Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje.

Espen Fossum, Partner THEMA Consulting Group

I 2015 hadde Sør-Norge den laveste strømprisen på 15 år, og i Tyskland fikk man i april betalt for å bruke strøm.

Strømprisen i 2015 ender på 18 øre i Sør Norge. Det er 5 øre lavere enn fjoråret, og det er 15 år siden strømprisen var lavere.  Varmt, vilt og vått vær, mer fornybar kraftproduksjon og fall i kullkraftprisen er hovedgrunnene til prisfallet. 

Vinteren 2014 var historisk mild, og årets vinter fortsatte i samme spor. Det kontinuerlige fraværet av vinter resulterte i et overraskende stort fall i engrosprisen på strøm. Store snømengder i fjellet bidro til å holde strømprisen nede.

For selv om fyllingsgraden i de norske magasinene var på et normalt nivå i vårmånedene, måtte vannkraftprodusentene rydde plass til vannet som ville komme når snøen smeltet.

Lavere kullpriser

I mars offentliggjorde Kina planer om å redusere sitt forbruk av kull. Den nye politikken fra Kina overrasket markedet, og resulterte umiddelbart i lavere kullpriser. Kull er en mye brukt kraftproduksjonskilde i Europa og i direkte konkurranse med strøm.

Midt i april opplevde vi negative priser i et helt døgn i Tyskland. Negative priser betyr at forbrukeren får betalt for å bruke strøm. Årsaken til de negative prisene var stor vindkraftproduksjon i kombinasjon med at de gamle kullkraftverkene ikke ble skrudd av.

Mai måned ble annerledes. Varmen uteble og i fjellet var det fortsatt skiføre. Prisnedgangen på strøm kom som følge av mer regn og snø enn normalt. I mai måned ble det også satt rekorder innen fornybarproduksjon i Tyskland, som gir lave priser også i Norge.

Redusert forbruk og høy produksjon av strøm i Sverige i juni, fikk engrosprisen på strøm til å stupe til det laveste nivået siden 2002.

Billig sommer

Sommerværet ble aldri det helt store, men trøsten får være at det ble sommerens strømregning heller ikke. Selv om mange av oss hadde full effekt på terrassevarmerne, ble det totale strømforbruket likevel lavt.

Snøsmelting skapte produksjonspress i juli, og samtidig fordampet det mindre vann enn normalt som følge av det kjølige været. I fjellet regnet det dessuten nesten annenhver dag, så årets sommer bød virkelig på tøffe konkurranseforhold for vannkraftprodusentene.

Gjennomsnittlig engrospris (eks. mva) i Kristiansand steg fra 8 øre per kilowattime i juli til 10,5 øre i august. Prisen var likevel godt under halvparten av det den pleier å være på denne årstiden. Energi- og råvarepriser fikk også en knekk som følge av børskrakk i Asia.

Når børsen i Kina faller, faller alle andre børser og råvareprisene falt enda brattere enn tidligere

Petra gjorde sitt

Ekstremværet «Petra» presset strømprisene ned til historisk lave nivåer for september.
«Petra» førte ikke bare til flom i deler av landet, men la også igjen store vannmengder som ble brukt til å produsere kraft. I et marked som fortsatt var preget av en sterk tilbudsside, bidro «Petra» til å presse prisene ytterligere.

I oktober måned økte strømprisen kraftig. Høstferien bød på knallvær, som fortsatte uken etter. De fine dagene var kun avbrutt av spredte byger. I slikt vær er kraftproduksjon fra vindmøller nesten fraværende, og natt-temperaturene falt til nivåer som får strømforbruket til å øke.

Svensk kjernekraft

Prisbildet ble også preget av beslutninger rundt svensk kjernekraft. Svenskene har bestemt seg for å fase ut fire av totalt 10 kjernekraftanlegg (blokker) innen 2020. Strømprisene forventes å være så lave at det ikke vil være lønnsomt å produsere med disse enhetene.

November var full av regn og vind, og mildere enn vanlig. Derfor ble strømprisen lavere enn forventet. Strømprisene er også under press på grunn av svake priser på andre energiformer som olje, gass og kull.

Overføringskabler nordover mot Finland, østover mot Sverige og Øst-Europa og sørover mot Tyskland og Nederland, gjør at strømprisene i nabolandene påvirker vår egen strømpris. Her hjemme påvirket også politisk enighet om statsbudsjettet strømprisen, med blant annet økning i forbruksavgiften fra 1. januar 2016.

Veldig billig – veldig lenge

Klimaet påvirker i stor grad strømprisene, men også andre faktorer er med på å trekke ned de langsiktige prisforventningene i strømmarkedet. Subsidiering av fornybar kraft har gjort Sverige til Norden største vindkraftprodusent. Danmark bygger også mye ny vindkraft, og Norge øker kapasiteten innen vannkraft.

Fra Finland venter vi inn ny kjernekraft, mens i Tyskland bygges det subsidiert vind- og solkraftproduksjon. I det store bildet har dette resultert i et overskudd av kraft i hele Nord-Europa.

Selv kullkraft er blitt billigere i Europa. Det er ikke bare oljeprisen som har falt mye det siste året, men også kull- og gassprisen har falt på grunn av lavere økonomisk utvikling og større tilbud enn etterspørsel etter energi i Europa. Også prisen for å slippe ut CO2 holder seg lav siden det er overskudd av utslippsrettigheter i Europa. Lavere strømpriser i Europa er med å trekke ned strømprisene her hjemme på grunn av kablene vi har mot kontinentet.

Sysla Grønn – meninger 17.12.2015: Av Andreas Myhre, leder for kraftforvaltning Los Energy.

Publisert 23-12-2015

(Montel) Systemprisen for lille julaften falt med drøye én euro til 11,89 EUR/MWh og prisene ventes å falle videre i julehelgen på grunn av mildt, vått og vindfullt vær.

Onsdagens pris er den laveste siden 2. oktober, men kan fort bli fulgt opp av priser under 10 EUR/MWh både torsdag og fredag, ifølge markedsaktører.

Til sammenligning lå systemprisen på julaften i fjor på 29,45 EUR/MWh.

Spesielt fredag vil prisene kunne falle mye ettersom det da er varslet opp mot 9.000 MW vindkraftproduksjon samtidig som temperaturene vil være unormalt høye og forbruket lavt på grunn av juleferien.

Deretter skal været bli midlertidig tørrere og kaldere før lavtrykkene kommer tilbake til nyttårshelgen, sier Ole Tom Djupskås, analytiker i Thomson Reuters.

– Det er ingenting i dagens værvarsler som tyder på at vi skal få noen prisstigning i kraftmarkedet med det første, sier han.

Ifølge SMHI er det varslet opp mot dobbelt så mye nedbør som normalt i Norge og Sverige de neste ti dagene, mens temperaturene ventes å ligge 2-5 grader over normalen. Ferske fireukersvarsler er også mildere og våtere enn normalt.

Januar-kontrakten falt tirsdag med 35 cent til 19,30 EUR/MWh, mens kontrakten for første kvartal neste år gikk tilbake 16 cent til 19,34 EUR/MWh.

Årskontrakten for 2016 endte dagen på 17,20 EUR/MWh og ligger dermed 3,93 EUR/MWh under gjennomsnittlig systempris så langt i år.

Olav Vilnes
olav@montel.no

Melding om vedtak: Oversendelse av klage på vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av Raskiftet vindkraftverk

Vedlagt følger klage fra La Raskiftet Leve på vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av Raskiftet vindkraftverk.

Trysil kommune ga gjennom vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift 26.08.15, Austri Raskiftet DA dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel 2014-2025 for etablering og drift av Raskiftet vindkraftverk.

La Raskiftet Leve har i brev datert 28.08.15 og mottatt 30.09.15 påklaget kommunens dispensasjonsvedtak.

Trysil kommune har ansett at La Raskiftet Leve er klageberettiget part i saken, og at klagen er kommet inn innenfor klagefristen.

Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift har tatt klagen opp til behandling i møte den 25.11.15, og fattet følgende vedtak:

1.Trysil kommune mener både forvaltningslovens og plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning og saksbehandling ved enkeltvedtak er ivaretatt både i saksforberedelsene til og behandlingen av dispensasjonssøknaden fra Austri Raskiftet i møte i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift 26.08.15.

2.Trysil kommune mener klagen fra La Raskiftet Leve, datert 28.08.15, ikke inneholder nye og relevante momenter som er vesentlige for vurderingen av dispensasjonssøknaden. Klagen tas ikke til følge, og oversendes fylkesmannen for endelig behandling.

Klagen oversendes herved fylkesmannen for behandling.

Vedlagt følger utskrift fra møte i hovedutvalget 25.11.15, samt øvrige relevante dokumenter i henhold til vedleggsliste nedenfor.

Vedlegg:

1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealplan, datert 20.02.15.

2. Uttalelse til nabovarsel fra Statens vegvesen, datert 31.03.15.

3. Austri Raskiftet DA - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av Raskiftet vindkraftverk – Høringsbrev datert 29.06.15.

4. Høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert 11.08.15.

5. Høringsuttalelse fra La Naturen Leve, datert 14.08.15.

6. Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, datert 18.08.15.

7. Melding om vedtak: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av Raskiftet vindkraftverk – Utskrift fra møte i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift 26.08.15.

8. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark, datert 27.08.15.

9. Klage fra La Raskiftet Leve, datert 28.08.15.

10. Oversendelse av vedlegg til klage fra La Raskiftet Leve, mottatt 08.10.15.

11. Referat fra møte 18.06.15 - Status, avklaringer og fremdrift – Vedlegg til klage fra La Raskiftet Leve, mottatt 08.10.15.