29. feb, 2016
Miljøbevegelsen: Hva er en bevegelse?
Anders Skonhoft: Klassekampen lørdag 28. februar 2016.
24. feb, 2016
Fosenbeslutningen utløste elsert-fall
Nå må Austri snart komme på banen om de ønsker å være en del av elsert-markedet!
Nena: Fosen (1.000 MW) er neppe kostnadsoptimalt
(Montel) Det kraftige fallet i elsertmarkedet tirsdag morgen tyder på at vindkraftutbyggingen på Fosen ikke er en del av den mest kostnadsoptimale løsningen for å nå det svensk-norske elsertmålet på 28,4 TWh,
ifølge Nena.
– Det virker åpenbart at fallet i elsertprisen skyldes
beslutningen om å bygge ut Fosen. Det er også rimelig at prisen faller cirka 6 SEK på denne beslutningen, det er i tråd med våre analyser. Priseffekten av Fosen ble altså tatt ut umiddelbart i markedet, sier Nena-analytiker
Joachim Jernæs til Montel.
Mars 17-kontrakten falt seks kroner til 140 SEK/MWh hos SKM kort tid etter at Statkraft annonserte at selskapet med partnere skal bygge ut 1.000 MW vindkraft på Fosen og i Snillfjord. Vindparkene vil årlig produsere rundt 3,4 TWh.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sa tirsdag morgen til Montel at de nå kan gå for prosjektet fordi de har fått økt produksjonen og kuttet kostnader. Likevel opererer Statkraft med det samme investeringsanslaget på rundt 11 milliarder kroner som de gjorde i juni da vindparken ble skrinlagt.
– At markedet faller såpass kraftig, kan også tolkes dithen at markedet anser Fosen-prosjektet til ikke å være en del av den kostnadsoptimale løsningen for å nå elsertmålet om 28,4 TWh ny fornybar kraft. Vi har i lang tid hatt den oppfatningen at Fosen ikke er en del av den kostnadsoptimale løsningen, sier Jærnes.
Da Statkraft skrinla Fosen-prosjektet 3. juni i fjor lå den samlede elsert- og kraftprisen i 2020 på 47,34 EUR/MWh, mens den samlede prisen i dag ligger på 34,93 EUR/MWh, altså et fall på hele 26 prosent.
– Naturlig med prisfall
Analytiker Marius Holm Rennesund i Thema peker også på at Statkraft opererer med samme anslag for investeringskostnaden nå som de gjorde da de skrinla prosjektet i fjor.
– Samtidig ser det ut til at de har økt produksjonsestimatene fra 3,25 TWh til 3,4 TWh, noe som hjelper på lønnsomheten. Prisene på både kraft og elsertifikater har falt en del i det siste og det trekker jo i motsatt retning, men prisfallet på de nærmeste årene betyr ikke nødvendigvis at de langsiktige prisforventningen til Statkraft har endret seg drastisk. I tillegg har de fått med seg andre aktører som betyr lavere eksponering, sier Rennesund.
Rennesund viser også til at det ikke er mye volum igjen som skal investeres før målet på 28,4 TWh i det felles svensk-norske elsertmarkedet er nådd. Dette målet tar for seg hvor mye ny fornybar produksjon som bygges mellom 2012 og 2020 i Norge og Sverige.
– Det blir interessant å se hva andre investorer som har prosjekter på gang tenker. De kan bli skremt av at det er lite volum igjen og at de derfor ikke ønsker å investere. Alternativt kan det hende at det gir økt trygget for andre aktører at Statkraft investerer og virker å ha tro på sertifikatmarkedet. Dersom dette er tilfelle kan andre aktører med gode prosjekter være mer villige til å investere og da gjerne ta beslutningen så fort som mulig, før det kommer enda mer volum inn i markedet, sier Rennesund.
Han mener det er naturlig med en klar prisnedgang i etterkant av investeringsbeslutningen.
– Med et så stort volum inn i elsertmarkedet har jo sannsynligheten for overinvesteringer økt, sier Rennesund.
Mars 17-kontrakten falt seks kroner til 140 SEK/MWh hos SKM kort tid etter at Statkraft annonserte at selskapet med partnere skal bygge ut 1.000 MW vindkraft på Fosen og i Snillfjord. Vindparkene vil årlig produsere rundt 3,4 TWh.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sa tirsdag morgen til Montel at de nå kan gå for prosjektet fordi de har fått økt produksjonen og kuttet kostnader. Likevel opererer Statkraft med det samme investeringsanslaget på rundt 11 milliarder kroner som de gjorde i juni da vindparken ble skrinlagt.
– At markedet faller såpass kraftig, kan også tolkes dithen at markedet anser Fosen-prosjektet til ikke å være en del av den kostnadsoptimale løsningen for å nå elsertmålet om 28,4 TWh ny fornybar kraft. Vi har i lang tid hatt den oppfatningen at Fosen ikke er en del av den kostnadsoptimale løsningen, sier Jærnes.
Da Statkraft skrinla Fosen-prosjektet 3. juni i fjor lå den samlede elsert- og kraftprisen i 2020 på 47,34 EUR/MWh, mens den samlede prisen i dag ligger på 34,93 EUR/MWh, altså et fall på hele 26 prosent.
– Naturlig med prisfall
Analytiker Marius Holm Rennesund i Thema peker også på at Statkraft opererer med samme anslag for investeringskostnaden nå som de gjorde da de skrinla prosjektet i fjor.
– Samtidig ser det ut til at de har økt produksjonsestimatene fra 3,25 TWh til 3,4 TWh, noe som hjelper på lønnsomheten. Prisene på både kraft og elsertifikater har falt en del i det siste og det trekker jo i motsatt retning, men prisfallet på de nærmeste årene betyr ikke nødvendigvis at de langsiktige prisforventningen til Statkraft har endret seg drastisk. I tillegg har de fått med seg andre aktører som betyr lavere eksponering, sier Rennesund.
Rennesund viser også til at det ikke er mye volum igjen som skal investeres før målet på 28,4 TWh i det felles svensk-norske elsertmarkedet er nådd. Dette målet tar for seg hvor mye ny fornybar produksjon som bygges mellom 2012 og 2020 i Norge og Sverige.
– Det blir interessant å se hva andre investorer som har prosjekter på gang tenker. De kan bli skremt av at det er lite volum igjen og at de derfor ikke ønsker å investere. Alternativt kan det hende at det gir økt trygget for andre aktører at Statkraft investerer og virker å ha tro på sertifikatmarkedet. Dersom dette er tilfelle kan andre aktører med gode prosjekter være mer villige til å investere og da gjerne ta beslutningen så fort som mulig, før det kommer enda mer volum inn i markedet, sier Rennesund.
Han mener det er naturlig med en klar prisnedgang i etterkant av investeringsbeslutningen.
– Med et så stort volum inn i elsertmarkedet har jo sannsynligheten for overinvesteringer økt, sier Rennesund.
24. feb, 2016
Solberg: Norge er løsning på en stor utfordring i Europa
www.nrk.no
Nedbygging av norsk natur er politikernes løsning på Europas store utfordringer! Det er ikke måte på hvor stor internasjonal betydning vindkraftutbyggingen i Trøndelag vil få.
I 2015, som var et år med gjennomgående gode vindforhold over hele landet, produserte Norge vindkraft tilsvarende 1,7 prosent av Norges totale elektrisitetsproduksjon. Særskilt gode vindforhold på Raggovidda trakk opp gjennomsnittet for landets 373 vindturbiner. Når Fosen-prosjektene er realiserte, antas 278 nye turbiner å produsere litt i overkant av dagens vindkraftproduksjon. I et normalår, eller dårlig vind-år, vil turbinene levere betydelig mindre kraft.
Skal denne lille prosentandelen kraft redde Europa? Eller skal norsk natur invaderes av vindturbiner som på sikt skal erstatte den norske vannkraftforsyninga 100 prosent?
Politikerne har ikke snøring på hva de har satt i gang!
NRK Trøndelag: 23.02.16.
24. feb, 2016
Nasjonal omstilling?
Vindkraft og nasjonal omstilling
Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder i La Raskiftet Leve
Styreleder for Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK), Iver Nordseth, kom nylig med en klar oppfordring om å gi vindkraft en plass i nasjonal omstilling. Han mener vindkraft er løsningen på flere av utfordringene det norske samfunnet står overfor. Med et forbedret avskrivningsregime på plass kan vindkraftprosjekter være en sentral bidragsyter i en nødvendig nasjonal omstilling, legger han til. Det vises til Norges store uutnyttede vindressurser, og gjelder prosjekter det allerede er gitt konsesjon til, men også prosjekter som er i en tidlig fase i konsesjonsprosessen.
Ikke overraskende kommer utfordringen fra en sammenslutning av kommuner som har to hovedmål: 1) Det skal bygges flest mulig vindkraftverk i Norge, så raskt som mulig, og 2) Lokalsamfunn som godtar vindkraftutbygging, skal få sin del av verdiskapningen. Styreleder understreker at det er en skandale at alle fordelene ved vindkraftutbygging tilflyter selskapene og storsamfunnet, mens kommunen og lokalsamfunnet sitter igjen med ødelagt natur. (Ref. Klassekampen 28.02.15.)
Enda godt at Iver Nordseth innrømmer at vindkraftutbygging medfører ødelagt natur, men dessverre heles ikke irreversible naturinngrep av ymse gavepakker, eller fordelaktige økonomiske overenskomster, uansett hvor mange kroner som måtte tilfalle vertskommuner for vindkraft. Og man må være villig til å ofre mye natur om Norge skal fylles med flest mulige vindkraftverk i betydning «gi vindkraft en plass i nasjonal omstilling». I 2015, som var et år med gjennomgående gode vindforhold over hele landet, produserte 374 turbiner kraft tilsvarende 1,7 prosent av Norges totale elektrisitetsproduksjon.
Siden Åmot og Engerdal kommune er blant LNVKs 49 medlemskommuner, må vi anta at kommunene stiller seg bak organisasjonens nevnte hovedmålsetninger. Hvis ikke det er tilfelle, bør de vurdere å melde seg ut av sammenslutningen. Åmot-ordfører Ole Gustav Narud (Sp), 4. varamedlem til styret i LNVK, kan sikkert gjøre rede for akkurat det.
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har innvilget totalt 100 vindkraftkonsesjoner, og cirka 25 søknader er under behandling. Kun et fåtall prosjekter er realisert. Med tanke på hvilke type areal som båndlegges av vindkraftutbygging, vil vi stå overfor en massiv framtidig naturødeleggelse, som er vanskelig å skjønne rekkevidden av i dag, hvis sovende vindkraftprosjekter med byggetillatelse plutselig blir vekket til live igjen. Skulle LNVKs oppfordring tas til følge, vil det være en tragedie for potensielle vindkraft-kommuner som ikke er tildelt vetorett. Er det noe vi har lært av konsesjonsprosessen for Raskiftet vindkraftverk, så er det at høringsuttalelser og klager tillegges liten vekt når de fleste hensyn kan tilsidesettes i detaljplanprosessen, etter at utbygger er innvilget rettskraftig konsesjon.
Østlendingen: 23.02.16.
24. feb, 2016
MDG: – Et kjempedilemma for natur- og miljøvernere
Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Naturvernforbundet er glade for mer fornybar energi, men svært kritiske til at vindkraftutbyggingen i Midt-Norge skal «ødelegge urørt natur».
– Denne saken er et kjempedilemma for natur- og miljøvernere. Det er bra at det bygges mer fornybar energi, men vi trenger en energipolitikk som løser klimautfordringene uten å ødelegge urørte naturområder, sier talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG) Rasmus Hansson til NTB.
Tirsdag ble det kjent at Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power DA går sammen om å bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge.
Om lag 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord.
Vil ha vindkraft til kulturlandskapet
– Dette må være siste gang fornybarutbygging i Norge skjer i urørt natur. Fosen-utbyggingen blir et digert naturinngrep. Det er en feil å tro at vi skal redde klimaet ved å ødelegge resten av den urørte naturen, mener Hansson.
Rasmus Hansson mener det er på tide å diskutere flytting av vindkraftutbyggingen inn i kulturlandskapet, og ut av den urørte naturen.
– I resten av verden står vindturbinene der veiene og kraftledningene allerede er. Det kan bli mye billigere og ødelegge mye mindre. I tillegg må Norge satse langt mer på havvind, hvor vi har åpenbare kompetansefortrinn.
71.000 fotballbaner
Han får støtte fra Steinar Nygaard, leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
– Store mengder verdifull natur som i dag er uten inngrep, vil nå gå tapt. Det dreier seg om halvparten av den urørte kystnaturen som er igjen i Sør-Trøndelag. Verna vassdrag og trua fuglearter vil bli berørt. Det samme gjelder et viktig sørsamisk reindriftsområde, sier Nygaard.
Ifølge Naturvernforbundet vil vindkraftutbyggingen føre til enorme skader på naturen i området og tap av naturverdier.
Blant annet skal det totale naturarealet som gjøres om til industriområde, utgjøre mer enn 71.000 fotballbaner. Hubro, havørn og mange truede fuglearter vill også bli berørt av vindkraftplanene, mener Naturvernforbundet.
Kilde: Hitra/Frøya 23.02.16.