Marker kommune

Att.: Rådmann/ordfører

 

Postboks 114

N – 1871 ØRJE                                                                                18. mars 2016

 

 

Til Marker kommunestyre

Lovlighetsklage på vedtak i sak PS 10/16 «Høgås og Joarknatten vindkraftverk - anmodning om å trekke klage»

Innledning

Marker kommunestyre besluttet på sitt møte 8. mars i sak 10/16 å trekke kommunens klage i forbindelse med NVE’s vedtak om vindkraftutbygging i Marker. Det protokollerte vedtaket lyder slik:

«Marker kommune vil på bakgrunn av vesentlig endrede forutsetninger trekke kommunens klage i forbindelse med NVE's vedtak om vindkraftutbygging i Marker. Det forutsettes at det gjennomføres forhandling mellom Scanergy og Marker kommune med siktemål om å komme frem til en enighet om avbøtende tiltak minst på linje med forhandlingsutkastet fra Scanergy. Det opprettes umiddelbart et forhandlingsutvalg bestående av rådmann og ordfører.

Formannskapet er referansegruppe for forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget innhenter nødvendig faglig og juridisk bistand under forhandlingene. Forhandlingsresultatet fremlegges for formannskapet, som innstiller til kommunestyret.»

Undertegnede representanter i Marker kommunestyre vil med hjemmel i Kommunelovens § 59 bringe dette vedtaket inn for lovlighetskontroll.

Vi siterer fra Kommunelovens § 59, 1. ledd:

”Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. § 31, og avgjørelse om inhabilitet.”

Bakgrunnen for at vi krever lovlighetskontroll av vedtaket i ovenstående sak er at vi mener at avgjørelsen i denne saken ikke «er blitt til på lovlig måte». (Jfr. kommunelovens § 59, 4. ledd, pkt. c) Vårt krav er derfor at vedtaket kjennes ugyldig og at saken tas opp til ny behandling i Marker kommunestyre. Undertegnede representanter vil også kreve at iverksettelsen av vedtaket utsettes eller gis såkalt oppsettende virkning. I denne saken vil det måtte innebære at Marker kommune tilbakekaller brev datert 11. mars til Scanergy, NVE og Olje- og Energidepartementet (kopi), med henvisning til at vedtaket er under behandling for lovlighetskontroll. Den nærmere begrunnelse for dette er at en utsettelse av iverksettelse av

vedtaket får liten praktisk betydning, mens iverksettelse av vedtaket kan innebære betydelige og irreversible konsekvenser.

Begrunnelse

I det følgende går vi nærmere inn på de fire – 4 - forhold som vi mener hver for seg, og ikke minst samlet, gir grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig.

Flere kommunestyrerepresentanter ble hindret kunnskap om og innsyn i sentrale saksdokumenter

I reglement for Marker kommunestyre § 4 avsnitt 5 heter det: «Samtidig med kunngjøring av innkallingen, skal dokumentene i alle sakene legges ut for offentlig ettersyn på rådhuset frem til møtedagen. ….». Og videre under § 4 avsnitt 6: «… Det skal gå tydelig frem av saksdokumentene hvilken hjemmel som regulerer unntaket fra offentlighet»

Dokumentet «Utkast til samarbeidsavtale mellom Scanergy og Marker kommune» var unntatt fra sakspapirene og bare tilgjengelig for en engere krets av kommunestyrerepresentantene. Kommunestyrerepresentant Glenn Bjerke påklaget i brev til Marker kommune 2. mars (Vedlegg) at han ble nektet innsyn i dette dokumentet. Han skriver blant annet:

«Jeg klager på at avtaleutkastet unntas fra offentlighet uten at noen begrunnelse oppgis. Videre klager jeg på at jeg som kommunestyrerepresentant ikke får innsyn i de samme sakspapirer som andre deler av kommunestyret.»

På tross av at denne klagen ble fremsendt 2. mars, og journalført i kommunens postjournal 3. mars, ble ikke dokumentet gjort tilgjengelig for hele kommunestyret da denne saken ble behandlet 8. mars. Noen av representantene har hatt innsyn i dokumentet over lang tid, andre fikk innsyn først på møtedagen og noen av representantene fikk ikke innsyn før etter at avstemming om dokumentet hadde funnet sted. Publikum har fortsatt ikke innsyn.

Vi mener at kommunen her har brutt både kommuneloven og offentlighetsloven. Vi viser her også til Kommunelovens § 32 og boken «Kommuneloven med kommentarer», skrevet av Jan Fridthjof Bernt og Oddvar Overå, hvor det fremgår på side 296 at: «Som hovedregel vil det være naturlig at også kopi av i alle fall de sentrale saksdokumentene følger innkallingen eller sendes ut før møtet.»

Dokumentet hadde en så sentral plass i beslutningsgrunnlaget for saken at det sågar henvises konkret til betingelsene i dokumentet i det vedtaket som flertallet i kommunestyret fattet. Dokumentet gir også premissene for betingelsene i det fattede vedtaket. Dette til tross for at dokumentet stadig er unntatt fra offentlighet. Og stadig uten begrunnelse.

Det ligger under rådmannens utrederansvar «å legge frem det faktiske materialet». Her har det mest sentrale dokumentet vært unntatt fra offentlighet, og unntatt fra innsyn for flere kommunestyrerepresentanter, uten at hjemmel er oppgitt. Undertegnede mener at dette forhold er ulovlig, og at vedtaket må kjennes ugyldig.

2. Ulovlig voteringsmåte

Voteringsmåten som ble benyttet er ikke i overensstemmelse med «Reglement for Marker kommunestyre» eller hjemlet i annet regelverk.

Det forelå 4 forslag til vedtak. Først ble det stemt over ett forslag, som ikke fikk mer enn halvparten av stemmene. Så ble det stemt over forslag nr. 2 som heller ikke fikk over halvparten av stemmene. Deretter ble forslag nr. 3 og forslag nr. 4 satt opp mot hverandre, uten at det var stemt separat over dem. Det forslaget av disse som fikk flest stemmer ble det fattede vedtaket. Det er altså mulig at ingen av forslagene som var fremmet ville fått over halvparten av stemmene. Videre er det ikke gitt at det er de to forslagene som ble satt opp mot hverandre som i en separat avstemming begge ville fått flere stemmer enn de to forslagene som ble avvist ved den separate avstemmingen. Man vet altså verken om ett av de to først avviste forslagene kunne fått flest stemmer om de hadde vært satt opp mot det vinnende forslaget, eller om det forslaget som ble satt opp mot det vinnende forslaget fikk færre stemmer enn dem som var avvist. I «Reglement for Marker kommunestyre» står det at «Dersom ingen får mer enn halvparten av de avgitte stemmer holdes ny avstemming». Dette ble altså ikke fulgt.

Vi viser igjen til boken «Kommuneloven med kommentarer» på side 303, hvor det med henvisning til kommunelovens § 35 - 1. ledd, fremgår at:

«Her fastslås lovens hovedregel, at vedtak treffes med alminnelig flertall, det vil si mer enn halvdelen av de stemmer som avgis. Dette gjelder både ved realitetsavgjørelser, ved utsettelsesvedtak og ved anmodning om nærmere utredning og senere fremleggelse av en sak. En konsekvens av dette er at voteringstemaene i den enkelte sak må formuleres slik at det kan stemmes «ja» eller «nei» til fremsatte forslag. I den utstrekning forslagsstillerne eller andre medlemmer ønsker det, vil de også kunne forlange særskilt votering over hvert enkelt spørsmål, slik at man unngår at to eller flere forslag som hver for seg har støtte av et flertall av medlemmene, blir forkastet fordi det bare er et mindretall som vil stemme for begge eller alle forslagene. Dette betyr at det som alminnelig regel må stemmes enkeltvis over fremsatte forslag til vedtak. Alternativ votering kan således bare benyttes hvor dette enten er hjemlet i loven, se nr. 2 om dette, eller hvor samtlige medlemmer en enige om å benytte denne fremgangsmåten. (vår uthevning)»

Ordføreren innhentet ikke aktiv godkjennelse for den aktuelle avstemmingsprosedyren som ble benyttet. Det at ingen der og da protesterte kan tolkes som en aksept. Men i en så betent sak som dette bør det uansett ikke benyttes avstemmingsprosedyrer som er beheftet med usikkerhet. Den benyttede prosedyren er etter vårt skjønn ulovlig, og vedtaket må derfor kjennes ugyldig.

3. Utsettelsesforslag ble nektet tatt opp til votering

Så fremt annet ikke er beskrevet i «Reglement for Marker kommunestyre» så følger kommunestyret den forretningsorden som er beskrevet i KS’ «Håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk». Det står ingen ting om utsettelsesforslag i kommunens reglement. Håndbokens prosedyrebeskrivelse må derfor legges til grunn som korrekt. Der står det:

«Forslag om utsettelse kan framsettes når som helst mens en sak behandles i kommunestyret. Når utsettelsesforslag fremmes, tas det straks opp til behandling, og ordføreren spør om noen forlanger ordet til utsettelsesforslaget. De som tegner seg på egen talerliste om utsettelsesforslaget, får ordet kun til det. Når disse talerne har hatt ordet, tas utsettelsesforslaget opp til votering. Blir det vedtatt, er sakens behandling avsluttet i det møtet. Blir utsettelsesforslaget ikke vedtatt, fortsetter debatten etter den opprinnelige talerlista.»

Representanten Roger Fredriksen forsøkte under kommunestyrets behandling av saken å fremme et utsettelsesforslag. Dette ble avvist med den begrunnelse at strek for debatten var satt. Formaliagrunnen som ordføreren viste til er ikke holdbar for dette tilfellet, fordi det er uomtvistet at enhver representant har rett til å fremme forslag om utsettelse «…når som helst mens en sak behandles i kommunestyret». Det var altså ulovlig å avvise representanten Fredriksens utsettelsesforslag. Vedtaket må derfor kjennes ugyldig.

4. Administrasjonen har aktivt motarbeidet kommunestyrets vedtak

Marker kommunestyre gjorde i møte 21.05.2013 følgende vedtak, hvor vi bare siterer det innledende hovedpunktet:

«Etter en samlet vurdering tilrår Marker kommune at det ikke gis konsesjon for ovennevnte vindkraftverk/nettilknytning i Marker kommune.»

NVE vedtok den 20.12.2013 å gi Eon Wind Norway konsesjon for bygging av vindkraftverk i Høgås og Joarknatten.

Marker kommunestyre vedtok så på sitt møte 11.02.2014 å påklage NVE’s vedtak om konsesjon for bygging av vindkraftverk i Høgås og Joarknatten. Det var derfor godt forankret gjennom flere vedtak i Marker kommunestyre en sterk motstand mot at det skal tillates bygd vindkraftverk i de unike naturområdene Høgås og Joarknatten.

Ved kommunestyrets behandling av sa 10/16 den 8. mars 2016 uttalte rådmannen at «administrasjonen hele tiden har jobbet for å få vindkraftanlegg i kommunen». Dette til tross for at kommunestyret både i høringen og ved klagen sier nei til anleggene, slik vi har vist ovenfor. Som representanter i Marker kommunestyre finner vi dette både oppsiktsvekkende og kritikkverdig - at rådmannen åpent innrømmer at han og administrasjonen hele tiden har arbeidet i strid med kommunestyrets vedtak. Det bekrefter imidlertid den uro og mistanke vi i stigende grad fikk i løpet av 2015.

Før rådmannen ble konstituert var han kommunalsjef. Som kommunalsjef hadde han utstrakt kontakt med representanter for Scanergy. Dette i strid med kommunestyrevedtak og kommunalsjefens arbeidsområde. Ved ulike korsveier har rådmannen vist at han ikke har veket tilbake for å sile informasjon og forskjellsbehandle kommunens folkevalgte, i strid med kommuneloven:

• I alle møter som Scanergy har vært invitert til/har tatt initiativ til, så har kommunen systematisk holdt vindkraftmotstandere utenfor gjestelisten.
• Dette gjelder for eksempel da Scanergy ble invitert til å presentere seg for de politiske partiene. Uttalte motstandere av vindkraftutbygging ble holdt utenfor, og disse kommunestyrerepresentantene fikk følgelig ikke den samme informasjon.
• Rådmannen silte hvilken informasjon som skulle gjøres tilgjengelig for den enkelte kommunestyrerepresentant. Slik siling er ikke forenlig med lovlig saksforberedelse. Vedtaket må derfor kjennes ugyldig.
• Under sin presentasjon la rådmannen frem flere påstander som ikke er etterrettelige. For eksempel at vi risikerer vindmøller på svensk side om anken ikke trekkes. Men Årjäng kommune har fattet vedtak om at de avventer om det bygges ut i Marker før de eventuelt vil behandle en sak om utbygging. Dette underslo rådmannen i presentasjonen (og i saksfremlegget).

I kommunelovens formålsparagraf - § 1 - heter det at «Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard». Vi mener at hvert av de angitte punkter i seg selv er tilstrekkelig til at vedtaket må kjennes ugyldig. Samlet sett gjør de at prosessen som ledet frem til vedtaket er i strid med kommunelovens § 1 - Lovens formål. Når et vedtak blir til på ulovlig måte og i strid med kommunelovens formål, er det vår oppfatning og krav at vedtaket kjennes ugyldig.

Med vennlig hilsen

Roger Fredriksen (Ap) Jan Mikael Syversen (Ap) Glenn Bjerke (V)

 

Foto, Stig B. Hansen: En trendy mann – Nils Faarlund (79) – har tviholdt på treski og stillhet. Slow adventure, heter det nå. Han nektet plent å benytte seg av de preparerte løypene, og insisterte på å tråkke egne spor.

 

Ekstremt langsomt

– Ikke helt bæsj, liksom. Det smaker egentlig veldig lite.

Ekstremsportutøver Karina Hollekim (39) står i løssnøen rett over Frognerseteren stasjon og spytter ut en halvtygd harebæsj. En eldre mann med piggsveis og vadmelsnikkers følger forventningsfull med på reaksjonen.

– Du merker det er en som har spist mye fiber?

 

Mannen er Nils Faarlund (79), en like levende som omstridt legende i norsk fjellsportmiljø. Her på Oslos topp har han allerede levd opp til rollen som ihuga motstander av moderne, tilrettelagt friluftsliv og kontant nektet å gå i de populære preparerte løypene som snor seg innover i Marka. Han vil ikke tvinges inn i maskinenes sporvalg.

            Derfor har han på sine treski av merket Rønning bautet seg oppover i løssnøen, og kan begeistret vise sin turmakker Hollekim detaljene de fleste går glipp av. Som hvor reven har gått og haren hoppet. Hvor bøyelig bjørketrær er. Og altså, hvordan harebæsj smaker.

– Jeg har nok ofte kjørt for fort. Glemt å stoppe og nyte. Jeg tror jeg er blitt flinkere til det nå, sier Hollekim, før de tusler videre. Hun for anledningen med smørefrie langrennsski i stedet for tungt randonee-utstyr.

 Rekordinteresse

Vi står ved inngangen til en påske der mye tilsier at flere enn noen gang vil dra til fjells og bedrive en eller annen formfor skigåing. DNT noterer seg ustoppelig medlemsvekst og forventer nok en gang å knuse sine egne rekorder for hyttebesøk. Som de forlengst har gjort det med kurs og arrangerte turer.

            Toppturer er blitt folkesport, mens plaststøvler og randonee-ski hører hjemme i den velassorterte utstyrsparken til en normalt friluftsinteressert nordmann.

– Før gikk folk stort sett på ski på den samme måten. Nå har vi fått mange flere nisjer og større bredde. Det er minst ti måter å gå på ski på, fastslår professor Peter Fredmann ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han bekrefter at adrenalin, fart, høyde og mye spesialisert utstyr har vært en tydelig trend de siste årene. Samtidig påpeker han at mange stadig «søker skogens ro» gjennom det enkle friluftslivet.

– Men det er ikke så synlig. De som driver med det er ikke så opptatt av imagebygging og sosiale medier.

 Plutselig trendy

Altså er det vel liten tvil om hvem som er den trendy av de to som snegler seg gjennom påskevåt snø ved Frognerseteren: Han som har kjempet et liv for langsomheten og friluftsliv på naturens egne premisser iført naturfiber. Eller hun som ble stjerne ved å hoppe, stå på ski eller fly fra høyest og brattest mulige steder. Men overraskende nok kan forskeren fortelle at de faktisk er ganske trendy begge to. På grunn av en helt ny reiselivstrend.

– Slow adventure. Et slags «ekte» alternativ til alt det kjappe og overfladiske. Det handler veldig mye om det Nils Faarlund står for. Sirkelen er på en måte sluttet. De som starter med ekstremsport har kanskje aldri opplevd det enkle. Så oppdager de at det finnes en helt annen måte å være i naturen på. Du kan si det er å finne opp hjulet på nytt.

Den ekstreme veien

Inne i skogen bedriver Faarlund «slow adventure» ved å ta av seg ryggsekken i lin fra den sveitsiske hær, litt beskjemmet plukke ut en MacBook kamuflert i et bomullsnett, og plassere både seg selv og sekken oppå treskiene.

– Nordmenn skal jo på død og liv stikke føttene ned i en kuldegrop, forklarer han, mens Hollekim følger hans eksempel og setter seg med utstrakte ben. At hun i det hele tatt kan sitte er et mirakel. Det kommer vi tilbake til. Først skal hun svare på hvorfor hun endte som en av verdens desidert beste freeridekjørere og basehoppere.

            Det enkle svaret: Hun hadde ikke noe valg. Barndommen ble tilbrakt i klatreveggen på Kolsås med bena stikkende ut av to hull i farens ryggsekk.

            Det litt mer kompliserte svaret: En ung, søkende jente som ikke taklet A4-hverdagen. Som kjente mye på indre uro. Som lette etter noe kraftfullt.

– Ekstremsporten ble en kombinasjon av flukt fra hverdagen og et sted jeg følte meg hjemme. En måte å ta inn stillheten og nyte øyeblikket. Og et miljø der vi kunne slippe ned guarden og dele både frykt og reell glede. Være nakne. Det funket for meg, sier hun. Nils Faarlund lytter og nikker.

– Dette er veldig vesentlig. Du har latt deg motivere av den naturlige rusen i dopaminen (et stoff som skilles ut i hjernen) så du kunne roe litt ned.

– Dopaminen og kicket er ikke til å komme bort fra. Men jeg fikk en mestringsfølelse som hjalp meg til å finne ut hvem jeg var, svarer hun. Faarlund lener seg frem over skiene.

– Men den historien hører vi sjelden. For det finnes «spekkhuggere» som tjener penger på sånne som deg. Og det er de som forteller hvordan og hva som skal foregå: Utstyrsprodusentene, turistindustrien og mediene. Deres måte å regissere ekstremsport på, kaller jeg misbruk. De reduserer fri natur til arena. Det nører opp under vårt overforbruk og frister ukyndige ut i livsfare.

– Mens Youtube-generasjonen aldri får se slitet og motgangen du må kjempe deg gjennom, sier Hollekim. Piggsveisen nikker igjen.

– Du kan unngå motbakker. Men da blir det ikke friluftsliv.

Freeluftsleave

Det rotnorske «friluftsliv» er et av Nils Faarlunds favorittord. Til hans glede har ordet nå gått inn i både det tyske og engelske språket. (Lonely Planet staver det riktignok: Freeluftsleave) Men hva som kan regnes som friluftsliv definerer Nils Faarlund til gjengjeld strengt. Det omfatter definitivt ikke bilkjøring til en alpinbakke der du løftes opp i høyden og kjører ned akkompagnert av gjallende russemusikk. Da et par twintip-kjørere i full syntetisk mundur kom inn på banen til Frognerseteren, kommenterte han syrlig:

– Hvordan ville de sett ut hvis vi ikke hadde funnet olje? Det er definitivt heller ikke friluftsliv å oppsøke livsfarlige situasjoner.

– Men vi har så mye penger at vi har råd til å kjøpe utstyret som skal til. Så ser vi hva andre gjør og får det veldig travelt med å kjøre bratt på ski. I friluftslivet holder du avstand til livsfaren til du blir fortrolig med den. Da kan du nærme deg, sier han. Og vet hva han snakker om. Han har hatt sin solide dose av både høye tinder og bratt skikjøring.

Knuste lårene

Også Karina Hollekim var fortrolig med livsfaren. Hun levde med den. Og augustdagen i 2006 hadde hun som vanlig full kontroll da hun hoppet ut i wingsuit 8000 fot over Sveits.

            Men skjermen foldet seg ikke ut som den skulle. Mens hun raste mot bakken rakk hun å tenke at alt var slutt. Da hun kom til seg selv i en steinur var lårene knust. Det høyre brukket i 21 deler.

            Etter 15 smertefulle operasjoner fortalteen lege henne at hun aldri kom til å kunne gå igjen. Beskjeden kunne ikke vært verre for henne som hadde hele livet sitt og alle vennene sine på fjellet.

– Da gikk det en faan i meg. Ingen skal fortelle meg hva jeg ikke kan! Hun bestemte seg for å gjøre alt for å motbevise legen. Hun skulle tilbake på ski.

– Det fine med deg er at du ikke bare hadde ambisjonene, men ditt møte med natur og friluftsliv har gitt deg forutsetningene for å få det til. For du har ikke bare kjørt heis, kommenterer Faarlund fra treskiene.

– Ja. Jeg hentet det fra naturen. Fra lidenskapen. Den logrende lekenheten du ser hos små barn. Det var tanken på at jeg skulle tilbake på ski som fikk meg opp av sengen og over i rullestolen om morgenen. Hun smiler.

– Og jeg skulle ikke i noen slalåmbakke.

Drømmen om toppen

På rehabiliteringssenteret måtte hun sette seg et kortsiktig og et langsiktig mål. Muskelbunten på 180 cm veide 42 kilo. På kort sikt var målet å sitte oppreist i rullestolen et helt måltid. Langt fremme var målet å kjøre løssnø på fjellet. Derfor fikk hun alltid legene til å velge de mest solide naglene og skruene. En gang skulle kroppen tåle belastningen.

– Det var det som drev meg gjennom. Fem år senere står Karina Hollekim på toppen av Store Ringstind, en topp på 2124 meter i Hurrungane. Hun kjenner seg ørliten i møtet med fjellet.

 – Jeg hadde lengtet etter akkurat det. Noe som var større og mektigere enn meg. Og forpliktelsen i å måtte gjennomføre. At det ikke var noen lett vei ned eller bort. Nedkjøringen og vissheten om at målet var nådd var fantastisk.

– Men det tok to år før jeg hadde kontroll nok til virkelig å nyte det, føle meg komplett, sier hun.

– Det er forskjell på mestring og mestringsglede, konstaterer Faarlund.

Gode på bunnen

79-åringen Faarlund snakker helst om mestringsglede uten mye fancy hjelpemidler. Men han har ikke alltid vært motstander av teknologiske underverk. Tvert imot er Totningen utdannet sivilingeniør, og rakk å designe Bergans klatresekk Alpinist av nylon – altså olje – før han kom på bedre tanker.

– Jeg reiste rundt i landet og så hvor mye skade disse sivilingeniørkollegaene hadde gjort. Dermed startet hans livslange arbeid for sitt eget slagord: Å vinne venner for natur.

– Folk må oppleve gleden i møtet med natur. Klarer du å få dem begeistret for natur, er det lettere å få til endring. Som er mer enn egoisme.

– Men ser du tegn til endring?

Faarlunds ansikt blir om mulig enda mer alvorlig.

– Hadde vi sluppet oljerikdommen hadde jeg nok hatt mange flere med meg. Men nordmenn er gode på bunnen. Derfor er det bra at vi nå kanskje vil nå bunnen og få oss enn vekker.

Mistet gleden

Karina Hollekims vekker var av en annen karakter. Hun opplevde at karusellen hun hadde drømt om å få plass på til slutt gikk for fort. Prestasjonsjaget erstattet gleden. Hun brukte mer tid på flyplasser enn i sin egen seng, mens tankene alltid var på vei videre. Hun glemte å stoppe opp og nyte. Så kastet karusellen henne bokstavelig talt av.

– Jeg opplevde å miste. Da ble det enda mer verdifullt. Nå tar jeg meg mer tid. Jeg ser diamantene som skinner i snøen.

Anerkjennende nikk fra Faarlund.

– Fordi vi har det så travelt blir vi aldri kjente med det vi har kjært. Først når vi har mistet det skjønner vi verdien av det.

Kjøper kunnskap

Kanskje er det en vekker i seg selv at nordmenn allerede bruker mest penger i hele verden på sportsutstyr, tre ganger mer enn snittet i Europa. Og at professor Peter Fredmann peker på at det moderne friluftslivet i økende grad handler om forbruk. Ikke bare av utstyr.

– Flere vokser opp i et urbant miljø, er vant til å kjøpe tjenester, og ønsker et tilrettelagt friluftsliv. De som vil på topptur kjøper både kunnskapen og sikkerheten, sier han.

Ifølge en fire år gammel svensk undersøkelse brukte hver svenske totalt 12.000 kroner i året i forbindelse med friluftsliv. Fredsmann tror ikke nordmenn bruker mindre.

Alt bedre før?

I førpåskesolen ved Frognerseteren er turkameratene i ferd med å pakke sekkene i henholdsvis lin og nylon. I linsekken råder, med unntak av Mac’en, retrostemning. Men tro ikke at Nils Faarlund ikke finner noe å glede seg over ved moderne turutstyr.

– Ullundertøyet, sier han uten å nøle. Det var jo på full fart ut av norske butikker. Vi skulle bruke superundertøyet som luktet så jævlig at selv engelske klatrere ikke orket å gå med det. Og de er ikke så nøye på det, humrer han, og tilføyer den uknuselige ståltermosen og de lette hodelyktene på listen over gode nyvinninger.

De beste påsketipsene

Harebæsjen får ligge i fred på tilbakeveien.I stedet grubler de to på sitt beste påsketipstil dem som vil prøve seg på fjell ellerfriluftsliv uten erfaring.Faarlund åpner:

– Norsk fjell er ikke bare tinder, vi har også bjørkeskogen der mye av norsk friluftsliv har foregått. Begynn med en rusletur under skoggrensen.

– Men der er det jo ingen løyper?

– Nei. Men desto mer å oppleve. Karina Hollekim følger opp:

– Turglede avhenger ikke av hvor du er. Bare vær ute og opplev følelsen av å stoppe verden et øyeblikk, alene eller samme med andre.

Så takker de pent for turen og møtet. Kanskje er de ytterpunkter. I så fall gir det håp for dialogen i Frilufts-Norge.

Fransk idol

Ett minutt før banen går mot byen kommer en høy mann med piggsveis, blå ullskjorte, lerretsgamasjer og gule treski over skulderen inn i vognen. En gjeng unge franske langrennsløpere stirrer fascinert, og drister seg til å spørre om en selfie. Foto-objektet peker på det broderte merket han bærer på skjorten: Guide de Montagne. Franskmennene gransker ham med fascinerte blikk.

Da Faarlund har gått av på Majorstuen stasjon tar de kontakt.

– Hva heter den mannen? Er han veldig berømt?

Aftenpostens A-Magasin: 19.03.16.

 

Kommune-Norge opplevde en klar resultatforbedring fra 2014 til 2015, viser de ferske Kostra-tallene.

For hele kommunesektoren endte driftsmarginen på 2,7 prosent, ifølge Kostra-tallene som ble publisert 15. mars.

En sammenstilling Kommunal Rapport har gjort viser at 275 av kommunene endte på en bedre margin i 2015 enn året før, mens 123 kommuner er dårligere. 6 kommuner har samme over- eller underskudd. 25 kommuner sendte ikke inn sine tall innen SSBs frist, som var 5. mars.

Skatteinngang

Dermed bekrefter Kostra-tallene inntrykket mange allerede hadde, nemlig at 2015 ble et godt år for landets kommuner.

- Det er positivt at resultatet ble på 2,7 prosent, men det er ikke overraskende blant annet med tanke på den gode skatteinngangen i andre halvår 2015, sier fagsjef Rune Bye i KS til Kommunal Rapport.

Han har et klart råd til kommuner som nå har bedret sine resultater:

- Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner nå bruker det gode resultatet til å bygge opp buffere med tanke på den usikkerheten som nå er i norsk økonomi, sier Bye.

Resultatene for kommunene samlet

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser en kommunes årsresultat. Tallene svinger mye fra år til år. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et resultat på minst 1,75 prosent.

 

Kommune      2014    2015    endring (i prosentpoeng)

Trysil               4          1,9       -2,1      (dårligere margin)

Åmot               1,7       2,7       1         

Våler               1,9…(ikke levert sine tall innen SSB-fristen 5. mars)

Elverum          -2,5      1,7       4,2

Engerdal         7,9       4,9       -3         (dårligere margin)

 

Slik endte kommunesektoren samlet: 

2008    2009    2010    2011    2012    2013    2014    2015

  0,4       3,2       2,6       2,5       3,2       2,8       1,3       2,7

 

KommunalRapport: 15. mars 2016.

http://kommunal-rapport.no/2016/03/275-kommuner-klarte-bedre-resultat-i-2015