– Store mengder verdifull natur som i dag er uten inngrep, vil nå gå tapt. Det dreier seg om halvparten av den urørte kystnaturen som er igjen i Sør-Trøndelag. Verna vassdrag og trua fuglearter vil bli berørt. Det samme gjelder et viktig sørsamisk reindriftsområde, understreker Steinar Nygaard, leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, – Det er trist at Statkraft med hjelp fra utenlandske selskap nå skal ødelegge verdifull, norsk natur.

Naturvernforbundet: 23.02.16.

KOMMUNALT: Rena fjernvarme AS blir et heleid kommunalt selskap når Åmot kommune benytter seg av forkjøpsretten sin og kjøper resten av de 3.266 aksjene i selskapet. Kostnaden, drøye en million kroner, skal tas fra disposisjonsfondet.

Går «all in» i fjernvarmen

Rena fjernvarme AS blir et heleid kommunalt selskap. Det sørget Senterpartiet og Høyre for på et ekstraordinært kommunestyremøte forrige uke (10.02.16.)

På møtet forrige onsdag, var Rena fjernvarme AS og intensjonsavtale om salg av aksjer, tema. Rådmannens forslag til vedtak var at kommunen benytter seg av forkjøpsretten sin og kjøper 3.266 aksjer for 306,50 kroner – i alt 1.001.029 kroner.

– Litt spesiell sak

I avstemmingen sørget Senterpartiet og Høyre for at forslaget ble vedtatt.

– I utgangspunktet ønsker ikke Høyre at kommunen, men private, skal drive slike virksomheter. Denne saken er imidlertid litt spesiell. Åmot kommune har i dag 33,4 prosent av aksjene og da har du ikke myndighet til å påvirke eller gjøre noe med firmaet. Det er heller ikke så mange som er interessert i å kjøpe en aksjepost som omfatter 33,4 prosent, kommenterer Sissel Frang Rustad (H).

Vil reforhandle avtaler

Et annet forhold som spilte inn i vurderingen til Høyre, var at Åmot kommune har avtale med Rena fjernvarme om å levere varme til seks bygninger i sentrum. Milde vintre har imidlertid gjort at avtalen om antall kWh som skal leveres, ikke skal ha blitt oppfylt.

– Dette er blitt en dyr løsning for Åmot kommune, så vi ønsker derfor at de seks avtalene skal reforhandles, sier Rustad.

Rena fjernvarme står på en kommunaleid tomt. Dette var også et forhold som spilte inn i vurderingen til Høyre.

– Det er så mye som vi i Høyre mente må ryddes opp først. Når det er gjort, kan kommunen eventuelt selge alle aksjene sine, sier Rustad.

I vedtaket som ble fattet går det fram at Åmot kommunes avtale med Rena fjernvarme, samles i en ny avtale om fjernvarmekjøp. Videre heter det at selskapet dessuten bør gjennomføre en anbudskonkurranse om leveransen av varmeenergi i form av flis.

– Det er ikke så ofte at Høyre sørger for flertall sammen med Senterpartiet?

– Vi kommer til å samarbeide med den som gjør at vi får gjennomslag for det vi står for. I dette tilfelle var det Sp.

– Gir en forsikring

Ordfører Ole Gustav Narud (Sp) påpeker at kommunen konfererte en ekstern konsulent for å få hans syn på saken. Vurdering derfra var med på å danne grunnlaget for avgjørelsen i Senterpartiet.

– Vi oppfatter det sånn at å kjøpe disse aksjene var en fornuftig investering av kommunen. Prisen var ikke for høy. Vi ønsker å forsikre oss om at det er leveransesikkerhet for dem som skal ha fjernvarme. Deretter vil vi ha tid til å gjennomføre en prosess for å vurdere om vi skal fortsette som eneeier, selge oss ned eller selge oss helt ut, sier han.

– Rotete løsning

Espen André Kristiansen (Ap) var blant dem som stemte mot.

– Vi mener dette var en god mulighet til å drive næringsutvikling lokalt. Her hadde vi en potensiell kjøper fra bygda som ville utvikle sin virksomhet. Det ville vi gitt ham lov til, sier han.

Åmot Ap så heller ingen forskjell på å ta interessenten inn som medeier i selskapet, når de to øvrige aksjeeierne solgte seg ut.

– Kommunen ville uansett sittet med en minoritet i selskapet, sier Kristiansen.

At kommunen kjøper seg inn, for å så å selge seg ut, slik Åmot Høyre argumenterer for, betegner han som «rotete».

– Vi mener dessuten at kommunen ikke har kompetanse til å drive et slikt selskap, fortsetter han og framholder at saken burde behandles i full offentlighet og ikke bak lukkede dører slik den ble.

Redd for å tape penger

SV og Fremskrittspartiet stemte også mot.

– Vi synes ikke det var en helt enkel sak, men vi havnet på det standpunktet som vi gjorde av tre grunner, sier Vivi Nysveen (SV) og utdyper:

– Det ene er at det var en aktør som er tilknyttet næringa som var interessert i å kjøpe seg inn. Da synes jeg det er positivt. Det andre er at jeg er redd kommunen skal tape økonomisk på det. Det er ikke så lett å få det til å gå rundt slik situasjonen er med lave strømpriser og slikt. Det tredje er at jeg er litt tvilende til om kommunen klarer å være en aktiv og god nok eier. Vi har mange andre oppgaver vi skal ta oss av.

Hvem som var interessert i å kjøpe seg inn, er unntatt offentlighet.

Østlendingen/Kristin Søgård: 19.02.16.

Av Ketil Skogen, Østlendingen 22. februar 2016.

I forslag til ny kommuneplan for Åmot, som skal behandles politisk nå i vår, pekes det på at skogbruket er viktig også som klimatiltak. Det er positivt at kommunen vil fokusere mer på skogens betydning for reduksjon av CO2-innholdet i atmosfæren. Det finnes imidlertid ulike oppfatninger av hvordan denne effekten kan optimaliseres.

            Skogeierorganisasjonenes argumentasjon for mer skogplanting og kortere omløpstid er imøtegått av forskere. Gammel granskog er den skogtypen som lagrer og binder mest karbon, blant annet fordi det meste av karbon lagres under bakken. Hogst frigjør karbon, både fra jordsmonnet og fra selve trevirket. Om alt tømmer brukes til bygninger som står i flere hundre år, kan karbonregnskapet kanskje bli positivt på svært lang sikt – ikke ellers. Karbon fra papir, flis, etc. er snart over i atmosfæren som CO2.

            Åmots mål om å fokusere mer på skogens betydning for binding av CO2, vil derfor best kunne nås ved at man unnlater å hogge i gammel skog. Samtidig som en sikrer økt karbonbinding vil en også ta vare på en rekke arter som er avhengige av gammel skog. Hvor viktig dette er, har vi nylig fått dokumentert i en studie gjennomført av NMBU og NINA, som er basert på skogeierorganisasjonenes eget kartleggingssystem Landskogtakseringen. Nyere forskning, gjengitt i de velrenommerte tidsskriftene Nature og Science nå i 2016, viser dessuten at skifte fra løvskog til barskog i Europa har bidratt til oppvarming – ikke det motsatte.

            Skogbruket reguleres ikke av en kommuneplan, men vi vil peke på at Åmot, som det meste av Hedmark, har et formidabelt nett av skogsbilveier. Oppgradering av disse og bygging av nye veier er naturinngrep som kommer i tillegg til virkningene av et industriskogbruk som fører til en gjennomgripende modifisering av skogsnaturen.

            Skogen i Åmot er sterkt preget av et intensivt bestandsskogbruk, og de få gjenværende områdene med kontinuitetspreget skog er meget viktige for hele regionen. På grunn av reduksjon av kontinuitetsmiljø, har mange arter gått kraftig tilbake. En rekke sjeldne og truede arter er knyttet til gammel granskog. Det er meldeplikt for bygging av skogsbilveier, og Åmot kommune bør bruke dette virkemiddelet til å regulere hogst. På denne måten kan man begrense naturinngrep og forhindre at biologisk verdifull gammel skog hogges.

            Moderne skogbruk, inkludert veinettet, er dessuten en av de miljøbelastninger som må tas i betraktning når samlet press på kommunens naturområder skal vurderes. Å se dette i sammenheng med eksisterende og planlagt kraftutbygging, utvidelse av hyttefelt samt Forsvarets anlegg, burde være en selvfølge. Dessverre har dette så langt fått lite oppmerksomhet i Åmots kommuneplanprosess. 

Et enstemmig formannskap (3 Ap, 2 Sp, 1 KrF og 1 H) valgte å følge rådmannens innstilling: Å trekke klagen på NVEs konsesjon til Joarknatten og Høgås vindkraftverk ved Halden.

Saken er sendt over til kommunestyret for endelig behandling 8. mars.

Smaalenene: 18.02.16.

Ordførere og opposisjon reagerer på forslaget til ny energilov.

Begrunnelsen for lovforslaget er å hindre kryss-subsidiering av nettvirksomheten i tillegg til at nettselskapene skal bygge opp finansiell styrke til å ta i bruk ny teknologi og investere i strømnettet.

– Regjeringen vil ha en organisering av kraftsystemet som sikrer nødvendige investeringer og samtidig gir lavest mulige kostnader for folk flest, industri og annet næringsliv. Det oppnår vi best ved å skille nettselskapenes monopolvirksomhet fra annen virksomhet og hindre uheldig sammenblanding, legger Tord Lien til.

- Jeg vil minne om at nettbransjen står overfor investeringer i nytt strømnett og vedlikehold de neste 10 år på over 100 milliarder kroner. For å sørge for trygg og sikker forsyning av strøm til husstander og næringsliv, trenger vi robuste og handlekraftige nettselskap som er i stand til å drive og bygge nett på en effektiv og bærekraftig måte til lavest mulig pris.

Glåmdalen 17. februar 2016.