Dersom all svensk kjernekraft skulle bli koblet ut i morgen, ville det for første gang i historien måtte innføres roterende utkobling omfattende samtlige strømkunder, sier generaldirektør Mikael Odenberg i Svenska Kraftnät

Stengt kjernekraft kan gi 30 kr/kWh

Strømprisene stiger kraftig i sprengkulden, og kommer i enkelte timer og prisområder opp i over 1,40 kroner per kilowattime. Men om alle svenske kjernekraftverk skulle tas ut av drift, kan prisen eksplodere til nærmere 30 kroner/kWh i tilsvarende kulde, skriver Dagens industri.

Mens gjennomsnittlig spotkraftpris for fredag ble 40,42 øre/kWh, var prisen i time 9 oppe i 80,09 øre/kWh for det nordiske kraftmarkedet. I Oslo, midtre og sørlige Sverige, Finland og de baltiske statene var prisen i samme time på 1,45 kroner/MWh.

Prischock vid stängd kärnkraft

BLIR DYRT. Om svensk kärnkraft stängs kommer elpriset att stiga ordentligt. 

Elpriset rusar i kylan och når nu över en krona per kilowattimme. Men om kärnkraftsbolagens varningar om framtida stängningar besannas kan priset explodera till närmare 30 kronor med motsvarande väderläge och med risk för kollaps i elsystemet.

Det kalla vädret har fått elbehovet att stiga kraftigt. Och priserna på elbörsen Nord Pool Spot, där kraftbolag och andra stora aktörer handlar, har skjutit i höjden sedan kylan slog till.

Medan det genomsnittliga spotpriset blev 39 öre per kilowattimme för fredagen så är priset i prisområdena för både mellersta och södra Sverige de dyraste timmarna 1 krona och 40 öre/kWh. Det är runt sex gånger så högt som fjolårets snittpris på knappt 21 öre.

Men enligt experter Di talat med är den nuvarande elprisrusningen mycket blygsam jämfört med den extrema prischock som hotar om Sverige skulle stå utan kärnkraft.

Kärnkraftsbolagen har varnat för att hela den svenska kärnkraften riskerar förtida stängning om inte kärnkraftsskatten slopas.

”Redan mindre störningar i kärnkraften får stort genomslag med nuvarande ansträngda läge. Och om vi skulle stått helt utan kärnkraft med motsvarande kyla blir det sannolikt otroligt höga priser och dessutom svåröverskådliga konsekvenser för elförsörjningen”, säger Christian Holtz, elexpert på det börsnoterade konsultföretaget Sweco.

Hur höga skulle då priserna kunna bli om kärnkraftsbolagens varningar om nedsläckning av reaktorerna blir verklighet?
”Risken är att elpriset skulle nå det takpris på 3.000 euro per megawattimme som finns på elmarknaden”, säger Christian Holtz.

”Det motsvarar nästan 30 kronor per kilowattimme, eller runt hundra gånger högre än dagens systempris på nordiska elbörsen.”

Enligt Svenska Kraftnät, som ansvarar för det svenska elsystemet, skulle dessutom Sveriges elförsörjning riskera att kollapsa.

”Om vi i morgon skulle vara helt utan kärnkraft skulle vi inte klara försörjningen. Den yttersta åtgärden är då att vidta roterande bortkoppling av elkunderna för första gången i historien. Det är ett väldigt grovt verktyg där exempelvis samhällsviktiga verksamheter inte kan undantas eller prioriteras”, säger generaldirektören Mikael Odenberg.

Dagens Industri: 15.01.16.

Europower 15. januar 2016 

Vattenfall vil bygge vindkraft i Norge

Vattenfall vurder å investere i konkrete vindkraftprosjekt i Norge. De går etter de mest lønnsomme prosjektene som allerede har fått konsesjon.

På Montels elsertifikatkonferanse i går redegjorde Erik Grönlund for Vattenfalls vindkraftsatsing. Grönlund er sjef for Vattenfalls vindkraftutvikling i Sverige.

– Vattenfall kommer i løpet av de neste fem årene til å investere 50 milliarder kroner i fornybar energi, og det vil i all hovedsak være vindkraft. Vi satser på å bygge mellom 400-600 MW per år. Både i de markedene vi er i dag, men vi kikker også på nye markeder. Både til lands og havs, vi går etter de beste investeringene, og det skal være lønnsomt, fortalte han.

Konkrete norske prosjekter

På spørsmål fra Europower om nye markeder også betyr Norge, svarer han bekreftende.

– Ja, vi ser på mulighetene til å investere i Norge. Vi har ikke vindkraft i Norge i dag, men vi undersøker hvilke muligheter som fins. Det er ikke tatt noen avgjørelser, men vi ser på konkrete prosjekter som kan bygges før 2020, sier han.

– Norske vindkraft-aktører hevder ofte at det er bedre rammebetingelser for vindkraft i Sverige. Hva sier du til det?

– Det finnes mange faktorer som spiller inn, og vinden er generelt bedre i Norge enn i Sverige. I Sverige får man derimot ofte bygge høyere turbiner som kompenserer for dårligere vind. Norge er best på noen parameter, mens Sverige er bedre på andre. For oss er det viktig å bygge de beste prosjektene. Hvis vi finner investeringsmuligheter som er bedre i Norge enn i Sverige, så går vi for dem, sier Grönlund.

Ti prosent billigere per år

Han vil ikke røpe hvilke norske prosjekter de vurderer, men sier generelt at Vattenfall kun ser på prosjekter som allerede har fått konsesjon, og at de bør være over 25 MW

– De prosjektene vi ser på er mellom 25 og 150 MW, og vi er i samtale med norske aktører, forteller han.

I innlegget fortalte Grönlund om hvordan Vattenfall vurder teknologiutviklingen som skjer innen vindkraft.

– Den går rasende fort. Det vi synes var kostnadseffektivt for to år siden, blir i dag regnet som dyrt. Kostnadene går ned med rundt 10 prosent i året. Paradokset er at etter man har gjort en investeringsbeslutning, så er teknologiutviklingen en fiende. Utviklingen gjør jo at nyere prosjekt blir enda billigere, sa han.

Vattenfall legger derfor inne inn høyere avkastningskrav i vindkraft enn i andre prosjekt.

– Vi opererer med et avkastningskrav på ni prosent, og det er tøft få gjennom kalkylene, men slik er det jo for alle med dagens lave kraftpriser, sa Grönlund.

Mens pengene strømmer til fornybar energi globalt, faller investeringene i Europa.

På verdensbasis ble det i 2015 investert rekordhøye 329 milliarder dollar i ulike former for fornybar energi.

I Europa har investeringene til fornybar energi falt med 58,5 milliarder dollar fra 2014 til 2015 (18 %). Laveste nivå siden 2006!

Bloomberg New Energy/Sysla Grønn: 14.01.16.

Distriktenes energiforening (DEFO) har hatt en kort prat med adm. dir. Bjarne Slapgard i Gudbrandsdal Energi AS. Samtalen inngår i spalten «En kort prat med».

På spørsmålet om «hvilke utfordringer som står øverst på blokka hos Gudbrandsdal Energi om dagen», svarer Slapgard:

«Vi skal sluttføre konsernetableringen. Dernest står vi overfor utbygging av et vindkraftverk på 110 MW sammen med Eidsiva.»

Kan det trekkes en slutning av direktørens kommentar?

DEFO: 13. desember 2015.

Svarer: Håvard Melbye mener at Andreas T. Aasheim farer med desinformasjon i vindmølledebatten.

Aasheims nye angrep

I sitt svar den 10. desember i fjor kom Andreas T. Aasheim med et par innrømmelser. I utgangspunktet positivt, men vi vil betegne dem som «puslete». Så fulgte han opp med nye angrep og ny desinformasjon som vi vil tilbakevise:

At Aasheim reduserer anslaget for eiendomsskatten til 200 millioner er et lite skritt i riktig retning. Men å regne full eiendomsskatt også etter 10 år, blir uansett helt feil. Hva om den faller bort?

Vi har stilt spørsmål ved regneferdighetene. Aasheim hevder at det beslaglagte arealet ikke engang vil utgjøre 0,01 prosent av kommunens 508 kvadratkilometer, det vil si 50,8 mål (dekar). Det gir plass til 10 – ti – turbiner. Er ikke det i snaueste laget?

Aasheims tviler på at våre angrep dreier seg om arealbeslag. At den permanente raseringa av verdifull natur – med store negative konsekvenser – er langt mer omfattende enn det som oppgis og utredes, det er det sentrale for vår motstand. I tillegg vil vi belyse bransjens uredelighet med feilinformasjon og utelatelse av å informere om den endelige utformingen. Massetak, betongproduksjon, verksted, garasjer, parkeringsplasser, møteplasser med mer kommer i tillegg.

Aasheim frakjenner vår kilde, professor Gordon Hughes, enhver ære og troverdighet og påstår at han til overmål er «slaktet av seriøse forskere». Kritikken fra UK Energy Research Council i 2012 gjelder en helt annen problemstilling, nemlig reduksjon i CO2-utslipp og har ingen ting med vindkraft og levetid å gjøre. Rapporten vi viser til, gjelder landbasert vindkraft og spørsmålet om tapet av turbinenes ytelse med årene. Ifølge professor Hughes, som vi sjølsagt har kontakt med, har mange seinere studier bekreftet konklusjonene i hans rapport. Og vi tror naturlig nok mer på ham enn på Aasheim. Aasheim påstår også at Hughes’ rapport ikke er fagfellevurdert (peer reviewed). Det er heller ikke riktig. Hva kilden til Aasheims påstand er, ser vi fram til å få opplyst.

Vi stiller oss uforstående til Aasheims påstand om at turbinleverandørene er villige til å gi garantier for minimum 20 års levetid. Leverandørene tilbyr service- og vedlikeholdsavtaler for inntil10 år. Det har ingen ting med garantier å gjøre. Ifølge NVE kostet en slik femårsavtale NOK 230.000 – 280.000 pr. MW i 2010. For Nord-Odals 155 MW, ville det betydd 36–43 millioner kroner årlig. Hva prisen kan bli i dag, overlater vi til Aasheim å beregne og informere om.

Hvordan kan det ha seg at det ene vindkraftverket etter det andre avvikles eller foretar skifte av turbiner etter bare 10–15 års drift? Her er noen eksempler: Hundhammerfjellet ble stanset etter ca.10 års drift (og minst NOK 750 millioner i tap). Mehuken som åpnet i 2002, har byttet fem turbiner – som etter egne opplysninger har vært problematiske – med tre nye og større. Åsen I ble bygd i 2004 og revet 2012. Smøla I og II, som ble bygd i 2002–2005, vurderes nå nedlagt eller totalfornyet. Vattenfalls eldste vindkraftverk til havs, Yttre Stengrund i Södra Kalmarsund i Sverige, åpnet i 2001. Etter 12–13 års drift, fungerte bare en av de fem turbinene. Nedmontering står nå for tur.

”Vindpark Vänern” i Karlstad og Hammarö kommuner, som Glåmdalen hadde en omfattende reportasje fra, ble åpnet i mai 2010. Så langt er tapet ca. SEK 220 millioner for bare fem turbiner. To turbiner har stått i lang tid og vurderes reparert for SEK 24 millioner. Deretter skal vindkraftverket legges ut for salg. Tyder dette på ”minst 20 års garantert levetid” som Aasheim påstår?

Håvard Melbye, regionleder Øst i Miljøvernforbundet (NMF)

Glåmdalen: 14.01.16.