Camilla Rasmusson og Anette Blücher i E.ON har satt av en time til å svare Glåmdalens lesere. Du treffer dem på nett fredag 22. januar mellom klokka 11 og 12.

Allerede nå kan du sende inn spørsmål. Det gjør du nederst i artikkelen som er åpen.

Glåmdalen: 20. januar 2016.

Et historisk møte om vindkraft.

NORD-ODAL: Tirsdag 26. januar 2015 blir en historisk dato i Nord-Odal. Da får vi svaret på om et flertall av lokalpolitikerne har latt seg overbevise av E.ONs sjarmoffensiv.

Blir det grønt lys fra nordodølingene, vil det bli tillagt stor vekt når Olje- og energidepartementet tar endelig stilling til E.ON Wind Norways planer om vindkraftutbygging på Songkjølen og Engerfjellet.

Konsekvensene for landskapet er store og meningene delte.

Uansett hva man måtte mene er det store dimensjoner over prosjektet. E.ON, som er et av verdens største privateide elektrisitets- og gasselskap med hovedsete i Tyskland, ønsker å gjennomføre en av de alle største investeringene i glåmdalsdistriktet gjennom tidene.

Nærmere bestemt halvannen milliard kroner. Til sammenligning kostet nye E16 mellom Slomarka og Kongsvinger 2,6 milliarder kroner.

Blir det et ja fra kommunestyret og departementet gir konsesjon, skal det bygges inntil 47 vindkraftverk i Nord-Odal. Henholdsvis opp til 32 på Songkjølen og 15 på Engerfjellet.

Planområdenes areal er til sammen på 24 kvadratkilometer. Internveier i de to områdene er på til sammen 36,5 kilometer.

25.000 husstander

Konsesjonen for vindkraftverket er for en installert effekt på inntil 155 megawatt (MW), med en potensiell årlig energiproduksjon på inntil 390 gigawatt (GWh). Ifølge E.ON vil dette kunne dekke strømforbruket til 25.000 husstander.

Energiselskapet oppgir selv at det tar halvannet til to år å bygge et vindkraftverk. I anleggsfasen anslår man 200-250 arbeidsplasser.

I E.ONs informasjonsbrosjyre fra desember 2012 går det fram at selve driften baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. 5–6 ansatte vil være fast engasjerte til å drifte anlegget når det er satt i drift.

Skulle det komme vindkraftverk i bygda, vil de utvilsomt endre landskapet. E.ON konstaterer at en av de største konfliktene er knyttet til visuelle virkninger og nærheten til friluftsområder og hytter.

Vindkraftverkene får en totalthøyde på 180 meter, og vil ruve i landskapet. Installasjonene vil være synlige fra blant annet Sand, Storsjøen, Eidsvoll og Ingeborgrud.

Støy og skyggekast er andre negative konsekvenser som berøres i konsekvensutredningen.

E.ON har helt siden slutten av 2010 arbeidet med planer om vindkraftverk i Nord-Odal. I oktober 2013 trodde de fleste at saken var over.

Fikk konsesjon

Da sa et flertall på 14 representanter i kommunestyret nei til vindmøller, mens et mindretall på 11 sa ja. Ordfører Lise Selnes var en av tre Ap-representanter som brøt med sin egen partigruppe og sa nei.

Før det samme kommunestyremøtet ble det levert ei liste med 1502 underskrifter mot utbyggingsplanene for vindkraft. Interessegruppa La skogen leve er blant dem som kjemper mot vindmøllene.

I januar 2014 ble derimot E.ON Wind Norway tildelt konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for bygging av inntil 47 vindturbiner, 32 på Songkjølen og 15 på Engerfjellet. To av møllene på Songkjølen utgår av hensyn til gammelskogen.

NVE fikk inn 32 klager på vedtaket. Nå ligger altså saken i olje- og energidepartementet for klagebehandling og endelig avgjørelse.

Nye fristelser

Etter kommunevalget i fjor høst kom E.ON igjen på banen etter signalene fra departementet om at et positivt vedtak i vertskommunen vil veie tungt for å gi konsesjon, noe departementet har bekreftet overfor Glåmdalen. Ifølge selskapet går Nord-Odal kommune glipp av 250 millioner kroner i inntekter over 25 år hvis de sier nei til vindkraftutbygging.

Av dette er det snakk om 500.000 i årlige leieinntekter for grunnareal og 7,5-12 millioner kroner årlig i eiendomsskatt de 10 første årene. Kritikerne har derimot påpekt at man ikke har fått noen garantier, og at inntekten kan forsvinne om det blir endringer i reglementet for kommunenes muligheter til å kreve inn eiendomsskatt.

Nå skal kommunestyret ta stilling til om det nye økonomiske tilbudet er akseptabelt. Rådmannen anbefaler ja til vindkraft

Dette skjer etter initiativ fra Høyre, som med 13 stemmer for sitt forslag i kommunestyret 17. desember, sikret en tredels flertall som kreves for et ekstraordinært kommunestyremøte der saken behandles på nytt.

I tillegg til den vedtatte kommuneavtalen med fem millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak, frister E.ON nå med åtte millioner kroner som tilskudd til et nytt skianlegg utenfor planområdet. I tillegg et lokalt utdanningssenter for vindkraft knyttet til driftssenteret for opplæring om vindkraft og guiding i parken, foruten et grunneierfond der 160.000 kroner årlig vil bli delt ut til allmennyttige formål.

Avgjørelsen faller tirsdag. Kommunestyremøtet er lagt til storsalen i Milepelen som sist, siden det ventes mange tilhørere.

Glåmdalen: 20.01.16.

**************************************************************************

Rådmannen anbefaler ja

NORD-ODAL: Rådmann Runar Kristiansen mener E. ON bør få konsesjon for vindkraftutbygging.

Sent tirsdag ettermiddag var saksdokumentene til det ekstraordinære møtet i kommunestyret klare.

Her anbefales politikerne å si ja til utbyggingsplanene.

– Kommunestyret mener at med en aktiv holdning fra innbyggere, næringsliv og kommunen til de mulighetene en slik utbygging vil gi, vil de positive effektene overstige de negative effektene og anbefaler derfor OED å opprettholde konsesjon til vindkraftutbygging på Songkjølen og Engerfjellet.

– Ordfører gis fullmakt til å signere avtale om avbøtende tiltak med E. ON, heter det i innstillingen.

Rådmannen er av samme oppfatning som sist og legger størst vekt på det man mener er de positive mulighetene og ringvirkninger en slik utbygging vil kunne gi for Nord-Odal kommune, heter det.

Glåmdalen: 19.01.16.

En brann oppstod under et vedlikeholdsarbeid av en turbin i Uedem (Kleve), Tyskland, torsdag 14. januar ca. kl. 11:00. Det antas at «en elektrisk lysbue hoppet over», og er årsaken til at motorhuset tok fyr.

Tre arbeidere klarte å komme seg i sikkerhet. To ble skadet i ulykken. En av dem fikk alvorlige brannskader, og ble fløyet til en spesialklinikk for brannskader.

Brannslokningsarbeidet var umulig. Etter tre og en halv time «døde» brannen ut på grunn av mangel på drivstoff. 500 liter olje gikk med i flammehavet. Lokalbefolkningen ble oppfordret til å holde vinduer og dører stengt på grunn av den tunge røyken.

Kilde: Feuerwehr-Magazin 15.01.16.

Snøværet den siste tiden har ført til at det har festet seg mye snø til noen av Eidsivas kraftledninger. Den ekstra vekten gjør at linjene siger ned, og kan få farlig lav høyde over terrenget.

Mange skispor går under eller i nærheten av Eidsivas strømnett.

– Vi oppfordrer alle til å holde god avstand til strømnettet, og informere barn og unge spesielt om faren ved å være i nærheten av slike anlegg. Kraftledningene må overhodet ikke berøres, verken med hender eller skistaver. Det er livsfarlig å være nær eller berøre kraftledninger eller vegetasjon som er i kontakt med ledningene. Folk må holde god avstand til både lave kraftledninger og vegetasjon, advarer Arne Arnesen, fagleder sikkerhet i Eidsiva Nett.

– Vi oppfordrer alle som ferdes ute i naturen og i nærheten av vårt linjenett om å melde fra hvis de observerer ledninger i ekstremt lav høyde over bakken, eller oppdager andre unormale forhold, sier Arnesen.

 Østlendingen: 19.01.16.

Østlendingen 16.01.2016:

Enhetsleder for plan, byggesak og geodata i Åmot kommune, Kristoffer Låg, søker på vegne av Åmot kommune Austri Raskiftet DA om 200.000 kroner for å dekke merkostnader til saksbehandling og innleie/kjøp av tjenester, i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Raskiftet. «Da det ennå finnes flere forhold i prosjektet hvor det fortsatt er uavklarte detaljer, som for eksempel i forbindelse med skiløypetraseer, må det påregnes at kommunen også måtte frigjøre en god del kapasitet for å gi svar i videre avklaringer, saksbehandling (…) og nødvendig møtevirksomhet i 2016», heter det i brevet fra Åmot kommune.