- Grunnen til at vi skal redde klimaet er jo at vi skal ta vare på miljøet og naturen rundt oss, ikke at vi er så fryktelig glad i drivhuseffekten. Ødelegger vi kloden på veien er vi like langt.

Dagbladet: 14.10.15.

Tilsvar til Siri Kalvig - artikkel i DN lørdag 3.oktober 2015.

"Romantiske miljøvernere" sier du. Jeg kan forsikre deg om at her er det ikke mye romantikk.  Her er det fakta. Her er det kunnskap. Og her er det innsikt. Vi bryr oss om landet vårt og naturen her, det burde du også gjøre. 

Du er etablert og respektert og du har masse kunnskap om vær og alt tilhørende. Og det beundrer vi deg for. Samtidig gjør det at de saker du fronter automatisk vil få noe troverdig og skikkelig over seg. Ser folk at du engasjerer deg i noe, så vil folk tro på det. 

Men at du tror på lønnsomheten i vindkraft er vi overhodet ikke enige i.  Prisene faller, regnet øser ned, prosjekt etter prosjekt rammes av dårlig økonomi, bare å se til Sverige. Det var en grunn til at Statkraft i første omgang trakk seg på Fosen. Før de ble innhentet av omskrivninger og lobbyvirksomhet og prestisje.  Vindkraft på land i Norge er blitt ren symbolpolitikk. Regjering og Storting kan peke på turbinene og si, se hva vi har fått til. Som synlige bevis står de der. Fullstendig unødvendige står de der. Det eneste de beviser er at Norge må bygge utenlandskabler og helst anlegge aluminiumsverk på Vestlandet FOR Å FÅ BRUKT OPP ALL STRØMMEN SOM ER TIL OVERS.  Hvordan samsvarer dette med IEA - som sier at energi-økonomisering er veien å gå?  Vi sløser vanvittig - men i stedet for å ta til vettet skal vi altså bygge ut mer for å få brukt mer.

Vi er motstandere av vindkraft på land i Norge, men det betyr ikke at vi ikke har innsikt i det vanskelige temaet vindkraft.  Flytende vindkraft til havs er mye mulig at er noe å satse på. Der kan vi være enige, men når vi kommer på land - så er det ikke like enkelt lenger.  Vi har ingen nasjonal plan for utbygging, og derfor ingen kontroll på om hensynet til naturen blir godt nok ivaretatt. Verdien av naturen og verdien av framtidig turisme er ikke dokumentert.  
På land vil utstrakt utbygging forårsaker enorme ødeleggelser. Vi har da vel nok av naturkatastrofer, flom og ras om vi ikke skal åpne milevis med myrer og slippe ut CO2 og metangass. Myrene holder på fantastiske mengder med vann, og det bør da du vite. Vi er noen mennesker midt oppi dette her også.  Noen som liker å ferdes ute, som faktisk setter veldig stor pris på det. Som gleder oss over landskapet, over stillheten, over horisonter som er uforanderlige.  Vi trenger noe som er uforanderlig i vår verden i dag. Og turister som kommer til Norge, kommer ikke for å se vindkraftverk - det har de mer enn nok av selv - de kommer for å se uberørt norsk natur! 

Er det å ville ta vare på dette, det samme som å være romantiske naturvernere, så ok, men bruk det ikke som skjellsord, tvert imot handler det om å kjenne ansvar - det er mer enn å "tørre å satse" på noe som tar livskvaliteten fra folk.

Karin S N Leonhardsen, Aulie

På trykk i Dagens Næringsliv 08.10.2015 i forkortet utgave.

Grindal spør om følgende: 1. Hvilke personer var til stede på det forberedende møtet dagen før 4. februar 2009 da den hemmelige opsjonen ved salg av Kallerudlia 9 egenhendig ble signert av ordfører Bjørn Iddberg?

I tillegg ber Ketil R. Sveen om svar på følgende: 2. I henhold til den offentlige planprosessen var Eidsivas plasseringsmål for anlegget i 2009 Kallerudlia 16. Eidsivas plasseringsfokus ble endret til Kallerudlia 9 først i desember 2010. Hva var da bakgrunnen for at kommunen inngikk en slik opsjonsavtale for Kallerudlia 9 på et tidspunkt nesten to år før lokaliseringsalternativet ble endret til Kallerudlia 9, og på et tidspunkt hvor det ennå ikke var gitt konsesjon? Kommunens velgere har krav på svar fra ordfører Iddberg på disse spørsmål.

OA: 06.10.15.

UBOTELIGE SKADER. En utbygging i Nord-Odal vil påvirke nabokommunene negativt, skriver de to innsenderne, Egil Ramdal (bildet) fra Eidsvoll og Karin S. N. Leonhardsen fra Nes.

Verken politikere, media eller folk flest synes å forstå rekkevidden av naturinngrepene ved vindkraftutbyg­ging.

Vi i Eidsvoll og Nes har fått det plagsomt nær oss nå. Så nær at vi kan ikke bare sove og late som det ikke vedrører oss. Vi mangler totalt erfaring med å leve med vindturbiner i vårt bomiljø, hyttemiljø el­ler i våre turområder. Da er det lett å tro at det er OK. Men – det er en grunn til at vi ikke ser vindturbiner nær Oslo, i Holmen­kollåsen eller på Tjøme for den del. Enda det blåser friskt der. Utbyggerne våger seg ikke dit.

VÅGER MER HER

I små landkommuner med dårlig økonomi og spredt bebyggelse er det derimot lettere å få innpass. I Nord-Odal er planleggingen av det enorme prosjektet på Songkjølen/Engerfjellet kommet svært langt. Selv om det var nei-flertall i kommunestyret i Nord-Odal og massiv lokal motstand. NVE har gitt konsesjon til konsernet E.on, og saken ligger nå hos olje- og energidepar­tementet (OED) til endelig avklaring. Bare at planene annonseres setter i gang noe i et bygdesamfunn. Vi ser lokalpolitikere som må ta stilling i saker som de kanskje ikke forstår rekkevidden av. Vi ser grunn­eiere som settes under sterkt press, og som etterpå kan angre. Da kommer de ikke ut av garnet. Resultatet blir at det skapes strid, splid og sår.

RINGVIRKNINGER

En utbygging i Nord-Odal vil påvirke na­bokommunene negativt. Nes blir «vert­skommune» for all strømmen fra Song­kjølen, derfor må det bygges nettgate til høyspentlinjen som går gjennom kom­munen, noe som vil berøre viktige gam­melskogområder. Eidsvoll kommune har frarådet planene. Eidsvoll allmenning har sagt nei. Friluftsområdet rundt Øvre Hol­sjø blir rammet. Allmenningen har satset der med anlegg av badeplass, gapahuk og handicapfiskeplass. Åsen mot Nord-Odal er snart eneste nesten uberørte område som Eidsvoll kommune har tilgjengelig, sa tidligere varaordfører her i avisa. For det er veg- og jernbaneutbygging og fly­støy fra Gardermoen som dominerer. For alle kommunene gjelder at felles turområ­der vil påvirkes, blant annet vil ising på turbinene vinterstid føre til at store rekre­asjonsområder må stenges av.

FARMEN

Er det noen som tror at innspillingen av TV-programmet FARMEN ville blitt lagt til traktene ved Gullverket hvis vindkraft­verket var satt i gang, og stillheten der oppe ikke fantes mer?

I flate Danmark kan vi se 50 meter høye vindmøller langs vegene. De har ingenting å gjøre med hvordan det blir seende ut her hos oss – når svært kuperte innlandssko­ger blir dominert av turbiner på 220 me­ters høyde og et nett av veier mellom disse. «Landskapets karakter endres fra å være preget av skog og skogproduksjon til et kraftproduksjons-område med tilhørende veger og nettilknytning». Det står svart på hvitt i E.on’s egen konsekvensutredning.

UBOTELIGE SKADER

Denne endringen vil forårsake ubotelige skader. Dyre- og fuglelivet vil lide, og mil­jøet belastes når myrene åpnes og slipper ut ekstremt mye CO2 og metangass. Ei myr samler opp enorme mengder vann. Der myrene forsvinner kan selv små ned­børsmengder skape flom og ras. Flom og ras kjenner vi dessverre altfor godt til i Norge nå i 2015. Å delta i klimadugnad er bra, ikke ved å ødelegge mer natur, men gjennom energisparing, gjenvinning og økonomisering.

Alle prognoser for befolkningsøkning og fortetning i Oslo og Akershus tilsier at om noen år blir grøntområdene på øvre og nedre Romerike vår «Oslomark». Derfor har vi alle et ansvar for å gjøre hva vi kan for å beholde disse.

NYE KOMMUNESTYRER

Nå er det nye kommunestyrer. Slå ring rundt de politikerne som forstår ver­dien av å bevare natur, landskap og friluftsområder!

Egil Ramdal, Eidsvoll

Karin S N Leonhardsen, Nes

Eidsvoll Ullensaker Blad: 03.10.15.