Vedr. nabovarsel - dispensasjon kommuneplanens arealdel – Raskiftet vindkraftverk i Trysil kommune

Vi viser til nabovarsel fra Austri Raskiftet DA mottatt her 9. oktober 2015. Vi har også mottatt brev fra NVE angående høring av planendring. Det vil bli besvart i egen ekspedisjon.

Statens vegvesen forutsetter at tiltak det her sendes nabovarsel på er i samsvar med gjeldende planer og regelverk. Dette skal avklares med kommunen.

Vi forutsetter også at kommunen innhenter uttalelse fra Statens vegvesen til saken dersom det er nødvendig med uttalelse, dispensasjon eller tillatelse etter vegloven eller plan- og bygningsloven.

Vi stiller krav om at det utarbeides en privatrettslig avtale dersom vindkraftutbyggingen utløser tiltak langs fylkesveg 562 eller andre veger som Vegvesenet har ansvaret for.

Utbygger har ansvar for at det foreligger en slik gjennomføringsavtale med Statens vegvesen før tiltaket igangsettes.

Signert Hanne Finstad, seksjonsleder, og saksbehandler Stein Erik Myren i «Seksjon for plan og trafikk», region øst. Datert 2. desember 2015. 

Hvis lokalbefolkningen og hytte/fritidshuseiere rundt Osensjøen tror at Austri Vind har intensjoner om å innfri forventningen om radarstyrt lysvarslingsanlegg i Raskiftet, bør man lese hele blogginnlegget!

Detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for Raskiftet vindkraftverk er ute på høring i Åmot og Trysil kommune. Trysil formannskap valgte å følge rådmannens innstilling, som følges av fire pålegg, da planene ble behandlet 1. desember. I sin vurdering av vilkår 23 – Luftfart – skriver rådmannen blant annet:

«Forsvaret har hatt kritiske synspunkter på vindkraftutbygging på Raskiftet i forhold til områdets funksjon som bl.a. lavtflyvingsområde, og vil også kunne ha vektige synspunkter på krav til lysmerking. En kan risikere at radarstyrt varslingsanlegg ikke blir godkjent, og at en må følge forskriftenes krav om permanent lysvarsling.»

(Dette har vi hevdet og advart mot under hele konsesjonsprosessen. Politikerne har dessverre vendt det døve øret til. Hver gang vi har utfordret Ola Børke på lysforurensning, har han avvist konsekvensene ved å vise til radar. Ikke bare risikerer vi permanent lysvarsling etter forskriftenes krav, men Luftfartstilsynet vil med stor sannsynlighet øke kravene utover standardkravene for å oppfylle Forsvarets interesser.)

På bakgrunn av rådmannens erkjennelse, er det interessant å se nærmere på pålegg nummer tre – for øvrig et helt meningsløst pålegg – som viser at politikerne og kommunen er villige til å utsette lokalbefolkningen for døgnkontinuerlig lysforurensning bare vindkraftverket blir bygget. Antar en bakenforliggende frykt for at krav skal stanse prosjektet, påvirker påleggenes innpakning. I stedet for å vise til OEDs vilkår nr. 23, forutsette at detaljplanleggingen av vindkraftverket skal ta utgangspunkt i at det skal benyttes radarstyrt lysvarslingsanlegg, skriver rådmannen:

«Konsesjonær skal, som del av godkjent detaljplan og MTA, beskrive og illustrere lysmerking av vindturbinene som følge av standardkravene i de gjeldende forskriftene for merking av luftfartshinder, og med den turbinløsning som framgår av detaljplan.»

Hvorfor skal Austri beskrive og illustrere lysmerking, jf. standardkravene, (det er da bare å slå opp i gjeldende forskrifter for merking av luftfartshinder som konsesjonær er pålagt) når Forsvaret har varslet at de vil kreve strengere krav til lysmerking/kontrastfarging av turbiner – utover standardkravene - som kun er minstekrav? Dette er jo meningsløst og kunnskapsløst! Dessuten er Austri Vind pålagt (jf. vilkår 27 og 34), i samarbeid med Forsvarsbygg, å utarbeide forslag til tiltak som kan iverksettes for at Forsvarets INTERESSER skal bli tilstrekkelig hensyntatt. Hensynet til flygernes sikkerhet og Forsvarets interesser skal selvsagt ivaretas. Men hva med vindkraftnaboenes interesser? Ivaretas de av kommune, politikere og grendeutvalg? Er vi så tingliggjort at alt svelges på økonomiens alter?

Jf. vilkår 23 skal Luftforsvaret kontaktes ved detaljplanlegging av hinderlysmarkering. Detaljplanleggingen av vindkraftverket skal ta utgangspunkt i at det skal benyttes lysvarslingsanlegg. Men det framkommer ikke av detaljplanen hvilken overenskomst Luftforsvaret og Austri Vind har med hensyn til hinderlysmarkering. Vi vet også at unntak fra bruk av radarstyrt lysvarslingsanlegg kan gis i forbindelse med godkjenning av detaljplan. Krever kun en begrunnet søknad og vurdering av konsekvensene for lokalmiljø, bosetning og fritidsbebyggelse. Når hensynet til prosjektøkonomien og kraftproduksjon går foran alle andre konsekvenser, er det kun en formalitet å få godkjent denne søknaden.

Da Trysil kommune tilrådde konsesjon til Raskiftet satt de som vilkår at lysforurensningen må minimaliseres. Nok et meningsløst vilkår da kommunen var kjent med Forsvarets krav, og visste at vilkåret ikke kunne oppfylles om kommunen ikke satt et absolutt krav til radar. Forsvaret vil aldri godta Austris forespeiling om at kun enkelte turbiner skal lyssettes. Vår kontakt med Forsvaret tilsier både flere hinderlys utover minstekrav og kontrastmaling på turbinene. Eksempelvis oransje farge.

Konklusjon:

Vilkåret må skjerpes når kommunestyret behandler planene 15. desember. Trysil kommune må stille krav til at vilkår 23 oppfylles, og at overenskomsten om lysmarkering mellom Luftforsvaret og Austri Vind skal på plass i detaljplanen før den behandles av NVE. Da har kommunen mulighet for å klage på NVEs evt. godkjenning av detaljplan hvis Austri søker om fritak fra konsesjonsvilkåret.

Her følger rådmannens vurdering av vilkår 23 som følger saksframlegget:

«Konsesjonær har i anbudsprosessen stilt krav til alle turbinleverandører om å planlegge for radarstyrt lysvarsling. Etter det rådmannen kjenner til vil ikke Luftfartstilsynet godkjenne slik lysvarlingsanlegg på forhånd, men først etter at det er montert, satt i drift og testet i bruk. Forsvaret har hatt kritiske synspunkter på vindkraftutbygging på Raskiftet i forhold til områdets funksjon som bl.a. lavtflyvingsområde, og vil også kunne ha vektige synspunkter på krav til lysmerking. En kan risikere at radarstyrt varslingsanlegg ikke blir godkjent og at en må følge forskriftenes krav om permanent lysvarsling.

Det har vært lokal bekymring for den visuelle virkningen av lysmarkering på vindkraftanlegget, og kommunestyret ba NVE om å sette krav til at lysforurensningen må minimaliseres. Pr. i dag er det uavklart hvilken løsning som vil bli godkjent. Austri har i prosessen hatt ensidig fokus på radarstyrt lysvarslingsanlegg, og MTA omtaler ikke lysvarsling som tema. Vilkår 16 i konsesjonen (Miljø-, transport- og anleggsplan) krever at Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan landskaps- og miljøforhold skal ivaretas …, og landskapsvirkning, herunder lysforurensning, har vært et viktig tema for kommunene i prosessen. Rådmannen mener derfor at MTA bør omtale og illustrere lysmerking som følge av standardkravene i den gjeldende forskriften.»

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører nå feltforsøk for å finne ut hvor stor påvirkningen er, og hva som eventuelt kan gjøres.

Opprinnelig skulle feltforsøkene være ferdig i august i år. Men i et brev til Nordisk Vindkraft i november skriver Forsvarsbygg at feltforsøkene ikke blir ferdige før til september 2016, på grunn av «tekniske og operative årsaker».

TU: 04.12.15.