NYTT TILBUD: Vi håper politikerne gis tid og anledning til å foreta en realitetsorientering av hva det nye tilbudet innebærer, og får ro til å vurdere om det nå er så mye bedre at det er verdt å si ja til, skriver representantene for La Skogen leve.

Vindkraft i Nord-Odal

Hvordan forholder politikere og kommuneadministrasjon i Nord-Odal seg til vindkraft i dag? Spørsmålet om vindkraftutbygging er kanskje den største sak som noen sinne er behandlet politisk i kommunen. Det skulle bety åpenhet, innsyn og informasjon i forhold til innbyggerne. Er det slik?

I dag virker situasjonen ganske uklar. Etter to politiske vedtak som sier nei til vindkraft, i 2013 og i 2015, og innsigelse til OED, ventet alle spent på hva OED ville bestemme seg for. Så fikk vi vite at hvis de politiske vedtakene fortsatt sto fast, så ville OED antagelig si nei til utbygging av Songkjølen og Engerfjellet. Hvorpå kommunen og E.ON hentet fram den gamle avtalen om avbøtende tiltak, utbygger plusset på endel poster og lovet mer kompensasjon.

Milliardkonsernet stilte med ledere både i kommunestyret og formannskapet og oppfordret til nytt vedtak og dermed godkjenning til utbygging. E.ON har lagt et betydelig press på politikerne. Vi vet ikke hvem av innbyggerne som hadde oppfattet at det skulle være kommunestyremøte 12. november med informasjon fra E.ON, men det sto en informasjon om det på kommunens nettside i etterkant, den 20.11.15. Og etter å ha lest Glåmdalen 28.11. fikk vi med oss at i det møtet hadde konsernet hatt med seg informasjonen fra OED.

Enkelte grunneiere, som er i samråd med E.ON, har nylig lagt informasjon «Vindkraft – en framtid for Nord-Odal» i de fleste postkasser. Med utilslørt og kraftig anmodning om at uten at E.ON får innpass i kommunen er det over og ut med Nord-Odal. Dette begrunnes i mange uttalelser fra rådmannen. Rådmannen understreker i «reklameskrivet» fra grunneierne at det kan bli flere oppsigelser, at eiendomsskatten må økes og at tjenestetilbudene vil bli drastisk redusert. Det trues med ROBEK-lista. Alle disse ulempene for kommunen kobler han direkte til det å ikke si ja til E.ON.

Brosjyren inneholder ikke ett ord om de reelle ødeleggelsene og inngrepene som er resultatet både i Nord-Odal og Nes. Tvert i mot brukes fortsatt regnestykket: areal av oppstillingsplass * antall møller = 60 til 80 mål for å tallfeste naturinngrepet. Det var dette regnestykket E.ON solgte inn prosjektet sitt med, og det utgjør cirka 0,02% av kommunens totale areal, som er på 508 km2 . Inngrepene fra veibyggingen tallfestes ikke.

Konsekvensutredningen er imidlertid helt klar på at hele planområdet på 23,9 km2 (cirka 5 prosent av kommunens areal) omgjøres fra et område for rekreasjon til et område for vindkraft. I tillegg er influensområdet utenfor selve planområdet enormt.

Vi synes det er svært betenkelig at innholdet i konsekvensutredningen ikke gjenspeiles i informasjonen som grunneiere og rådmann nå formidler. Vi stiller også spørsmålstegn ved at rådmannen tar stilling i en bestemt sak, som faktisk allerede er avgjort, og at informasjonen spres via grunneiere som har kontrakt med E.ON.

Det er videre vanskelig å følge med på hva som skjer av møtevirksomhet i Nord-Odal. 10.12 greier ikke vi å finne fram til protokollene fra formannskapsmøter 13.10.15, 3.11.15, 30.11.15 og fra kommunestyremøtet 12.11.15 og innkalling med saksframlegg til kommunestyret den 17.12.15. Det er sterkt ønskelig at kommunen følger opp lovverket, og gjør disse dokumentene tilgjengelig i rett tid.

Vi håper politikerne gis tid og anledning til å foreta en realitetsorientering av hva det nye tilbudet innebærer, og får ro til å vurdere om det nå er så mye bedre at det er verdt å si ja til. Søknaden om dispensasjon ble for få uker siden avslått grunnet hensynene til kulturmangfold/friluftsliv/naturmangfold/landskap. La Skogen Leve mener det har uvurderlig verdi å beholde

– skoger, myrer, tjern og gammelskogtopper

– rike turmuligheter, sommer som vinter

– himmelranda mot vest

– opplevelsen av glede og stillhet

– gleden og tryggheten i å kunne ferdes ute vinterstid uten fare for iskast fra turbiner

– nåværende utsikt og horisont fra byggefelt og bygdesentrum

– ei bygd som ikke er forurenset av støy fra vindturbinene

– ei bygd som ikke har konstant lysforurensning høst og vinter og nattestid.

Dermed beholdes en kommune som kan fortsette å være en oase og attraktiv for veldig mange nettopp på grunn av sin natur, sine skoger og sjøer.

La Skogen leve ved

Ellen Røhne Amundsen

Leif Sæther

Øivind Strand

Hjalmar Nergaard (Nord-Odal)

Tor Arne Voll (Nord-Odal)

Karin Leonhardsen (Nes)

Tommy Hjortsberg (hytteeier)

Glåmdalen: 09.12.15.

Respons på Håvard Melbyes innlegg: "Om E.ONs "öppenhet, etik och moral"...", 2. desember.

Glåmdalen: 07.12.15.

Olje- og energidepartementet har nylig lagt fram et høringsnotat om endringer i energiloven (høringsfrist 4. januar) der det foreslås at andre selskaper enn Statnett skal kunne bygge og eie mellomlandskabler for kraft. Det er en klar forutsetning i høringsnotatet at endringene i energiloven skal bidra til å «drive frem flere prosjekter» – det åpnes for nye kabler til EU uten at bestemte land er nevnt i notatet. Forslaget virker så lite gjennomtenkt at en kommentar er påkrevd:

De mellomlandskablene Norge har hatt de siste årene, har i praksis hatt en teoretisk kapasitet til å frakte mer enn 30 TWh strøm (eksport + import). For et knapt år siden ble det åpnet en ny kabel til Danmark, og planleggingen av nye kabler til Tyskland og England er kommet langt.

Når de åpnes om noen år, vil Norge ha en eksportkapasitet på cirka 60 TWh, altså nesten halvparten av vår årlige produksjon av vannkraft (cirka 140 TWh). Dersom Tord Lien får det som han vil med de foreslåtte endringene, kan eksportkapasiteten raskt komme opp i 70- 90 TWh ettersom hver av de (ytterligere 1–3?) nye kablene trolig vil få en kapasitet på mellom 12 og 15 TWh.

Dette kan få flere typer konsekvenser: For det første vil Norge få en så stor eksportkapasitet at det kan bli så lite fornybar strøm til norske forbrukere og til norsk industri at vi får europeiske strømpriser i Norge. Det gamle kravet til kraftselskapene om primært å dekke det lokale kraftbehovet i Norge, ble avviklet allerede på 1990-tallet. Når kablene er på plass kan strømmen gå dit prisen er høyest – uten tanke på norsk forsyningssikkerhet.

Blir det for lite fornybar kraft i Norge, kan to «løsninger» bli aktuelle, i kombinasjon: Dels kan man importere strøm konvertert fra kull, gass og olje fra EU (eller fra norske gasskraftverk), og dels kan bransjen realisere de 100 vindparkene som foreløpig har fått konsesjon, og som vil trenge like stor plass (i urørt natur) som Vestfold fylke – og flere kan komme etter.

I tillegg er det nå i ferd med å bli slik at Norge ikke vil kunne kompensere for den eksporterte vannkrafta ved å importere vind- og solkraft fra EU. EU trenger sjøl sin svært begrensede mengde fornybar energi, og i løpet av noen få år vil lagringsproblemene for ustabil EU-vind og EU-sol løses med bedre batterier, hydrogen og de nettløsninger som er underveis i EU.

Forestillingene om at Norge skal utvikles til «et batteri for Europa», der vi skal selge dyr strøm om dagen, og importere billig strøm om natta, er en så håpløs illusjon at Tord Lien knapt kan tro på den sjøl. Samfunnsøkonomien i batteritanken er helt fraværende sjøl om enkelte selskaper kanskje kan tjene litt på en slik ordning – fordi norske forbrukere og norsk industri vil måtte betale en saftig overpris på den strømmen de bruker.

Ellers er det endel fakta som ofte glemmes når man fantaserer omkring «en bedre utnyttelse av kraftsystemer» og om «å utvikle verdiene i den norske vannkraften» (som det heter i høringsnotatet): Det koster mye energi å frakte energi – mye tyder på at over fem prosent av energien tapes i nettet. Her er jeg litt usikker på detaljene, men dersom det fraktes 90 TWh, skulle energitapet kunne tilsvare årsproduksjonen på 10–15 Alta-kraftverk.

Glåmdalen 26. november 2015: Odd Handegård 

- Vi finner lite "nytänkande" i E.ONs vindkraftvirksomhet. Den er helt i tråd med bransjens tradisjon for mangelfull og villedende informasjon.

Glåmdalen: 02.12.15.