– Jeg ønsker å være lett tilgjengelig for leserne og håper at de tar kontakt. Det er viktig å vite hva de er opptatt av, sier Kleppe Egge.

OA: 01.10.15.

«Med sin vakre, paa flere steder storartede natur, kan Siredalen ventes at blive turistfelt», skrev Amund Helland i 1903 i verket Norges land og folk.

Karin S N Leonhardsen

Disse heiene har siden den gang gitt enestående opplevelser av friluftsliv, rekreasjon, stillhet og naturopplevelser.

Men nå har OED gitt klarsignal til bygging av Tondstad vindkraftverk i Sirdal. Noe som betyr 150 meter høye turbiner, konstante lysglimt på kvelder og netter, iskast på vinterstid, skyggekast på dagtid og en konstant lydforurensning. Det er nettopp hva de forårsaker – disse turbinene, kraftverk som de er – som ingen ting har å gjøre med de opprinnelige, hollandske vindmøllene. Å kalle planområdene for parker er meningsløst – noe fjernere fra en park enn enorme turbiner på store gruslagte oppstillingsplasser og milevis med brede veier, kommer man ikke.

Konsesjon til Buheii

Nå rammes også Kvinesdal. Nylig kom beskjeden om at NVE har gitt konsesjon til Buheii Vindkraftverk AS. Dermed kan man få to store vindkraftprosjekt som vil påvirke samme naturområder. I tillegg kommer kraftgater. Dagens uberørte landskap vil bli et helt annet. Skal vi bare se på dette?

Hvor er kommunenes egne evner til å ta initiativ for å forvalte naturressursene på en god og mer bærekraftig måte? Er det kapitalkreftene utenfra som skal overta – krefter som tilbyr millioner. Hvor myye av det kan sies å være faktisk dekning av utlegg og ulemper? For å si det på en annen måte – hvor mye kan en kommune ta imot fra en privat utbygger før en grense overskrides – der det ikke lenger heter kompensasjon, men noe helt annet? Og rent etisk – kan en kommune, hvis første plikt er å forvalte og ivareta innbyggernes samlede interesser på kort og lang sikt, selge absolutt ALT for penger, hvis bare betalingen er stor nok?

Glemmer menneskene

Jeg mener at man glemmer menneskene oppi dette, de fastboende, hyttefolk, turister og fjellvandrere. Er kommunestyrenes knappe flertall for utbygging representativt? Er det rett at et lite antall kommunestyremedlemmer, og noen ganske få grunneiere, har så stor makt over så mange andres framtid og livskvalitet? Vindkraftutbygging er en så stor sak for små kommuner at den burde bli forhandlet over to valgperioder. Slik at innbyggerne visste hva politikerne sto for, og kunne velge deretter mens det ennå er tid.

Til kommunestyrene i Sirdal og Kvinesdal – ikke selg heiene! Det vil barna og barnebarna deres takke dere for!

Kilde: Fædrelandsvennen 22.09.15. 

Den 07.09.2015 ga OED endelig konsesjon til Tonstad vindanlegg.

På NVE sine nettsider leser vi at det er gitt konsesjon til 20.5 TWh  ny vindkraft og 15.7 TWh ny vannkraft  i Norge. Det er et uttalt mål om å bygge 13.2 TWh ny fornybar kraft innenfor el-sertifikatavtalen. Ut fra disse tallene ser vi at det er konsesjonsgitt 22 TWh mer enn dette. Kraftanalytiker Olav Botnen spår et kraftoverskudd på 50 TWh i 2030.  Det store antallet konsesjoner bidrar også til at de mest naturødeleggende prosjektene kan bli bygget ut mens bedre prosjekter ikke bygges, og allerede utbygde områder blir stående ubrukte.

Vindkraftverket i Sirdalsheiene skal bygges i området hvor vi finner de tetteste forekomstene av hubro i Agder. Her finner vi den sørligste utbredelsesgrense for flere arter, og samlet sett vurderes dette fjellområdet som et regionalt til nasjonalt viktig viltområde (stor verdi) basert på de observasjonene/ registreringene som er gjort innenfor artsgruppen fugl.

Gjennom en internasjonal avtale (Bern-konvensjonen) har Norge påtatt seg en klar forpliktelse til å ta vare på villreinen. I dag utgjør villreinen i Norge siste rest av denne arten i Europa, og stammen i Setesdals- og Ryfylkeheiene er den sørligste forekomsten. Disse heiområdene utgjør dermed de sørligste fjellområdene i Europa med intakte høyfjellssystemer som inkluderer villrein. I naturbase finner vi at planområdet kommer i konflikt med leveområde for villrein. Leveområdene vil være viktige for å nå forvaltingsmål om økt bestand jf. Naturmangfoldlovens §5.

Innenfor planens influensområde finner vi statlig sikret friluftsområde på Knaben samt vest for Sirdalsvatn i Lund kommune. Planområdet er klassifisert som regionalt svært viktig friluftsområde. Disse sørligste høyfjellsområder i Skandinavia har vært utsatt for tunge og omfattende vannkraftutbygginger. Nå skal siste gjenværende store naturområder med et særpreget viddelandskap og et naturmangfold av meget stor verdi bygges ned. I tillegg ligger disse sørlige heiområdene nær kysten og befolkningstette områder, og utgjør derfor en umistelig fremtidig ressurs for lokalbefolkningen.

Det finnes ingen nasjonal eller regional plan for vindkraft, og vi har ingen mulighet til å sikre at viktige natur- og friluftsområder blir ivaretatt. Det er derfor svært vanskelig å danne seg oversikt over den samlede belastningen inngrepene vil medføre. Eksempelvis brukes det for dette området som argument at villreinen kan bruke områdene lenger mot øst. Der finner vi imidlertid planer for Buheii, Skvenehei og Hovatn. Samtidig sier man at friluftslivet ikke skal utvikles videre i de sentrale villreinområdene. Betyr det at det tradisjonelle friluftslivet er verdiløst og bør avvikles?

I Sirdal kommune ble det et knapt ja i kommunestyret. Den gang ble eiendomskattinntekter i millionklassen tatt som en selvfølge, og politikerne ble tilbudt en gavepakke på titalls millioner rett før avstemmingen. Det ble også lovet arbeidsplasser som det viser seg ikke å være realistisk å forvente i moderne vindkraftanlegg. 8-13 arbeidsplasser ble forventet. Ut fra størrelse på anlegget, og erfaringer fra anlegg i drift i Norge i dag, er det neppe realistisk å forvente mer enn 4-5. Premissene for lokal tilslutning er tvilsomme ikke bare pga. prosessen og gavepakker, men også fordi nabokommunen vil bli vel så negativt berørt. Har ikke blitt hørt i saken. Det er videre ikke tillitsvekkende at et lokalpolitisk ja til utbygging vektlegges så tungt, når man vet hvilke bånd det finnes mellom grunneiere og lokalpolitikere i små distriktskommuner. Det er vanskelig å se for seg at et kommunestyre ville gått inn for planene uten gavepakker, eiendomsskatt og langt lavere antall arbeidsplasser. Alle øvrige høringsinnspill i saken var negative til utbygging hovedsakelig pga. naturmangfold, landskap, friluftsliv og turisme.

Olje- og energidepartementet sa ja til planene, som samlet sett, vil få store negative konsekvenser for distriktet. I vedtaket vises det til at Tonstad vil være viktig for å oppnå nasjonale mål for fornybar satsning? Det er allerede gitt konsesjon til langt høyere produksjon enn målsettingen. Negative konsekvenser nevnt ovenfor er ikke vurdert å veie tungt nok. Er det riktig at politiske mål om en økning av energiproduksjonen i et land som har mer enn nok energi fra før skal gå på bekostning av alle andre demokratisk vedtatte planer og mål for en bærekraftig samfunnsutvikling? Det er ingen tilfeldighet at vindkraftverk planlegges i de mest verdifulle friluftsområder og kloss inntil landskapsvernområder. Det er nemlig her verneverdiene står sterkest, og derfor er grunneierne i disse områdene mest positive til vindkraftutbygging.  Konsesjonen til Tonstad vindpark bekrefter at det er symboler og prestisje, ikke en forsvarlig forvaltning av våre ressurser, som er avgjørende i vindkraftsaker.   

I dag har vi ikke noe forhold til vårt energiforbruk. Vi sløser med energi mer enn noe annet land i verden. Likevel har vi aldri ivret mer og hatt større planer for å ødelegge våre aller mest verdifulle natur- og friluftsområder. Dette bare for å produsere enda mer energi som vil bidra til ytterligere sløsing og enda mindre bevissthet omkring klimaproblematikken. Hvordan kunne Norge ende opp i denne ulykksalige situasjonen der fornybarspekulanter henter ut store subsidier og får fritt spillerom til å plyndre og videreselge Norges økologiske og sosiale verdier uten at vi engang vet om det har noen klimaeffekt eller ikke.

I neste runde venter departementets klagebehandling av Skveneheii i Åseral. NVE har der sagt ja til tross for innsigelser fra kommunen, Fylkesmannen, fylkeskommunen samt flere andre negative høringsparter. Anlegget ligger helt i grensen til landskapsvernområdet Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene, og innenfor leveområde for nasjonalt leveområde for villrein. Bit for bit står hele indre Agders naturområder i fare for å gå tapt med uante konsekvenser for natur og mennesker.  

Det ensidige fokuset på virkningsløse og dyre klimatiltak, som har fått lov til å befeste seg i politiske kretser, medfører at vi for alltid mister de fellesverdier og naturgitte kvaliteter som vår kultur og identitet er tuftet på. I et tempo vi aldri tidligere har sett bygger vi ned de verdier vi vet vi må beskytte for å sikre naturmangfoldet, møte fremtidige klimaendringer og sikre menneskers livskvalitet og muligheter til å oppleve fri natur i sine nærområder.

Vi mener den planløse tildelingen av konsesjon til vindkraftanlegg må stanses. I kommunene, fylkeskommune og hos Fylkesmannen er det bygget opp et betydelig forvaltningsapparat i tillegg til kommunale og regionale verneplaner. Hele dette systemet, som gjelder nærmest uvesentlige tiltak sett i forhold til vindkraft, blir i dag tilsidesatt. Planfestet bærekraftig bruk og vern gjennom alle år blir tilsidesatt. Alle restriksjoner som gjelder for vanlige folk blir fånyttes, når denne type inngrep kan tillates. Nasjonale politiske føringer overstyrer normal saksbehandlingspraksis. De politiske målene har vi vanskelig for å se den faglige begrunnelsen for. 

Geir Ove Olsen, 21.09.15.