13. jan, 2016

Eidsivas bekymringer - kommentar til Eidsivas seniorrådgiver Inge Møller

 

Av Håvard Melby

Seniorkonsulent i Eidsiva, Inge Møller ytrer stor bekymring for at lave strømpriser vil gjøre at «gode fornybarprosjekter» ikke blir realisert. Men bekymring er ikke nok for å få Eidsiva på rett kjøl. Ei heller realisering av planene for vindkraft og ny vannkraft. Først må de kvitte seg med åpenbare «lik i lasten» og tilpasse seg markedssituasjonen. Markedet for alle produkter forutsetter et behov og situasjonen for tilbud og etterspørsel for å dekke dette behovet. Norge har stort kraftoverskudd. Mildere klima og mere nedbør vil også bidra til større strømproduksjon og holde strømprisene nede. Å øke er allerede stort kraftoverskudd med ytterligere produksjon blir derfor et bidrag til «økonomisk sjølmord».

Eksport av strøm i stedet for å bruke den som bidrag til «det grønne skiftet» til lønnsomme og varige arbeidsplasser i Norge, er bananrepublikk-filosofi. Norske husholdninger bruker dobbelt så mye strøm som svenskene. Potensialet for strømsparing er betydelig. Det kan øke kraftoverskuddet ytterligere. Det kommer også stadig ny teknologi på mange områder som sparer strøm.

Eidsivas andeler i planer om å bygge ut ny vannkraft og vindkraft er på til sammen 4,320 milliarder kroner som må lånefinansieres og påføre store – og unødige kostnader.

Signalene for vindkraftas berettigelse og bærekraftighet er langt fra oppløftende. Innslaget på NRK1, ”Norge rundt” den 9. oktober i fjor, var en ensidig hyllest til ”det fantastiske vindkraftverket” på Midtfjellet i Fitjar. Men «suksessen» snudde raskt fra fantastisk positivt til kostbar fiasko. Det tok mindre enn 3 måneder. Allerede 27. oktober uttalte en av drivkreftene bak vindkraftverket følgende til Bergens Tidende. «Hadde vi visst det vi vet i dag om strømprisene, ville Midtfjellet vindpark ikke blitt bygget ...»

Natt til 31. okt. ble en ca. 2 år gammel turbin, som kostet ca. 30 millioner, totalt utbrent. Det førte bl.a. til oljelekkasje som truer vannforsyningen i kommunen. (litt å tenke på for Austri/Eidsiva?)

Iflg. Europower, kjøpte det tyske hedgefondet Aquila Capital seg kraftig inn i Midtfjellet Vindkraft AS på nyttårsaften. Eierne har tapt minst NOK 220 mill på transaksjonen. Investeringa var 1,3 milliarder. Av dette mottok de 365,5 millioner i investeringsstøtte fra Enova (en ordning som har falt bort). Er dette gode signaler for lønnsomheten i norske vindkraftprosjekter?

Vindkraftteknologien på Midtfjellet ble betegnet som det ypperste. Kraftverket hadde størst vindkraftproduksjon i Norge i 2014. Det ville leverandøren, Nordex, bruke som verdifull referanse. Spørs om det fortsatt er aktuelt ...

Som en ytterligere bekreftelse på teknologistatus for moderne vindturbiner så havarerte en drøyt 2 år gammel turbin i Lehmhult i Sverige på julekvelden i fjor. Flere hundre liter gearolje er lekket til grunnen også her. (Ref.: http://www.jnytt.se/185-meter-hogt-vindkraftverk-knacktes ) Denne turbintypen er aktuell for Raskiftet og Kjølberget. (litt til å tenke på?)

Vi har fulgt utviklinga i Sverige nøye i 5 år. Her meldes det om store tap og konkurser. I uke 44 i fjor kom nye eksempler. Her ble det fortalt om et tap på SEK 15 millioner på én eneste vindturbin. Det gikk det også fram at den økte støtta til vindkraft som er på gang i Sverige – og som kanskje kan bli innført i Norge også – bare vil bety marginale ca. 3 øre per kWh.

PWC's rapport; «Vindkraftsmarknaden 2015: Motvind i turbulent marknad”, viser «historisk lav lønnsomhet». Det burde heller blitt kalt «historisk store tap».

Konkursspådom har gått i oppfyllelse. I fjor høst fant vi: «Konkurs väntar för många vindkraftägare» (Ref.: http://www.svt.se/nyheter/ekonomi/analys-jan-nylander-konkurs-vantar-for-manga-vindkraftsagare ) Den 14. des. i fjor ble Gothia Vind AB, som i mai 2014 hadde 25 vindkraftverk under utvikling, begjært konkurs.

(Ref.: http://www.allabolag.se/5567142095/Gothia_Vind_AB ). Men dette er nok bare den første oppfyllelsen av spådommen. Andre aktører som Arise Windpower, Eouls og Nordisk Vindkraft sliter med store tap som bare øker fra kvartal til kvartal. Kanskje svenske OX2, som skal stå for utbygginga i Trysil/Åmot og Våler, bør gås nøye etter i sømmene?

Til slutt vil vi minne om Eidsivas uttrykte formål, målsetting og visjon som bl.a. omfatter å bidra til vekst og utvikling i regionen. Hver arbeidsplass i vindkraft i den realistiske driftsperioden på 12–15 år (troverdig dokumentasjon has) koster NOK 200–400 mill. Men bidrag til vekst og utvikling bør vel ikke måles i investering, men i realistisk forventede resultater (?)

Østlendingen 13.01.16.

13. jan, 2016

Kuldeperiode gir pristopp

 

Strømprisene flater raskt ut igjen når kulda gir seg. Pristopp på fredag.

Fredag vil spotprisen på strøm hos Eidsiva Energi passere 60 øre/kWh, noe som er tre ganger så mye som rett før jul.

Værvarselet viser at vi står overfor en kuldeperiode, noe som betyr høyere strømpriser, i alle fall for dem som har spotprisavtaler.

Markedsdirektør Maren Kyllingstad i Eidsiva Energi opplyser at prisen på Innlandsspot stiger kraftig denne uka.

– Mandag var prisen oppe i 44 øre/kWh inkludert alle avgifter. Fredag vil den passere 60 øre/kWh, sier Kyllingstad, og viser til strømbørsen Nord Pool Spot.

Om spotprisen vil forbli høy, kommer ifølge Kyllingstad helt an på været. Blir kuldeperioden lang, vil også spotprisen på strømmen forbli høy.

I desember var spotprisen nede i under 20 øre/kWh. Det betyr at når den foreløpige toppen nås fredag, så er den tredoblet i forhold til desemberprisen. Kyllingstad sier at spotprisen vil synke igjen når det kalde været gir seg.

– Det ligger an til fortsatt lave strømpriser i februar, mars og april. Prognosene viser i overkant av 30 øre/kWh. Den hydrologiske balansen er god. Det er mye vann i magasinene, og det er jevnt tilsig, sier hun.

Østlendingen 13.01.16.

12. jan, 2016

Klage på godkjent detaljplan - Naturvernforbundet lokalt

 

Klage på NVEs vedtak om godkjenning av detaljplan for Raskiftet vindkraftverk

Det vises til NVEs vedtak 15. desember 2015, der det vises til hjemmel i endelig konsesjon av 7. august 2015.

Det opplyses at detaljplanen bare omfatter turbinposisjonene, og at veier og andre tiltak er beskrevet og kartfestet i miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) for vindkraftverket. NVE sier de behandler detaljplanen før MTA på grunnlag av konsesjonærs opplysninger om at det er viktig for framdriften i prosjektet å få fastsatt turbinposisjonene så tidlig som mulig. I den sammenheng viser NVE til at det i konsesjonen er lagt opp til at detaljplanen kan behandles før MTA, jf. vilkår 13 om at detaljplanen skal legges til grunn for MTA.  Austri Raskiftet DA har også sendt inn en planendringssøknad om ny atkomstveg og kraftledning innenfor planområdet, som NVE vil behandle samtidig med MTA- behandlingen.

Det er nå godkjent en detaljplan der det legges til grunn at den bare omfatter turbinposisjonene, selv om det i konsesjonsvilkår 13 sies klart og tydelig at «Konsesjonær skal legge frem en detaljplan som viser tiltakets endelige utforming..». Natuvernforbundet i Elverum- Åmot (NViEÅ) mener derfor at detaljplanen er godkjent på sviktende grunnlag.

Nettopp fordi turbinplasseringene er så avgjørende for prosjektet, så burde detaljplan, MTA- plan og planendringssøknad vært behandlet under ett. Det anses for å være i strid med god forvaltningsskikk at NVE her vektlegger hensynet til konsesjonærens framdrift i prosjektet framfor hensynet til en helhetlig samfunnsmessig vurdering.

Bakgrunnen for konsesjonsvilkår 26 har vært mye omdiskutert i konsekvensutredningsprosessen, og kommunestyrene i både Trysil og Åmot har i sin behandling fattet klare vedtak om hensyntagen til friluftslivet. Olje- og energidepartementet fastholder i det endelige konsesjonsvedtak at: «…..Det skal så langt det er råd legges til rette for at Raskiftettoppen, Butjernet og Halvorsberget kan være turmål også vinterstid».

NVE sier seg enig i at plassering av vindturbiner på selve Raskiftetoppen og Halvorsberget, og ved Butjernet er negativt for friluftslivet vinterstid. Likevel legger NVE ved godkjenningen av detaljplanen mest vekt på konsesjonærs opplysninger om at turbinpunktene på disse stedene er av de aller beste turbinpunktene i planområdet, og at det vil innebære store negative virkninger for prosjektet hvis disse må fjernes - som om dette nå skulle være nye opplysninger. Det har blitt påpekt fra Austri, og vært opplagt for alle under hele den forutgående prosessen, at plassering av vindmøllene på de høyeste toppene er mest gunstig for prosjektets økonomi. Det sentrale spørsmålet ved konsekvensutredningen og konsesjonsbehandling har likevel vært om utbygger skulle kunne kreve de mest optimale løsningene på tross av konsekvenser og på bekostning av allmennhetens interesser.  OED opprettholdt vilkåret om å ta hensyn til disse viktige punktene for friluftslivet i sin endelige konsesjonsbehandling, vel vitende om at en slik tilpasning ikke var gunstig for konsesjonær. Det er ikke det samme som å fjerne turbinene, men en justert plassering burde være aktuelt, slik både Trysil og Åmot kommune er inne på i sine uttalelser.

NViEÅ anser NVEs vedtak om å godkjenne turbinposisjonene ved utsiktspunktene Raskiftet og Halvorsberget og ved Butjernet, uten at de nye turløypetraseene er bestemt alvorsberget og ved ButjernetHalvorz, for å være brudd på konsesjonen. NViEÅ krever at turbinposisjonene i disse områdene justeres og tilpasses et turløypenett som ivaretar konsesjonsvilkåret. Alternativt utsiktspunkt som er foreslått er ingen akseptabel erstatning i forhold til Raskiftetoppen, den er helt spesiell.

NVE vedgår at 200 meter høye vindturbiner medfører økt synlighet og opplevelse i forhold til det  som ble lagt til grunn i konsekvensutredningen, men at den samlede virkningen oppveies ved at antallet er redusert fra 37 til 31.

Turbinene blir betydelig høyere en konsekvensutredet og turbinposisjonene i den godkjente detaljplanen opprettholdes på de høyeste toppene på Raskiftet og Halvorsberget, og også i de høyest beliggende og mest synlige områdene for øvrig. Samtidig er det uavklart hvor sterk lyssetting Forsvaret vil måtte kreve for ivareta hensyn til sikkerhet ved bruk av luftrommet, og om radiostyrt lyssetting kan las seg gjennomføre. Samlet vil dette kunne føre til at synlighet og negativ opplevelse av vindkraftverket blir betydelig større en forutsatt i konsesjonen. NViEÅ mener ut fra dette at turbinplasseringene ikke kan fastsettes før kravene til lyssetting avklart, og at godkjenningen av detaljplanen må oppheves. 

NVE sier i tråd med konsesjonen at det etter deres vurdering er viktig å unngå inngrep i viktige områder med gammelskog.

Godkjenningen av detaljplanen fastsetter slik det er lagt opp bare plasseringen av vindturbinene. NVE henviser til at konsesjonær har opplyst at områder med gammelskog unngås med den løsningen som ligger til grunn for detaljplan og MTA.  Etter NVEs vurdering er det ikke sannsynlig at de foreslåtte turbinposisjonene vil medføre vesentlige virkninger for gammelskog. Når det gjelder veier og andre tiltak i området ved Halvorsberget viser NVE til behandlingen av detaljplanen. Hvordan hensynet til gammelskog blir ivaretatt framgår på denne måten ikke klart av detaljplanen.

Det er i tillegg sendt søknad om planendringer som medfører forlengelse av eksisterende skogsbilvegsystem fra sør inn planområdet og nye luftstrekk med kraftledninger. En slik planendring vi påvirke tidligere uberørte områder som ikke var med i den opprinnelige konsekvensutredningen.

Konsesjonsvilkår 13 sier som før nevnt klart og tydelig at «Konsesjonær skal legge frem en detaljplan som viser tiltakets endelige utforming..».

Det burde være opplagt at den godkjente detaljplanen ikke oppfyller dette konsesjonsvilkåret, og at godkjenningen må trekkes tilbake.

Konsekvensene av løsningene i den godkjente detaljplanen, og planendringene som det legges opp til, innebærer også samlet sett så store endringer av forutsetningene og vilkårene for konsesjonen at den ikke kan anses for oppfylt.  Konsesjonen bør derfor trekkes tilbake for ny behandling.

9. jan, 2016

Islast årsaken til jordslutning og strømbrudd

 

Feil på overliggende nett

Eidsiva, fredag 8. januar kl. 23:00:

Forbigående jordslutning på Statnetts 300 kV-linje var årsaken til at drøyt 15 600 av Eidsivas kunder i Åmot, Trysil og Engerdal mistet strømmen kl. 21.35 i dag. De siste kundene fikk tilbake strømmen kl. 22.30.

Statnett mener at feilen oppstod på linjestrekningen Fåberg - Rendalen, og at jorslutningen skyldtes islast som falt av linja og skapte svingninger. Statnett vil befare linjestrekningen med helikopter i morgen.

 

8. jan, 2016

Åmot: Høring - om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

www.regjeringen.no


Konklusjon:

Åmot kommune motsetter seg på det kraftigste endringer i eiendomsbeskatningen.

Brevdato: 16.09.15.