- Det er mange som spør seg hvorfor denne galskapen kan gå sin gang. Det må forstås ut fra hvem som tjener og hvem som taper på en utbygging. Mens gevinsten i stor grad blir privatisert, blir de langt høyere kostnadene sosialisert. Økonomiske vinnere er grunneiere, entreprenører og andre utbyggingsinteresser. Lokale næringsinteresser vil tjene på anleggsboomen. Utbyggingskommunene får eiendomsskatt, enn så lenge det varer. Tapet bæres av fellesskapet. Strømkundene må betale for subsidiene over strømregningen. Og kostnadene ved tapt natur og miljø bæres også av den jevne mann og kvinne. Raserte fjellområder og kraftledninger kan heller neppe tjene bygdeturismen og utbyggingskommunene på sikt. Når støvet har lagt seg fra anleggsarbeidet, sitter kommunene igjen med en håndfull arbeidsplasser beskjeftiget med å reparere ledningsnett og havarerte vindturbiner.

Adresseavisa: Kronikk av Anders Skonhoft, 21.09.15.

I Glåmdalen 18. sept, stilte Naturvernforbundet i Hedmark krav om bedre kartlegging av gammelskog og naturmangfold for vindkraftverket i Våler. Det skal de ha stor takk for. Vi på vår side, vil i det følgende belyse manglende kvalitetet o.a. graverende forhold for utredninger, m.m.:

Omfattende og grundige utredninger?

Politikerne, m.fl. beroliges med at utredningene er omfattende og grundige. At de er omfattende, er vel riktig. Saksdokumentene er som regel på 6 – 700 sider, men grundigheten er så som så. Her brukes kopitasten flittig – ikke bare fra utrederne, men også fra NVE.

    Stort sett bruker utrederne 1 – 3 dager i felten for undersøkelser av flora og fauna. Kostnaden er i utgangspunktet satt til maks. NOK 50.000. Resten er skrivebordsbetraktninger med ett mål for øyet: å tilfredsstille gode kunder med å bidra til at konsesjon oppnås. Det sikrer framtidige oppdrag. 

Åpenbare «bestillingsverk» og tilfeldige vurderinger.

For Mosjøen vindkraftverk i Vefsn, utarbeidet konsulentselskapet Rambøll AS risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) for forutrensning til vannkilde. 24 ulike hendelser i forbindelse med anlegg og drift av vindkraftverket, ble identifisert. 2 mulige hendelser ble vurdert som kritiske for vannforsyningen, mens 8 kunne være kritiske.

    I en ny ROS-analyse – bestilt fra konsulentselskapet Multiconsult - ble alle de 24 hendelsene vurdert som uproblematiske. Kan begge ha vært like grundige og objektive?

     For Sjonfjellet vindkraftverk i Rana, meldt av to forsjellige tiltakshavere vurderer utrederen til den ene tiltakshaveren konsekvensen for temaet landskap som liten, mens den andre vurderer den til middels til stor negativ. For fugl vurderer den ene konsekvensen til å være middels negativ, vurderer den andre den til å være middels til stor negativ. Dette er et godt bevis på subjektive – og tilfeldige utredninger. Bør ikke det føre til en mer kritisk vurdering av konsekvensutredningene ?

På Smøla drepes gjennomsnittlig 6 – 7 havørner årlig. I tillegg kolliderer 7 – 8 smølaliryper (stedegen art) årlig, primært med tårnene. Forholdet til havørn ble i sin tid utredet av «statens spesialister». Seniorrådgiver Tormod Schei i Statkraft (som eier og drifter vindkraftverket) uttalte i programmet «Englar med skit på vengane» (Ref.: «Ut i naturen», NRK1 januar 2006 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/193197/) at en visste nok da vindkraftverket ble oppført, men at en i ettertid har høstet nye erfaringer som kan benyttes videre – til hva sa han ingenting om...

      Ane Hansdatter Kismul – som da var generalsekretær i Norsk Vindkraftforening og seinere ble statssekretær i OED – hevdet i det samme programmet at det var vanskelig å forutse at havørn ville kollidere med rotorbladene. Ornitologene forutså det og advarte sterkt, men de ble neglisjert – men fikk rett.

      Av informasjon fra kjentfolk for de forskjellige tema, benyttes stort sett bare den som “tjener saken” – dvs. bidrar til å oppnå konsesjon.  

Samrøre mellom Sweco og tiltakshavere:

Sweco har iflg. sine nettsider www.sweco.no et nært samarbeid med E.on. De tar seg av det meste i prosessen – fra å kartlegge ”mulige egnede områder for vindkraftverk”, opprette konfidensielle avtaler med grunneiere (sjølsagt ekeltvis!), utarbeide meldinger med foreslag til KU-program, lede samrådsmøter, utføre konsekvensutredninger med sine ”vurderinger” og utarbeide konsesjonssøknader. De bistår også ved eventuelle klager og utarbeider detaljplan og MTA-plan.

    Martin Westin er gruppeleder for Vindkraft på Avdeling Teknologi i Sweco. Samtidig er han  prosjektleder for Storehei vindkraftverk i Birkenes. Han var tidligere prosjektleder for vindkraftverkene i Nord-Odal. Nå er han assisterende prosjektleder. (Ref.:https://universumtopp100.no/companies/sweco)

    I tillegg har han som Sweco-ansatt detatt i utarbeidelsen av KU og KS for Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Åmot for Austri Vind.

     Men det stopper ikke der: I 2011 kjøpte Sweco Kilde Akustikk. De har siden stått for støyberegninger og utredninger om støy. Hvor er det blitt av seriøsiteten og objektiviteten da?

Til slutt: Energiloven m/forskrift har redusert Miljøverndepartementet (MD) – nå Klima og miljødeartementet (KMD) – til en tannlaus høringsinstans. Nå ligger all makt på alle områder for vindkraft hos NVE. Men hvilken kunnskap de innehar iht kravene i Miljøinformasjonloven – og hva med oppdatering av denne kunnskapen iht til den samme loven ?

Håvard Melbye

Sakbehandler for vindkraft i Mijøvernforbundet (NMF)

På trykk i Østlendingen 22.09. som "utredninger og vindkraft". Glåmdalen 23.09.15.

- Bygging av vindmølleparker i innlandet i Norge er et feilgrep av flere årsaker.

Torstein Hervland: HA 16.09.15.

I GD den 13. ds. stilte Karin L. Leonhardsen spørsmålet om hvem som tjener på vindkraft. Vi slutter oss til hennes konklusjon mht. Tord Liens begrunnelser for konsesjonen, men vil legge til noen momenter:

75 – 80 % av investeringen går til turbinleverandøren, dvs. ut av landet. Bare en håndfull grunneiere og et fåtall regionale og lokale leverandører kan få kortsiktige inntekter.

    Dagens turbiner er ikke utviklet for tøffe nordiske klimaforhold, og betyr store og kostbare problemer og en levetid på bare 12 – 15 år.

    På Statskrafts Mörttjärnet vindkraftverk er 14 av de 37 ca. 2 år gamle Siemens-turbinene tatt ned for om mulig å få reparert dem.( http://www.op.se/jamtland/bracke/det-kom-som-en-overraskning) Det har medført at Statkraft, iflg. E14, «blåste bort» NOK 1,82 milliarder i fjor. De har også stoppet videreføring av flere planer i Sverige.

     Ser en bort fra investeringsstøtten (som falt bort i 2012), viser ingen norske vindkraftverk til driftsoverskudd. Derimot er flere av tapene på sekssifrede beløp.

Lien vektlegger at Sirdal kommune er positiv til prosjektet, men bakgrunnen for holdningen er ganske «spesiell». Havguls avtale med kommunen omfatter bidrag og støtte på til sammen NOK 25 mill. I tillegg inneholder avtalen garanti for årlig dekning av NOK 12 mill. om eiendomsskatt på verk faller bort. M.a.o «et tilbud som ikke avslås». Slike har vel en egen betegnelse.

Lovligheten er meget tvilsom. En av landets fremste eksperter på forvaltningsjus, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, tviler på at tiltakshavernes kjøp av goodwill på denne måten er lovlig. Han uttaler, sitat: “Mye kan tyde på at vedtaket i Sirdal er ulovlig.” Dette stiller Liens begrunnelse i et merkelig lys.

30 km² av regionens unike landskap og et fjellområde med de best bevarte naturverdiene i regionen vil bli rasert for all overskuelig framtid av 30 km veier og store oppstillingsplasser.

     Sirdalsheiene er regionens viktigste leveområder for hubro som Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta. Det finnes også andre truede fuglearter her, sammen med store bestander av ryper og skogsfugl, som vil kunne kollidere med rotorer, tårn og kraftlinjer.

     Dette er et svært viktig friluftsområde på Sør-Vestlandet med nærhet til store befolkningssentra langs kysten som det heller ikke er tatt hensyn til.

     Liens påstand om god balanse mellom et bidrag til ny fornybar kraftproduksjon og hensynet til

naturmangfoldet blir derfor innholdsløst politikerprat.

Tidligere i år karakteriserte Lien Raskiftet som et «banebrytende prosjekt». Som første vindkraftverk 800 m over havet, i kupert terreng i store myrområder i kaldt klima, medfører det vel riktighet. Men ut fra erfaringene, bl.a. fra Nord-Sverige, vil det heller bli et meningsløst og kostbart forsøksprosjekt.

Stadig justeringer av planer vitner om lite profesjonell planlegging. Transportveier fra kai og adkomstveier for komponenter og utstyr er forandret 3 – 4 ganger.

    På grunneiermøtet 13. august ble det fastslått at sentrale deler av planområdet vil bli avstengt vinterstid, selv om det gjentatte ganger er poengtert at bruken av friluftsområdet ikke skal endres, men være åpent for fri ferdsel som i dag.

     Turbinenes totalhøyde er nå kommet opp i 205 meter, og bryter med forespeilt høyde på 150 meter. Negativ landskapsdominans, som i utgangspunktet er vurdert som stor, vil øke ytterligere. I tillegg vil støy, iskast, refleksblink og skyggekast bli påvirket negativt.

I Europas største planlagte vindkraftverk på land, Markbygden utenfor Piteå i Nord-Sverige med ca. 1.100 turbiner, stoppet utbyggingen helt opp våren 2013. Det manglet SEK 2,7 milliarder til neste byggetrinn med 77 turbiner hvor infrastrukturen var relativt klar.

     VD Annika Helker Lundström i bransorganisasjonen «Svensk vindenergi” uttalte dette om saken, sitat: «Just nu är läget tufft för många i branschen ...”  – så tøft at de første konkursene er et faktum.

    At dette skjer i Sverige – hvor vilkårene for vindkraft hevdes å være mye bedre enn i Norge – burde være enda en oppvekker.

KONKLUSJON: Eidsiva Vannkraft AS/ Austri Vind bør snarest skrinlegge vindkraftplanene og spare et gjeldtynget selskap – som også sliter med sviktende inntekter – for en lånefinansiert feilinvestering på et par milliarder.

Snefrid Reutz-Håkenstad.

Styreleder i «La Raskiftet Leve».

Håvard Melbye

Regionleder Øst i Miljøvernforbundet (NMF), saksbehandler for vindkraft/natur.

Oversendt Gudbrandsdølen Dagningen 17.09.15.

Fusjonen mellom Eidsiva og Elverum Nett hører også med til historien.

- Det er i hovedsak 22,5 millioner kroner etter at Eidsiva kjøpte deler av Elverum Energi, det er snakk om i denne saken.

Da saken ble behandlet i kommunestyret i desember fikk Ap flertallet med seg på å sette disse pengene på et eget fond. Meningen var at pengene skulle skjermes og brukes til egenkapital eller utbytte.

Problemene startet da det viste seg at disse pengene allerede var brukt opp ettersom kontantbeløpet fra Eidsiva i sin helhet ble benyttet til kjøp av Eidsiva-aksjer og på utbytte til kommunen året før.

iElverum: 21.05.15.