Utsiktene for lave kraftpriser dominerer fortsatt konsernets risikobilde, men også evne til endring og fornyelse for å møte kommende endringer i bransjen er i fokus.

Konsernet har ambisiøse investeringsplaner som kan bli utfordrende i en tid med lave kraftpriser. Konkurransedyktige resultater og sikring av konsernets finansielle plattform, inkludert kredittrating, er prioriterte områder.

Ytterligere reduksjon av kraftpriser kan være utfordrende for enkelte av verdiene i konsernregnskapet over tid.

Finansielt er konsernet mest utsatt for svingninger i kraftprisen og produksjonsvolum. Konsernet følger vedtatt sikringsstrategi for å begrense risiko knyttet til kontantstrømmene fra kraftsalg. Siden alt kraftsalg foregår i euro er også valutarisiko i fokus samtidig som en rentebærende gjeldsportefølje på cirka 7,5 milliarder kroner også gir en eksponering ved renteendringer.

Operasjonelt er stabil kraftproduksjon og leveringssikkerhet de mest sentrale risikoelementer. Langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, samt optimalt nivå for drift og vedlikehold skal redusere risiko for utfall. Med lang investeringshorisont for kjernevirksomheten, vil også den politiske risiko knyttet til forutsigbarhet i rammevilkår være viktig.

3. kvartalsrapport er datert 23.10.15.

Finansiell kalender:

* 13. februar 2015: Fjerde kvartal 2014 og foreløpig regnskap for 2014.
* 8. mai 2015: Første kvartal 2015.
* 2. september 2015: Andre kvartal 2015.
* 30. oktober 2015: Tredje kvartal 2015.
* 12. februar 2016: Fjerde kvartal 2015 og foreløpig regnskap 2015.
* 13. mai 2016: Første kvartal 2016.

NVE har godkjent detaljplanen for Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot.

Snart to år er gått siden Austri Raskiftet DA fikk konsesjon for å bygge og drive Raskiftet vindkraftverk på grensa mellom de to kommunene Trysil og Åmot.

Nå foreligger en detaljplan for hvordan utformingen blir, og denne ble like før jul godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Planen innebærer at antallet vindturbiner er redusert fra 37 til 31. Effekten per turbin økes noe, og høyden økes fra 175 til 200 meter. Økt høyde gjør at hver enkelt vindturbin blir mer synlig i terrenget, men ifølge NVE oppveies dette av at antallet vindturbiner blir redusert.

Friluftsfolket kan ellers merke seg at NVE godkjenner plassering på toppen av Raskiftet, Halvorsberget og ved Butjernet under forutsetning av at det etableres gode, alternative skiløyper og utsiktspunkter. Det er også ønskelig med tiltak slik at disse områdene er trygge for ferdsel i perioder uten ising.

Østlendingen: 28.12.15.

Oljefondet bør ikke løpe og kjøpe vindparker og andre grønne infrastrukturprosjekter, ifølge ekspertgruppe.

Sjef Yngve Slyngstad i Oljefondet er interessert i å bruke litt av oljeformuen til å investere i vind- og solparker. Ikke nødvendigvis så lurt, mener finansekspertene Stijn Van Nieuwerburgh ved New York University og Richard Stanton ved University of California, Berkeley.

 – Den historiske avkastningen på infrastruktur innen ren energi har vært en katastrofe de siste syv årene. Jeg kjenner ikke til noen annen sektor som har gjort det verre enn fornybar energi, sier Nieuwerburgh til DN. Han og Stanton presenterte en rapport torsdag (17. des.) de har skrevet på oppdrag fra Finansdepartementet om hvorvidt Oljefondet bør investere mer i eiendom og gå inn i infrastruktur.

«Stor politisk risiko»

– Vi snakker om en negativ årlig avkastning på syv prosent sammenlignet med annen infrastruktur som har en meravkastning på syv prosent årlig. Det er et faktum som er vanskelig å ignorere, sier Van Nieuwerburgh.

De to ekspertene ser også en stor risiko for at teknologien utvikler seg slik at Oljefondets tidligere investeringer blir utdaterte.

– Det kan komme bedre solcellepaneler på markedet, og plutselig er alle de tidligere investeringene verdiløse. Det er også knyttet stor politisk risiko til denne typen investeringer. Tyske myndigheter kan eksempelvis bestemme seg for å ikke lenger subsidier solcellepaneler, sier Van Nieuwerburgh.

En historisk klimaavtale i Paris lørdag gjør at mange vil vurdere grønne investeringer, ifølge Van Nieuwerburgh.

– Nye krav til fornybar energiforsyning vil kreve massive investeringer. Stater og utviklingsbanker har begrenset kapasitet. Mye av pengene må derfor komme fra private aktører, sier Van Nieuwerburgh.

– Det er en mulighet for fondet, men ikke nødvendigvis noe det bør gjøre?

– Ja, nettopp, svarer Stanton.

DN 18.12.2015:

http://www.stern.nyu.edu/sites/default/files/assets/documents/Advarer%20mot%20gr%C3%B8nn%20%C2%ABkatastrofe%C2%BB.pdf