Spørsmål til Nord-Odal Høyre i forbindelse med gjenopptakelse av vindkraftsaken.

Leser i Glåmdalen 19/12 at Høyres Finn Egil Sandmo ser det nye tilbudet fra E.ON som en garanti for at kommunen kan greie å opprettholde tjenestetilbudet i framtida uten å øke avgiftene vesentlig. Innebærer det nye tilbudet fra E.ON at kommunen nå får inntekter fra annet enn eiendomsskatt? Det har lenge vært diskutert behov for et nytt opplegg for beregning av eiendomsskatt, og regjeringen har hatt et notat på høring. Høringsfristen er nå ute.

Forslaget kan medføre at eiendomsskatten på vindmøller faller bort. Nord-Odal kommune mister i så fall alle sine inntekter fra eiendomsskatten med mindre E.ON garanterer å dekke inntektstapet som oppstår ved et eventuelt bortfall. E.ON vil tjene stort på dette. Om eiendomsskatten består, vil anleggene likevel nedskrives og inntektene bli sterkt reduserte i forhold til det E.ON forespeiler.

Et annet viktig punkt er at det mangler avklaring av hvem som står ansvarlig for opprydding ved en eventuell konkurs. Er det kommunen? E.ON satte opprinnelig ikke av midler til opprydding før etter 12. drifts­ år. Er dette endret? Hvis ikke, kan eventuelle inntekter for kommunen noen år fort snus til store utgifter.

Hvordan er dette sikret i det nye tilbudet fra E.ON? Hva med videresalg av konsesjonen, hvilke betingelser videreføres da? Her er det mange løse trå­ der og mye som må på plass.

Jeg er enig med ordfører og Ap's Lasse Juliussen; jeg kan ikke se hva som er så mye bedre med dette tilbudet som nå skulle gjøre det verdt å si ja til. Tvert i mot utgjør det en stor økonomisk risiko som tas på innbyggernes vegne. Besøkssenter og skiløype (avbøtende tiltak for ødeleggelser av etablert løypenett) kan virke interessant, men det holder jo ikke at det høres fantastisk ut.

Det interessante for kommuneøkonomien er vel snarere hvem som bygger, drifter og vedlikeholder, hva besøkstallene forventes å være, og ikke minst analyser av positive ringvirkninger opp mot hva kommunen mister for all framtid ved å etablere et industriområ­de for vindkraft som kommer til å prege natur og landskap i hele den vestlige delen av kommunen.

Leser videre at Sandmo er en flittig turgåer og mener vi kan klare det fint om det blir vindmøller på Songkjølen og Engerfjellet. Nå er vel ikke det grunnleggende spørsmålet hva vi som bor her nå kan klare, men snarere hva naturen kan bære og klimaet tåle framover.

Vindkraftprosjektene i Nord-Odal handler om å anlegge et 30 km langt veinett i myrlendt og kupert terreng, i tillegg til å reiser et 40-talls enorme vindmøller med tilhørende oppstillingsplasser. Myrer er som kjent karbonlagre og avgir store mengder CO2 dersom de tas hull på. Her blir det behov for å grøfte og drenere myrer, i tillegg til sprenging og masseuttak.

Når en vet at: «Grøfting og drenering av myrer er en betydelig miljø- og klimatrussel. En tredel av myrene våre er ødelagt bare de siste 100 årene. Tre–fire prosent av de årlige CO2 -utslippene i Norge kommer fra ødelagt myr» (ref. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, Sabima; http://sabima.no/et-helt-perfekt-karbonlager ), blir det beste klimatiltaket i Nord-Odal å la myrene og kollene på Songkjølen og Engerfjellet ligge der som de alltid har gjort.

Ellen Røhne Amundsen, innbygger og berørt naboskogeier i Nord-Odal, engasjert i La Skogen Leve

Glåmdalen 23.12.15.

Jeg har forstått det slik at vindmøller i Nord-Odal kommer opp som sak i førstkommende kommunestyremøte i januar.

E.ON har slengt ut noen «økonomiske kjøttbein» – noe som har medført at 13 kommunestyrerepresentanter stemte for at vindmøllesaken skal tas opp på nytt, mens 12 kommunestyrerepresentanter stemte imot dette.

Dette har selvfølgelig E.ON gjort da de sannsynligvis har fått signaler fra OED (Olje- og energidepartementet) om at OED ikke vil overprøve den kommunale selvråderetten med tanke på at kommunestyret i Nord-Odal tidligere har sagt nei til vindmølleutbygging i Nord-Odal.

Smart av OED med tanke på hvem som skal betale for fjerningen av vindmøllene som har en levetid på cirka 15 år! Kan det være en forskjell på om staten garanterer for demonteringen av vindmøllene dersom kommunen har sagt nei og bli pålagt vindmølleutbygging, enn om kommunestyret sier ja til vindmølleutbygging? Dette med tanke på om E.ON skulle gå konkurs om noen år!

Det er flertall på Stortinget for kommunesammenslåing. Skal ikke se bort fra at om noen år så er Nord-Odal en del av en større kommune i glåmdalsregionen. En eventuell årlig eiendomsskatt til Nord-Odal vil da havne i det store sluket i en storkommune.

Det er stortingsflertall for å fjerne eiendomsskatten på «verker og bruk», og dette er nå ute til høring. Hva sitter kommunen igjen med økonomisk om eiendomsskatten blir fjernet?

I de over 30 årene jeg har bodd i Nord-Odal har jeg satt svært stor pris på rekreasjonsmulighetene «rett utenfor stuedøra» på Sand. Jeg mener at det vil være dypt beklagelig om kommunestyret sier ja til vindmølleutbygging i neste kommunestyremøte og gjøre om et fantastisk tur-, jakt- og fiskeområde til en industripark.

Tore Engen, Sand, Nord-Odal

Glåmdalen 22.12.15.

Nord-Odal kommune er nå under sterkt press fra utbyggerselskapet E.ON, som ønsker at de folkevalgte skal snu og si ja til vindmøller. I nasjonalt perspektiv er utbyggingen unødvendig fordi vi allerede har overproduksjon av billig strøm. I kommunalt perspektiv står valget mellom å redde kommunens verdifulle naturarv for ettertiden, eller å sluke et tidsbegrenset økonomisk åte utlagt av utbyggeren.

Nord-Odals flotte natur bidrar til livskvalitet for befolkningen, og gjør kommunen attraktiv for hytteliv og turisme. Kommuner som ønsker tilflytning bruker i dag ofte naturverdiene som et kvalitetsstempel. Man tilbyr flotte rekreasjonsområder, jakt- og fiskemuligheter, villmarksopplevelse – og det som svært mange søker i dagens travle samfunn: Fred og ro – og stillhet. Nord-Odal har alt dette – enn så lenge.

Det er en alvorlig avgjørelse å la slike verdier gå irreversibelt tapt. Kommunepolitikere har et særlig ansvar for å forvalte naturgitte verdier i et langsiktig perspektiv. Ved å si nei til et naturødeleggende vindindustriområde sier man ja til et annet sett verdier, som er varige. Dette er viktig: Et fornyet nei til E.ON er et ja til et knippe andre varige verdier: Ja til Songkjølen og Engerfjellet som en fantastisk og varig rekreasjonsressurs, ja til bevaring av naturkvaliteter og biologisk mangfold i gammelskoger og på hei og myr, og ja til utfoldelse av den viktige allemannsretten.

Enhver kommunes grunnleggende oppgave er å sikre innbyggernes velferd. Men velferd er ikke bare det som er tilrettelagt og det som er verdifullt fordi det har kostet penger. Sikring av naturverdier som produserer livskvalitet kan betegnes som grønn velferd.

Et nei til E.ONs lokkemidler er et ja til et sett helt andre verdier, som fritt kan tas med inn i fremtiden. Kommunens flotte natur er et unikt gode som de folkevalgte bør hegne om – med stolthet.

Sigmund Hågvar, professor emeritus i natur- og miljøvern

Glåmdalen: 22.12.15.

Fristelsene fra E.ON var store nok. Over nyttår skal Nord-Odal kommunestyre nok en gang uttale seg om hvorvidt de mener et av verdens største energiselskaper skal få bygge rundt 40 vindkraftverk på Songkjølen og Engerfjellet. Da saken ble behandlet i oktober 2013, sa 14 representanter nei. 11 var for.

Saken vekker sterke følelser. Vindkraft har dominert debattsidene i Glåmdalen de siste ukene. På glomdalen.no har vi i perioder vært nødt til å stenge kommentarfeltet fordi det har gått litt vel hett for seg. Engasjementet er til å forstå. Vindmøller innebærer store inngrep i naturen, samtidig som prosjektet gir store inntektsmuligheter. Noen vil tjene på utbyggingen, andre opplever at nærområdet deres forringes.

Prosjektet ligger nå til behandling i Olje- og energidepartementet. Signalene derfra skal visstnok være at den lunkne holdningen til kommunen er det som står i veien for et klarsignal. Derfor har E.ON den siste tiden rullet ut den ene fristelsen etter den andre: 250 millioner i kommunale inntekter, skianlegg og nasjonalt besøkssenter for vindkraftutbygginger. I tillegg kommer ringvirkningene som naturlig følger med en milliardutbygging.

Mens Høyres Finn Egil Sandmo mener totalpakken fra E.ON nå er så bra at man ikke kan si nei, klarer ikke ordfører Lise Selnes (Ap) å se at det nye tilbudet er særlig bedre enn det gamle. Hun beklager at E.ON ikke la alt på bordet før valget, slik at velgerne kunne tatt stilling til saken. Vindmøller er definitivt en lokalpolitisk sak som ville skapt engasjement – og kanskje vært avgjørende for mange.

Det nye kommunestyret har sagt ja til omkamp. Bare det er et signal om at vinden kanskje blåser i en annen retning denne gangen. Men i en sak som har satt så sterke følelser i sving, tar vi ingen ting for gitt. Dette er nok ikke over før vi eventuelt hører den lavfrekvente rumlingen fra vindmøllene synge ut over tretoppene i Nord-Odal.

Glåmdalen: 22.12.15.