Raumnes: Dette vitner om dårlig naboskap
Etter løfte om skistadion og lokale arbeidsplasser gikk Nord-Odal fra nei til ja til vindmøller på grensa til Nes. Dette skaper reaksjoner fra Ap-politikerne i Skogbygda.
Raumnes: 30.01.16.
Etter løfte om skistadion og lokale arbeidsplasser gikk Nord-Odal fra nei til ja til vindmøller på grensa til Nes. Dette skaper reaksjoner fra Ap-politikerne i Skogbygda.
Raumnes: 30.01.16.
Kommunestyret i Nord-Odal har vedtatt å gjenoppta vindkraftsaken, i kommunestyremøte tirsdag 26. januar. Det tyske milliardkonsernet E.ON «har gitt nytt bud», taktisk nok i siste time. Et nytt kommunestyre, med til dels nye representanter, må skaffe seg oversikt over et svært sakskompleks og fatte et historisk viktig vedtak under enormt tidspress.
Seinhøstes i fjor dukket et rundskriv opp i postkassene våre, undertegnet «Grunneierne i samrådsgruppen på Songkjølen og Engerfjellet». Nord-Odals befolkning anbefales her varmt å ta imot E.ON s tilbud, nå med en rekke nye tilbud, to år etter avslutning av lokal debatt. Vi kommenterer litt av skrivet:
Mye støy? Grunneierne på- står det har vært så om saken. Vi, nettverket La Skogen Leve, aksepterer ikke å bli beskyldt for støy. Vi har, etter beste evne, ervervet oss mest mulig kunnskaper om vindkraft, spesielt i landbasert sådan. Vi har prøvd å spre kunnskapene våre på saklig måte, via ulike kanaler. Vi har ikke skjelt ut noen, ikke bedrevet anonym skittkasting. Vi har offentlig tatt sterk avstand fra ett enslig tilfelle av trusler anonymt framsatt mot navngitt lokal politiker på ja-sida. Forsøk på å latterliggjøre oss eller skjelle oss ut, har vi ikke brukt energi på å besvare.
Bagatellisering av naturinngrep: Grunneierskrivet bagatelliserer, nok en gang, naturinngrepene. Påstand: Mindre enn 0.02 prosent av kommunens totale areal blir berørt. Sitat: «Tilnærmet ingenting!» Her gjentas, dessverre, utbyggers bagatelliseringsforsøk fra tidlig i 2012. Vi trodde faktisk denne type debatt var lagt vekk nå. Vår situasjonsoppfatning er i kortversjon slik: Åsene våre mot vest skal etter E.ON-planen kles med 40 (tallet var 47 inntil for kort tid siden) kjempeturbiner, opptil 200 m høye. Det planlegges i overkant av 35 km nyanlagte veier, i til nå tilnærmet urørt natur. Veiene skal tåle trafikk av trailere med over 60 meter lange lass, opp bratte åser, langs og over myrer og koller. Vi får et stort antall brede møteplasser og 40 svære avlastningsplasser osv. Det må bli formidable naturinngrep. I Konsekvensutredningen, side 9, heter det: «Hele området gjø- res om fra et område preget av skog og skogsdrift - til et områ- de for kraftproduksjon.» Vi tilføyer: Fra et område med naturens stillhet og ro og rene linjer – og til et vindkraftområde.
Hele området vil skifte karakter. Det vil miste sin stillhet og ro og sin verdi som tur- og rekreasjonsterreng. Endringene vil gjøre seg sterkt gjeldende både inne i selve terrenget, men også sett fra Storsjøen, fra innfartsveiene, fra mange steder i bygda. Landskapsbildet sett vestover, fra bygdesenteret og fra boligområdene øst for sjøene, vil bli preget av dette. Dette landskapsbildet vestover, over sjøene mot en vakker, ren åsprofil, betyr mye for mange i bygda Nord-Odal. Det handler om identitet.
Nye tilbud fra E.ON: Tilbudet er nevnt ovenfor. De virker for oss nokså løse sett i forhold til dette gigantprosjektet. Vi nøyer oss med et par momenter: Grunneierfond – ca. 200.000 kroner – årlig, til lag og foreninger, og også til skoleklasser. Selvsagt lyder dette positivt for mange, men kommunen kan jo vanskelig gjøre dette til noe avgjørende moment med den usikkerhet som preger hele hovedfinansieringa. Ny skiløype – 8 millioner i støtte til 5 km lang «regional» lysløype. Sitat: «...som et tillegg til løypenettet som fortsatt kommer til å finnes på Songkjølen.» Vår kommentar: Det eksisterende løypenettet kommer til å gå seg fast i brøyting av veier, med monsterturbiner stadig i sikte og varselskilt om iskast. Tanken som har ligget der om å utvide dagens hovedløypenett opp til de høyestliggende myrdragene terrenget vil falle ut. Synd, her er det fineste terrenget og de beste snøforhold på grunn av høyden over havet. Selvsagt kan ei lysløype bli et plaster på såret for skifolket, men uansett: Denne saken gjelder langt mer – ei skiløype kan ikke bli avgjørende.
Infosenter skal utløse turisme til bygda. Lite tyder på at vindkraftanlegg virker som turistmagneter. Studier fra Nord-Sverige tyder på det stikk motsatte, vindkraftanlegg virker negativt på turisme som næring. Erfaring fra Engerdal: Hytteprosjekt ved Kvitvola falt helt sammen så lenge alt tydet på at utsikten ville bli preget av vindkraftturbiner, men er nå i ferd med å ta seg opp igjen da Kvitvola likevel blir spart. Fra nylig avholdt reiselivsmesse har vi fått et meget interessant budskap: Turister søker de verdier vi har rett ut for egen stuedør, nemlig stillhet og ro, dype skoger med flotte sjøer og fiskevann. Disse verdier må vi ta vare på og promotere for alt det er verdt!
To usikkerhetsmomenter ligger fortsatt i utbyggers tilbud, og bør framkalle bekymring hos de som skal gjøre vedtak:
1. Alle kommunens forventede inntekter er fortsatt knyttet til eiendomsskatt. Denne ordningen ble som kjent foreslått fjernet i regjeringserklæringen. Tilbudet inneholder ingen garanti om alternativ inntektskilde.
2. Dagens vindkraftøkonomi er svært anstrengt. Prosjekter trues av konkurs. Skulle konkurs inntreffe innen 12. driftsår, er det ikke avsatt et rødt øre til nedrigging og opprydding. Kommunen risikerer da å sitte igjen med et formidabelt opprydningsansvar til en kostnad på flere ti-talls millioner. I verste fall økonomisk ruin eller at vindturbinene blir stående for all framtid. I vårt naboland Sverige kreves nå f.o.m. 1. driftsår avsatt midler til nedrigging / opprydding p.g.a. den store økonomiske usikkerhet som rå- der i bransjen. Hos oss gjelder dette først etter 12. driftsår.
Stadig flere kvalifiserte aktører i vindkraftdebatten stempler nå landbasert vindkraft som gammeldags. Det pekes på utdatert teknologi, skyhøye kostnader helt avhengige av tilsvarende statlige subsidier, og ineffektivitet i forhold til å utnytte vinden. Og ubotelige naturinngrep. Vinden lar seg ikke styre, den kan ikke magasineres. Andre metoder holdes mer og mer fram som langt mer effektive og framtidsretta: Opprusting av eksisterende vannkraft. Effektivisering og energisparing. Forskning på og utvikling av solenergei, bølgekraftverk, bioenergi, offshorevind med mer.
Analytikerne i bransjen sier: Vi har for tiden et stort energioverskudd som trolig vil vedvare og endog øke i flere år. Det gir lave strømpriser som igjen vil gi nye vindkraftprosjekter dårlig økonomi. Vi har ikke behov for landbasert vindkraft.
Hovedargumentene for La Skogen Leve i tida før kommunestyrets ja i 2013 står minst like faste nå. Vindkraftplanene vil medføre uakseptable store og irreversible naturinngrep. Landskapsbildet mot vest vil påføres ubotelig skade. Det vil være et historisk feilgrep å la dette skje.
Naturen vår – bygdas image, beste merkevare, arvesølvet må tas vare på. Vi har egentlig en sentral og spennende beliggenhet, og tidas raske samfunnsutvikling er på vår side: Bedre infrastruktur gir kortere og lettere vei til arbeidsmarkedet. Stor-Oslo og Romerike har nå en nesten eksplosiv befolkningsvekst. Dette vil åpne store muligheter for den grønne lunga Nord- Odal. Et ettertraktet paradis å bo i, søke rekreasjon i eller etablere næringsutvikling i.
Våre politikere har tidligere gjort to meget viktige vedtak i vindkraftsaken:
1. Kommunestyret sa nei til Songkjølen og Engerfjellet vindkraft i 2013.
2. Kommunestyret sa i 2015 nei til søknad fra E.ON om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel om å igangsette vindkraft på Songkjølen og Engerfjellet.
La oss håpe politikerne våre står trygt og fast på tidligere gode vedtak!
For La Skogen Leve :
Leif Sæther – pensjonist og skogvandrer, Ellen Røhne Amundsen – nabogrunneier, Hjalmar Nergaard og Øivind Strand – Odal Turlag, Karin Leonardsen - Nes Naturvern, Njål Arve Bakketun – jeger/ friluftsmann, Tommy Hjortsberg – hytteeier Bjerten, Egil Ramdal – Høglias venner Eidsvoll, Reidun Arnesen – grunneier, Stig Dæhli – hytteeier Maura, Simen Hansen – grunneier/hytteeier Skogbygda/ Steinsjøen
Glåmdalen: 23.01.16.
I starten da vindkraftspørsmålet kom på banen, var inntekten til kommunen angitt til ca. 150 mill. over ca. 20 år. Nå er det snakk om ca. 10 mill. årlig i 20-25 år. Finnes det en undertegnet avtale med E.ON på dette beløpet?
Finnes det en skriftlig avtale på at de 4-6 ansatte i driftssenteret blir lokale? Er det inngått skriftlige avtaler med lokale personer/bedrifter for de såkalte «lokale tjenester»?
Vindmøllene ble i begynnelsen angitt til å bli ca. 175 meter høye. Senere kanskje 200 meter eller mer, og nå tilbake til «kun» 175 meter. Hva blir den endelige høyden?
Når blir det satt av penger til opprydding?
Oppstillingsplass per turbin oppgis til 1,5-2 mål. Fakta?
Hvor blir innfartsveiene til Songkjølen og Engerfjellet lagt? Dette er viktig for mange av Nord-Odals innbyggere. Ryktene går. Vi ønsker fakta.
Vindmøller kan vi leve med, har noen uttalt. Det er dog ikke helt sikkert at de som får anleggstrafikken over tunet/forbi døren i to år, kan leve med dette.
Offentlig har fordelene økt mens ulempene har tilsynelatende minket. Men en eventuell økt inntekt til kommunen reduserer jo på ingen måte de negative konsekvensene for beboerne.
Å satse på en fast inntekt fra vindkraft blir omtrent som å planlegge nedbetaling av huslån med overtidspenger. Hva skjer med kommunen når vindmøllene slutter å «vifte inn» penger til kommunekassa?
For svært mange, på både ja- og nei-siden, er det viktig å få fakta på bordet.
For øvrig har man lagt merke til at selve klimaspørsmålet nå stort sett ser ut til å være glemt.
Jan Haakonsen
Glåmdalen: 23.01.16.
- Men noe av det verste er jo at denne «konsekvensutredningen» omtrent ikke er verdt papiret den er skrevet på. For den beskriver jo slett ikke hvordan det reelle produktet blir.
Glåmdalen: 18.01.16.
- Venstres leder Trine Skei Grande ber statsminister Erna Solberg rydde opp i uklarhetene etter klimaminister Vidar Helgesens intervju med Aftenposten.
Aftenposten: 18.01.16.