Lokalavisa Trysil og Engerdal, 13. august, ved Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder La Raskiftet Leve.

Jf. Eidsivas eiermelding 2014 eies prosjektselskapene Austri Raskiftet (altså Austri Raskiftet DA) og Austri Kvitvola (Austri Kvitvola DA) 100 prosent av Eidsiva Vannkraft AS. Og et nytt begrep – prosjektselskap – er kommet inn i vokabularet. 1) Når skjedde dette eierskiftet? Rettere sagt: Når kjøpte Eidsiva Vannkraft opp 50 prosent av aksjene til Gudbrandsdal Energi AS (GE) og Statskog Vind AS i prosjektselskapene?

Viser til «Høringsinnspill, handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017», datert 17. april 2013 og signert Ola Børke, daglig leder i Austri Raskiftet DA. Det informeres om at Austri Raskiftet DA er et selskap som arbeider med å utvikle prosjekter med tanke på å bygge og drifte et eventuelt vindkraftverk på Halvorsberget/Ulvsjøfjellet/Raskiftet i Trysil og Åmot kommuner, og forventes avklaring på konsesjonssøknaden i løpet av vinteren 2013/2014. Austri Raskiftet DA eies av Eidsiva Vannkraft AS (50 %), Gudbrandsdal Energi AS (25 %) og Statskog Vind AS (25 %).

På bakgrunn av eiermeldingen trekker jeg den slutningen at GE og Statskog Vind for lengst har trukket seg som deleiere av prosjektselskapene. Tilbake står Eidsiva Vannkraft AS. På sin plass å minne om hva M. Rinnan skrev i sitt leserinnlegg «Forvirret Rolijordet?» i Østlending 15. juli: «Det er dessverre slik at det nettopp er disse virksomhetsområdene (vannkraft og nett) som står for over 90 % av konsernets gjeld. Og det er svak inntjening fra nettopp disse to virksomhetsområdene som skaper konsernets kortsiktige utfordring med hensyn til kontantstrøm opp mot investeringsplanene.» Vannkraftselskapets inntjening er altså for svak med dagens lave strømpriser. Om utfordringene, svak inntjening på grunn av lave kraftpriser, er kortsiktige, får stå for M. Rinnans egen regning. Statkraft har i hvert fall nedjustert sine forventninger til framtidige kraftpriser etter at prisene på elektrisitet har falt med 19 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år.

Om Austri Vind kan eiermeldingen fortelle: « Austri Vind DA eies av selskapene Eidsiva vekst (50 %), Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind. Selskapet arbeider med utvikling av vindkraftprosjekter i Innlandet. Ved å satse på vindkraft ønsker Austri Vind å utnytte naturressursene i regionen og skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. I tillegg til å utvikle egen prosjektportefølje, forestår Austri Vind administrasjon og prosjektutvikling på vegne av prosjektselskapene Austri Raskiftet og Austri Kvitvola.»

Spørsmål 2) Betyr det at Austri Raskiftet ikke lenger befinner seg i Austris prosjektportefølje – at Austri kun bistår eieren, Eidsiva Vannkraft AS, med administrasjon og prosjektutvikling? (Som igjen har delegert oppgavene til OX2?) 3) At Kjølberget er Austris eneste prosjekt i og med det ikke er opprettet et tilsvarende prosjektselskap?

Avslutningsvis. M. Rinnan skriver: «Austri eier lønnsomme vindprosjekter som med all sannsynlighet kan selges med fortjeneste hvis ikke selskapet selv bygger.» 4) Hvordan kan Austri selge Raskiftet-prosjektet som er 100 prosent eid av Eidsiva Vann AS?

Med andre ord: 5) Hvilket spill er det Eidsiva og Austri egentlig holder på med? Vi krever en skikkelig forklaring.

- Finn Olav Rolijordet konkluderer i flere innlegg i regionens aviser både med at Eidsiva har utfordringer, og at disse i stor grad skyldes «Eidsivas dyre datter, Eidsiva Vekst». Han refererer i den forbindelse til formålet med Eidsiva Vekst, men er rimelig selektiv når det kommer til hvilke sider av virksomheten han trekker fram. Videre trekker han grunnleggende feil konklusjoner i sin sammenstilling av regnskapstall. Han gjentar at hans analyser og tema ikke besvares av Eidsiva. Da minner jeg om konsernsjefens gjentatte svar i leserinnlegg og flere invitasjoner til å møte oss, eller ta en åpen, direkte debatt i media. Jeg skal her gjøre et forsøk både å informere om Eidsiva Vekst sin rolle i konsernet, og om våre resultater.

OA: 31. juli 2015.

- Det er ikke bare avtroppende konsernsjef Ola Mørkved Rinnan som har ektefellepensjon på 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Nesten hele konsernledelsen har den samme prosentsatsen, men med tak, til tross for at normal ektefellepensjon i KLP nå er ni prosent.

HA: 11. august 2015.

Glåmdalen 20.12.12.

FOR DYR STRØM: I Oppland Arbeiderblad 15. desember har Eidsiva en halv sides annonse med foto av håndballjenter fra Gjøvik og med overskriften: «Hvordan kan Dokkavassdraget være til nytte for håndballjentene på Gjøvik?»

I teksten under får vi vite at Eidsiva sponser «alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball ». Underforstått får vi vite at mye av vår velstand og opplevelser er basert på strømmen som produseres i våre vassdrag. Det er nok meningen på den måten med populære eksempler å rettferdiggjøre nedbygging av vassdrag og ødelagt natur. Det kan også tas som et forspill for å forsvare vindmøller som er på vei inn. Vårt bidrag til dette er når vi betaler strømregningen.

Forutsetningen for at strømleveringen skulle konkurranseutsettes kunne bare gjelde selve strømforbruket da leveringen er avhengig av linjer som netteieren på stedet har. Sentrale myndigheter har fastsatt visse rammer for beregningen av fastavgiften som netteierne kan kreve inn. Hovedleddene skal dekke kostnaden ved å føre frem linjer og vedlikeholdet av dem. Dernest kan nettleverandøren kreve en viss avgift av kilowattimeforbruket trolig ment til dekning av tap i linjer og transformatorer.

For brukerne oppleves det som at regningene for fastavgiften er høyere enn det som er rimelig. Spesielt er tillegget for kilowattimene fra netteieren irriterende. Forbruket for øvrig kan en jo heldigvis gjøre noe med ved å velge en leverandør som har en nøktern beregning av kilowattimeprisen. At regningene fra Eidsiva er meget for høye bevises av de store overskuddene som selskapet har. De tilbakefører noe til kommunene som er medeiere, men likevel er det enorme beløp som brukes til sponsing som er nevnt i omtalte annonse og ikke minst til opprettelsen av ulike datterselskap.

Overskuddet er en skjult skatt som i sin helhet burde vært tilbakeført til kommunene. Eidsiva Energi er ikke et hvilket som helst aksjeselskap som en kan velge om en vil delta i, vi er tvunget hvis vi vil ha strøm på veggen. Når vi betaler skatt forutsetter vi at det er de som vi har valgt som skal avgjøre hvordan midlene skal brukes og ikke andre aktører som benytter pengene etter forgodtbefinnende. På den måten opptrer Eidsiva som «en stat i staten».

I Hamar Arbeiderblad 18. desember kan vi lese at kontrollutvalget i Ringsaker kommune har satt i gang granskning av sponsorvirksomheten til Eidsiva på grunnlag av HA’s avsløring av et hyttekjøp på Hafjelltoppen til 12,3 millioner kroner. Det er ventet at rapporten vil bli lagt frem i mars neste år og den er ment fulgt opp med gransking om disponering av overskudd og roller/habilitet. Det er på høy tid.

Torstein Hervland

https://www.eidsivaenergi.no/Documents/Vannkraft/Informasjonsbrosjyrer/Brosjyre%20Nedre%20Otta%202012.pdf