsern ser store penger i små kommuner? Nå er Marker kommune sterkt i faresonen, i tillegg til Hedmarks-kommunene Nord-Odal, Trysil, Åmot og Våler. For alle gjelder det at landskap forandres til industriområder.

– Tilsynelatende har norsk natur sterkt vern i Naturmangfoldloven og Grunnloven, men praksisen tyder på at det ikke er tilfelle når massive naturødeleggelser kan finne sted med loven i hånd. (Martin Eggen i Magasinet Kulturverk, mai 2014).

– Naturmangfoldloven dekker bare en liten bit av de tjenestene naturen gir oss. Den dekker ikke de tjenestene naturen gir mennesket direkte: estetikk, stemninger, følelser, identitet, tilhørighet, historikk og naturfellesskap. Ei heller naturens egenverdi.   Jørgen Kvernhaugen Norum sier også noe viktig: Vedtaket om å bygge vindkraftverk indikerer at enkelte er blinde for at naturen i seg selv skaper energi. Ikke energi som kan føre ut på strømnett, men energi til kropp og sjel gjennom ekte naturopplevelser.

Marker har Haldenvassdraget og skogen som sitt særpreg, som igjen gir energi og glede i form av friluftsliv for unge og eldre. Og opplevelser av rekreasjon og stillhet. Men her, som ellers, ser vi at der det lokkes med penger, må naturen vike og landskap forandres. Nå er Ørje i ferd med å bli omringet av vindturbiner. Virkningen på landskapsbildet blir enorm.

Dette er intet mindre enn bevisst og villet hærverk. Og aller verst: Totalt unødvendig! Vi redder ikke verdens klima ved å ødelegge egen natur. Noen snakker om Norge som grønt batteri for Europa. Det batteriet må i så fall bygges på vår nasjonale skatt – den unike norske naturen. Men da må noen ta vare på den. NVE og OED vil ikke. Miljømyndighetene makter det ikke. Dagens lovverk er utilstrekkelig til å forhindre stadig nye inngrep, og jeg ser heller ingen politisk vilje til nytenking. Og det er en fare for at lokaldemokratiet i dag fungerer mer som en trussel enn som et vern for kommunenes eget landskap. Et landskap som i utgangspunktet skal være et fellesgode for alle innbyggerne.

Skal vi bare se på at naturen mister alt vern, eller skal vi gjøre noe med det?

Karin Leonhardsen i Smaalenene 26. februar 2016.

Det sier litt om holdninger i bransjen når så mange er villig til å skvise ut ekstra kroner på ulovlig vis, selv når det slår nådeløst ut for naturverdiene de er pålagt å ta hensyn til, skriver artikkelforfatterne.

I et innlegg i Fædrelandsvennen illustrerer Rein Husebø, Knut Olav Tveit og Rune Skjevdal fra småkraftbransjen hvordan man skal unngå debatt om fakta når fakta blir i overkant ubehagelige: Mistenkeliggjør budbringeren, kjør debatt mot konstruerte argumenter, og snakk ellers om noe annet.

Vi må tilbake til kilder og fakta for å få debatten til å handle om det den handler om: Småkraftbransjens dramatiske underrapportering av utsatt naturmangfold.

            NVEs etterkontroll viste at i 14 av 20 tilfeller inneholdt søkernes miljørapporter svært mangelfulle registreringer. Og siden bransjens folk nødig vil snakke om det, må vi få lov til å gjenta: Funn av «prioriterte naturtyper» økte fra 30 til 58 da nye befaringer ble gjort. Rødlistede mose- og lavarter ble mer enn firedoblet, kategorien «svært viktige lokaliteter» økte fra én til 14! Rødlistefunn totalt økte fra 13 til 166 … Det nytter bare ikke å bortforklare slike mengder med dokumenterte funn med upålitelige rapportforfatterne. Det samme gjelder selvsagt for rapportens påpeking av misvisende metodikk: Der seriøse fagfolk hadde saumfart terrenget på målrettet jakt etter rødlistearter, har utbyggernes konsulenter tatt stikkprøver av likt og ulikt for å se hva som dukket opp inn i mellom. På liknende vis har de «nullet ut» innslag av viktige naturtyper ved å slå dem sammen med tilliggende uviktige områder, og sett dem under ett. Husebø, Tveit og Skjevdal skriver: «Vi lever godt med de krav NVE stiller til biologiske undersøkelser, og følger dem lojalt og etter beste evne». At dere lever godt med dem, er åpenbart. Men hvis det er slik at ansvaret for at NVEs krav ikke følges ligger hos konsulentene dere velger å bruke, hvor er viljen til å ta et oppgjør med dem som ikke leverer?

            De tre tillegger oss også følgende resonnement: «Fordi vi har nytte av en rapport vi betaler for, blir både utbygger og ekspert automatisk en skurk.» Herfra følger vidløftige resonnementer om alt som da må være korrupt i kongeriket. Igjen - tilbake til saken:

            Naturvernforbundet «spekulerer» ikke i bransjens motiver for å holde seg med konsulentfirmaer som leverer mangelfulle rapporter. Naturvernforbundet fastslår derimot at kraftutbyggernes mulighet til konsesjon minker dess mer truet natur som blir påvist, og at utbygger derfor har egeninteresse i at det registreres så lite som mulig. Dette i seg selv gjør ingen til «skurk». Men når omfanget av underrapportering sprenger alle grenser for det som kan forklares med tilfeldigheter, må bransjen også innse at det er sannsynlig at en rekke aktører – enda en gang – utnyttet alvorlige svakheter i systemet.

            Allerede i 2010 avslørte NVErapporter at fire av fem småkraftutbyggere brøt konsesjonsbestemmelsene når de så en mulighet. I ett fylke gjaldt det seks av seks undersøkte anlegg. I tillit til at praksis med null inspeksjon av ferdigstilte anlegg ville fortsette, hadde de f eks installert ulovlige innretninger som sørget for å strupe minstevannføringen til fordel for høyere produksjon. Det sier litt om holdninger i bransjen når så mange er villig til å skvise ut ekstra kroner på ulovlig vis, selv når det slår nådeløst ut for naturverdiene de er pålagt å ta hensyn til. På samme måte som den gangen, må den nye rapporten føre til at systemet «tettes». Hvordan det skal gjøres på en måte som reduserer sjansen for misbruk, er en debatt vi synes småkraftbransjen bør bidra til.

Lars Haltbrekken og Christian Børs Lind, Naturvernforbundet

Fædrelandsvennen: 03.02.16.

Småkraftbransjen gikk rett i skyttergravene da Naturvernforbundet kritiserte bransjen for å underrapportere naturverdier i stor stil. I La Naturen Leve (LNL) ser vi også lignende tendenser til underrapportering når det gjelder utredninger for vindkraft.

I Fædrelandsvennen 21. januar går Småkraftforeininga sammen med NGK til angrep på Naturvernforbundet for det de kaller «uredeligheter» i forbindelse med Forbundets kritikk av kvaliteten på utredninger om natur og biologisk mangfold for småkraft.

            Utgangspunktet for småkraftaktørenes angrep er at Naturvernforbundet viste til en rapport bestilt av NVE som påviser grove avvik i 14 av 20 utvalgte utredninger av småkraftverk. Naturvernforbundet forklarte disse manglene med at utbyggerne utnyttet systemet.

            Tiltakshaveres målsetning er primært å oppnå konsesjon. Det gjelder både for vind- og vannkraft. Mulighetene for konsesjon, reduseres imidlertid med, eksempelvis, antall rødliste-arter og «svært viktige lokaliteter» som påvises. Det ligger også i kortene at grundige undersøkelser koster mer enn kjappe, og overfladiske. Sistnevnte har også har den fordel at muligheten for å oppnå konsesjon øker.

            Et eksempel fra vindkraftindustrien: For Mosjøen vindkraftverk i Vefsn utarbeidet konsulentselskapet Rambøll AS en risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) for forurensning til vannkilde. 24 mulige, uønskede hendelser i forbindelse med utbygging og drift av vindkraftverket ble identifisert. To mulige hendelser ble vurdert som kritiske for vannforsyningen, mens åtte kunne være kritiske.

            Dette likte nok ikke utbygger, og en ny ROS-analyse ble bestilt fra konsulentselskapet Multiconsult. Den vurderte alle de 24 hendelsene som uproblematiske. Saken illustrerer godt hvor forskjellig to konsulentselskap kan vurdere et prosjekt. Bør vi akseptere slikt uten å stille spørsmål om det er bestillingsverk?

            Ingenting tilsier at NVE har en annen praksis for å vurdere konsesjoner for vindkraft enn for småkraft. I rapporten «VINDKRAFT: Håndteringen av miljøhensyn i konsesjonsordningen» kommer Miljødirektoratet med kraftig kritikk av NVE: «Det er svært mangelfullt dokumentert hvordan miljøhensyn faktisk er vektlagt i NVEs prioriteringsrunder», og «..stort sprik i omfang av feltarbeid» skriver de blant annet.

            Man kan selvfølgelig kritisere konsulentene for mangelfullt arbeid, men skal vi løse dette problemet må vi ta grep for å fjerne årsaken. Den ligger ikke alltid hos den individuelle konsulenten som i de fleste tilfeller vil ønske å utføre kvalitetsarbeid. Vi mener hovedårsaken er at det, grunnet manglende kontroll, over tid har utviklet seg en ukultur i kraftbransjen; Utbyggerne utnytter systemets mangler til å presse arbeidstrengende konsulenter til å ta oppdrag hvor det ikke stilles tid og økonomiske ressurser til rådighet for å gjøre tilstrekkelige undersøkelser. Tendensiøs påvirkning av resultatene fra utbyggers side er også en viktig faktor, og vi ser tegn til at enkelte større konsulentselskaper gjør seg til medløpere i slike saker. I Aftenposten Innsikt, jan 2015, beskrives en rekke forhold hvor industri og myndigheter påvirker forskningen, og dermed ødelegger dens integritet.

            Løsningen på denne ukulturen må bli at myndighetene utarbeider detaljerte håndbøker og klare kompetansekrav til hvordan kartlegging for ulike tema skal gjennomføres. Det må videre utføres mye hyppigere kontroller, fortrinnsvis av Miljødirektoratet. Funn av grove mangler i utredninger må få varige konsekvenser for den gitte utbyggers mulighet til å få konsesjon.

Sveinulf Vågene, La Naturen Leve

Fædrelandsvennen: 03.02.16.

NINA tar feil hvis de tror vindkraftutbygging i Norge er klimavennlig, og bare vil ha begrensede virkninger på naturen, mener artikkelforfatteren Vidar Lindefjeld, rådgiver i La Naturen Leve.

TU: 04.02.16.