29. nov, 2015

Kan ikke garantere avskrivningene til vindkraft

www.vindkraftnytt.no


OED kan ikke garantere avskrivningene til vindkraft – den aller viktigste saken for bransjen!

Forhandlingene med ESA drar ut i tid. 14 måneder etter at regjeringen varslet ekstraordinære avskrivninger for vindkraften, er det ennå ikke klart om ESA vil godkjenne ordningen.

En mulig årsak til at saken drøyer, er at Småkraftforeninga har protestert mot at det kun er vindkraften som skal få ekstraordinære avskrivninger.

Om Norge ikke klarer å bli enige med ESA, kan det bli en svært tidkrevende prosess. Da blir saken sendt ut på høring i EU-systemet, og det vil kunne gå flere år før den blir endelig avklart. Det har som kjent den norske vindkraftbransjen ikke tid til å vente på siden sertifikatfristen går ut i 2020.

Østlendingen 27. oktober:

«Det er også viktig om regjeringen får grønt lys fra ESA til å innføre de nye avskrivingsreglene for vindkraft», sier Børke.

Regjeringen har lagt fram forslag om å ha samme avskrivningsreglene som i Sverige, altså lineære avskrivninger over fem år. Saken ligger til behandling i ESA-systemet, og Børke tør ikke si når avklaringen vil komme.

Vindkraftnytt: 27.11.15.

29. nov, 2015

Referat fra møte om løypekjøring med innledende kommentar

 

Innledende kommentar vedr. møtet 19.11. av styreleder i LRL:

Nå må brukere av Raskiftet-området vinterstid komme på banen - stille krav til avbøtende løypenett som kan aksepteres lokalt innenfor planområdet for Raskiftet. Gi uttrykk for din mening overfor kommunene!

 

 

Jf. vilkår 26 skal konsesjonær utarbeide en plan for avbøtende tiltak for friluftsliv i samarbeid med Trysil, Åmot og Elverum kommuner og friluftslivs-/idrettslag i området. Det skal så langt det er råd legges til rette for at Raskiftettoppen, Butjernet og Halvorsberget kan være turmål også vinterstid.

Jeg stiller meg spørrende til hvorfor Søre Osen Grendeutvalg (SOG), som har egeninteresse av at prosjektet realiseres gjennom årlige utbetalinger på 2 millioner kroner, ser ut å styre denne prosessen i samarbeid med Ole Martin Norderhaug. Man blander roller og særinteresser når en planutarbeidelse for avbøtende tiltak for friluftsliv sauses sammen med andre tema som berører vindkraftutbyggingen under ett og samme møte. Det kan ikke understrekes nok at hensynet til friluftslivsutøverne i Raskiftet-området og idrettslagene må stå i sentrum når et avbøtende tiltak for friluftslivet skal på plass! Praktiske spørsmål rundt hvem som skal tildeles avbøtende midler til å kjøre opp eventuelle løyper innenfor planområdet, får man bruke tid på i neste runde. Betenkelig at Åmot kommune ikke var representert på møtet!

LRL anmoder derfor Trysil, Åmot og Elverum kommuner samt friluftslivs-/idrettslag i området om å fokusere på at vilkår 26 skal oppfylles. Vilkårene ligger til grunn for konsesjonen. Evner ikke Austri å oppfylle vilkåret, har Austris en stor utfordring, som gjentatte ganger har presisert at vindkraftverket ikke skal legge begrensninger for ferdselen i området. Å koble seg på eksisterende løyper utenfor planområdet er uinteressant for problemstillingen. NVE er klar på at det fortsatt skal være fint å gå tur i området etter vindkraftutbyggingen – også vinterstid.

Vi registrerer at Austris forslag til løypetrasé som avbøtende tiltak for Raskiftet-området er forkastet av den nedsatte gruppa i første omgang.

Fra Tryil-rådmannens innstilling til høring av detalj- og MTA-plan der Trysil kommune blant annet vil be om at NVE gir konsesjonær pålegg om følgende tillegg til detaljplan eller MTA:

«Det alternative skiløypenettet, som konsesjonær har vist til både i detaljplan og MTA, skal avklares i forhold til egnethet, framkommelighet, tillatelse fra grunneiere og lokale ønsker, og inngå som del av godkjent MTA. Dette skal skje i samråd med kommunene og de lokale aktørene. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge et løypenett som kan aksepteres lokalt, må konsesjonær kunne revurdere plassering av enkelte turbiner. 

Fra Åmot-rådmannens innstilling til høring av detalj- og MTA-plan:

- Det er for Åmot kommune viktig at konsesjonsvilkårene, og tidligere påpekte temaer sett fra Åmot kommunes sin side, blir godt ivaretatt gjennom detaljplanleggingen av Raskiftet vindkraftverk.

- Austri Vind må følge opp planlegging av skiløypetraseer for å ivareta at området blir tilgjengelig også vinterstid. Dette innebærer at berørte, turlag/foreninger, løypekjørere og andre aktuelle personer sammen med de berørte kommunene blir involvert i prosessen. Åmot kommune bør støtte oppunder dette med å bruke tilstrekkelig med avbøtende midler i årene fremover dersom det blir utbygging av Raskiftet vindkraftverk.

- Problemstillingen med iskast burde være tydeligere avklart på ett tidligere tidspunkt da dette vil kunne få store konsekvenser for allmennhetens tilgjengelighet, blant annet på grunn av turbinplasseringer nært Butjernet og Raskiftetoppen. Det burde være rom for å se på justeringer av disse plasseringene. Dette vil gi en bedre oppnåelse av konsesjonsvilkår 26 som omhandler friluftsliv, som et av de viktigste vilkårene for allmennheten

La meg samtidig få minne om 3 tiltak Kjeller Vindteknikk har anbefalt for å redusere risikoen for tredjeperson som oppholder seg i nærheten av anlegget – hentet fra «Risikoanalyse - Iskast fra Raskiftet vindkraftverk» s. 9-10:

1) Skiløyper som er preparert med maskin, scooter eller tilrettelagt for publikum på annen måte, gjennom f.eks. skilting, bør legges utenom maksimal teoretisk kasteavstand for is fra turbinene. Det bør eventuelt vurderes å justere plasseringen av turbinene i forhold til opprinnelig plan, slik at publikum får tilstrekkelig mulighet til å benytte området som turterreng. 

2) Alternativ plassering, eventuelt inngjerding eller andre type sikringstiltak bør spesielt vurderes for turbiner som er planlagt på, eller nær toppen, av Raskiftet, da denne toppen er et populært turmål. 

3) Anti-isingsanlegg, avisingsanlegg eller andre tekniske tiltak for å redusere både oppbygging og kasting av is fra turbinbladene bør vurderes. 

 

Diverse aktører var samlet til møte i Søre Osen samfunnshus 19. november kl. 10:00.

Agenda for møtet var som følger:

1) Oppfølging av konsesjonsvilkår vedr. skiløyper og friluftsliv

2) Stå best mulig rustet ved evt. positiv investeringsbeslutning

3) Organisering/samkjøring av felles løypenett uavhengig av vindkraftutbygging.

Her følger referatet fra møtet 19.11. og sammendrag av møtet i den nedsatte gruppa. Neste møte avholdes i Søre Osen samfunnshus 4. desember kl. 10:00. La oss håpe representanter fra Åmot kommune deltar på møtet.  

________________________________________________________________

 

Referat fra møte på Søre Osen samfunnshus den 19.11.2015 kl 10:00.

Tema på møtet:

Oppfølging av vilkår gitt i konsesjon for Raskiftet vindkraftverk angående skiløyper og friluftsliv. Stå best mulig rustet hvis det blir tatt en investeringsbeslutning som gir byggestart i 2016. Parallelt, få organisert og samkjørt dette så godt som mulig, uavhengig av vindkraftutbygging eller ikke.

Ole Martin Norderhaug deltok på møtet i kraft av at han jobber i en delstilling på rådmannskontoret i Trysil, med bl.a. kommunens og nærområdets interesser rundt en utbygging på Raskiftet.

Øvrige deltagere:

Fra Søre Osen IL: Ingar Kristiansen Fra Elverum Turforening: Hans Harviken Fra Søre Osen grendeutvalg / frivillige som kjører opp løyper: Roger Bronken, Nils Myrene, Ola Hagebakken, Øivind Larsen og Helge Haugen (styreleder i SOG).

Innledning og orientering v/ Ole Martin: 

  • Noen endringer i de opprinnelige planer når det gjelder plassering av turbiner, vil påvirke sikkerhetssoner rundt turbinene. Både Raskiftetoppen og Halvorsberget blir berørt av dette.
  • Austri Vind vil ta ansvar for å utbedre traséer, bygge bruer der det er nødvendig, mens selve preparering av løypenettet i vinterhalvåret fortsatt må ordnes lokalt. Det er rundt bl.a. dette vi må legge konkrete planer og innhente midler til avbøtende tiltak og driftsutgifter.
  • Austri Vind er også innstilt på å kjøpe Saugstad hytta, eller bedre kjent som Reiret, å ruste opp denne til varmestue med de muligheter det drar med seg.
  • Ole Martin ga ellers en orientering om situasjonen nå rundt det med utbedring av veger og på hvilke områder vi lokalt kan påvirke og ta del som underentreprenører.

Hans Harviken fra Elverum Turforening orienterte: 

  • ETF har vært involvert i løypekjøring i vårt område helt tilbake til 1970 tallet. Foreningen kan være åpen for å inngå en avtale med oss i Søre Osen for å ta del i å holde løypenettet oppe. Dette må forankres i at de mottar en avtalt sum pr år for å få dekket utgifter. Det ble derfor umiddelbart nedsatt en gruppe som ser nærmere på faktiske volum over hva det koster i året, samt hvor det vil være mest riktig å legge traseene. Det som kommer fram fra dette vil bli tatt opp på neste møte som ble fastsatt til fredag 4. desember kl 10.00 her på Søre Osen Samfunnshus.
  • Alle på møtet som er med å kjører opp løyper kom med erfaringer og sine meninger. Tore Kjernli, som bor og jobber i Oslo, har sendt et innspill som ble kopiert og delt ut på møtet. 

Helge Haugen referent. 

Sammendrag av møtet i den nedsatte gruppa (referent: Ingar Kristiansen)

Deltagere: Hans, Roger, Ola, Øivind og Ingar. Nils var med på noe av møtet.

Vi bør prøve å legge løype fra samfunnshuset til vestløypenettet. Opp prestveien og inn på løypenettet til Elverum turforening ved gamle flisbrua. Derfra går det en skogsbilvei innover til Flissætra. Knutepunktet er ca. 2 km fra sjøenden. Roger kjører dette i vinter.

Roger vil i tillegg kjøre opp løype fra Nyberg og opp til Sillebua. For å se hvor mye disse løypene blir brukt skal det settes opp kasser med trimbøker. En kasse ved Tømmerrønningen og en ved Sillebua.

Tore Kjernli har ansvaret for kjøringa i det nordre løypenettet som ikke Elverum turforening kjører.

Det skal avskoges i feltet på senvinteren, så dette må vi ta høyde for.

Austri har laget et forslag til alternativ løypetrase som går utenom sikkerhetssonene til vindmøllene. Forslaget går på at løypene legges i vestsidene av villbekken. Om vi skal ha med Ulvsjøfjellet må vi via Småkjernsmyra. Deretter bort til parkeringsplassen.

Vi kutter ut den foreslåtte traseen om Grasberget i første omgang. Traseen går tilbake igjen i tilnærmet dagens trase og inn igjen i Mårfuruhaugen.

Dette er noe Elverum Turforening kan tenke seg å kjøre opp dersom Austri klargjør traseen. Det må også komme driftstilskudd fra Eidsiva gjennom kommunen.

Ingar Kristiansen referent. 

Dermed innkalles alle til et nytt møte for å komme videre med så god organisering rundt dette som mulig, fredag 4. desember kl 10.00 her på Søre Osen samfunnshus.

 Sender ut en påminnelse pr SMS i forkant.

 hh.

29. nov, 2015

Søre Osen: Minner om referatet fra grendeutvalgsmøtet om avbøtende tiltak – 23.08.12.

 

Møte med lag og foreninger angående vindmøllepark og avbøtende tiltak.

Tilstede: Roger Bronken, Ivan Nergård, Erik Fjellvang, Lars Storlien, Tore Engen, Kristin Stevik, Erik Østenheden, Wenche Bronken, Frode Hagebakken, Anders Aaneby.

Vi må ha noen avbøtende tiltak som vekter opp mot en eventuell utbygging av vindmølleparken som planlegges her i Søre Osen. Det er ønskelig at er noe som skal skape trivsel i bygda og at folk vil satse, da både fastboende og turister.

Det er enighet mellom de forskjellige lag og foreningene, og grendeutvalget om at vi skal opprette et fond og søke om penger som et avbøtende tiltak. Vi krever da 10.millioner som en engangs erstatning og i tillegg vil vi ha 1 % av produksjonen i vindmølleparken.

Et eksempel: Ved en produksjon på 350 gwh/50øre kwh, vil dette utgjøre 1,75millioner i året (Produksjonstallene er hentet fra Austri Vind).

I tillegg krever vi at servicebygget som blir tilhørende vindmølleparken skal ligge i Søre Osen. Vi krever også ferdigstilling av veien både på øst- og vestsiden.

Det er kommet inn ønsker fra lag og foreninger på hva pengene skal brukes til:

Samfunnshuset ønsker

  • Nytt tak på Pavilijongen
  • Nye vinduer og dører på samfunnshuset
  • Fyring og ventilasjonsanlegg
  • EL-anlegg
  • Grunnarbeid og asfaltering av parkeringsplass
  • Nytt nøkkelsystem
  • Toalett, dusj og garderobe (trenger oppussing)
  • Ny gressklipper
  • Strøm og fyringsolje årlig (100.000)

Båtforeninga ønsker:

  • Båthavn i Søre Osen

Historielaget ønsker:

  • Støtte til etablering av et sted der historiske gjenstander kan lagres/oppbevares (les et lite museum)
  • Et sted der det kan drives ulike aktiviteter som foreks. Kurs og aktiviteter ned historisk tilsnitt for både barn og voksene, kvinner og menn. På et slikt sted bør redskaper og materialer kunne ligge eller stå fremme og være tilgjengelig hele tiden
  • Støtte til kartlegging av blæstergroper, dyregraver, kullmiler m.m.
  • Istandsetting og rydding av gamle stier, klopper ect.

Idrettslaget ønsker:

  • Utbedre løypenettet
  • Løypemaskin
  • Fornye lysløypa. Helrenovering, nye stolper, trå og lamper
  • Ballbinge
25. nov, 2015

Ny kraftundersøkelse: Kostnadene stiger – prisene faller

 

Skrikende behov for omstilling

Energi: Kraftprisene stuper, mens kraftselskapenes kostnader stiger. «Det er på tide at kraftselskapene snart reagerer», sier Lars Erik Maurud i PA Consulting.

PA Consulting har i 25 år tatt temperaturen på den norske kraftbransjen, og utviklingen de seneste årene har fått konsulentselskapet til å rope varsku. For mens kraftprisene faller og faller, har kraftselskapenes kostnader skutt i været. Det har nødvendigvis ført til svakere resultater og reduserte utbytter.

 

 

 

 

Denne utviklingen må snus, mener partner Lars Erik Maurud i PA Consulting, som står bak effektivitetsmålingen. Han mener kraftselskapene nå er nødt til å stramme inn. 

- Alle aktørene kjenner seg igjen i resultatene fra denne undersøkelsen, og veldig mange av dem innrømmer at det har tatt overraskende lang tid å snu skuta, sier han.

- Hvorfor det er blitt sånn skyldes nok dels kulturen i kraftbransjen og tidvis manglende ledelse.

Investeres for mye

Hovedfunnet i årets undersøkelse er at kraftprisen i år kan havne under 20 øre pr. kilowattime (kWh) for første gang på 15 år, samtidig som kraftselskapenes kostnader har steget hvert eneste år siden 2007. Siden bunnen for åtte år siden er kostnadene opp cirka 20 prosent.

Den viktigste årsaken til den sterke økningen, mener Maurud skyldes at kraftselskapene bruker altfor mye penger på å vedlikeholde og oppgradere eksisterende anlegg.

- Det er så godt som ingen ikke-planlagte stans i norsk kraftproduksjon. Alle kraftselskapene ønsker for enhver pris å unngå dette, men det spørs om det er en riktig strategi. Hvis man vedlikeholder anlegget og bytter ut så mange komponenter at anlegget aldri stopper, mener jeg man overinvesterer, sier han.

- Det er en helt annen tenkning lenger sør i Europa. Der kjører man anleggene mye tøffere, og aksepterer at man kan få en produksjonsstans, selv om det veldig sjelden skjer.

Dårlig ledelse

Maurud mener også at eierne av kraftselskapene, som i veldig mange tilfeller er en kommune, har sviktet.

- Energibransjen har i alle år hatt eiere, som forsiktig sagt, ikke er de mest aktive kapitalistene. De har blant annet hatt for mange forskjellige målsetninger for virksomhet, og derfor ikke vært raske nok med å reagere på fallet i kraftprisene.

Kraftprisene i Norge og Norden er siden 2012 mer enn halvert. I terminmarkedet prises det dessuten inn at kraftprisene vil bli liggende rundt dagens nivå i mange år fremover.

- Utbyttekapasiteten blir bare dårligere og dårligere, så eierne må før eller siden gjøre noe for å bedre resultatene, sier Maurud.

Mer samarbeid

Ved siden av å stramme inn på investeringene i eksisterende anlegg, ser Maurud behov for en konsolidering i bransjen. Sammenlignet med Sverige har Norge langt flere og mindre kraftprodusenter.

- Fusjoner mellom kraftprodusenter har vist seg å være vanskelig siden det er mye kommunale følelser inne i bildet. Paradoksalt nok kan en kommunesammenslåing, der hver kommune har sitt kraftselskap, føre til en naturlig fusjon mellom kraftselskapene, sier han.

Samtidig mener han at operatørsamarbeid, slik Eidsiva Energi og E-co Energi har lykkes med, bør bli normen for langt flere.

- Norske vannkraftverk overvåkes i dag av rundt 40 døgnbemannende driftssentraler, mens det reelle behovet i Norge kan være et sted mellom 10 og 15, hevder Maurud.

 

Kilde: Finansavisen 25.11.15.

23. nov, 2015

Opplands fylkesvaraordfører skal lede Eidsivas bedriftsforsamling.

 

Opplands fylkesvaraordfører Ivar Odnes (Sp) skal lede bedriftsforsamlingen i Eidsiva Energi AS. Løten-ordfører Bente Elin Lilleøkseth (Ap) blir nestleder.

Odnes tar over som leder etter Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen, som har gått ut av bedriftsforsamlingen.

Bedriftsforsamlingen består av 30 medlemmer. 10 medlemmer velges av de ansatte, mens 20 medlemmer velges av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen velger bedriftens styre og styreleder.

- Det er et stort verv i et viktig selskap for Innlandet. Jeg har registrert at det har vært noen diskusjoner om Eidsiva. Nå er det nye folk i ledelsen, både ny administrerende direktør og ny styreleder, som det blir spennende å samarbeide med, sier Odnes.

- Det er viktig å sørge for fortsatt solid innsats fra Eidsivas side for innlendinger og abonnenter. Jeg går til oppgaven med glede og spenning, sier Lilleøkseth.

 

Foto: Vagværen Ivar Odnes kan traktere fela!

Østlendingen: 21. november 2015.