Kvifor er vindmøller dårleg samfunnsøkonomi? Av di dei kostar så mykje og gjev så lite.

Av Jon Hustad, journalist i Dag og Tid

Statkraft har etter mykje om og men og opphavlege nei kome til at dei likevel vil nytta 11 milliardar kroner på å byggja ut ein vindkraftpark på Fosen nord om Trondheimsfjorden. Vindparken vert Europas største, men samfunnsøkonomar flest og mange miljøvernarar med dei er alt anna enn nøgde med planane.

Så kva er det som er så gale med vindmøller?

Lat oss sjå på motargumenta. Dei heiter fyrst og fremst subsidiar, og subsidiar er stort sett å øyda ressursar.

Når ein byrjar på studiet i samfunnsøkonomi, plar ein verta presentert for eit lukka miljø, typisk Robinson på ei aud øy som vil ha bananar. Men i Noreg er bønder eit betre døme. Tenk deg at du er mjølkebonde og leverer til ein stor by, at denne byen er den einaste marknaden, og at du er den einaste leverandøren. Folket i byen må betala 10 kroner per liter mjølk, og då går du med 1 krone i overskot per liter.

Så finn leiaren for eit parti i byen ut at denne prisen er for høg. Vedkomande går til val på at om partiet hans får makta, skal mjølk berre kosta 7 kroner literen. Dette partiet vinn valet og skrid straks til verket. Dei byggjer ein ny mjølkegard som leverer mjølk til 7 kroner literen. Du freistar å konkurrera, men du greier ikkje å få kostnaden per liter mjølk under 7 kroner. Du går konkurs.

MJØLKESKATT No er den offentlege mjølkefarmen den einaste mjølkeleverandøren til byen. Denne mjølkefarmen vert ikkje så godt driven, sidan han vert eigd av byen og ikkje ein einskildperson som vil ha profitt. Men mjølk må folk ha, så partiet aukar skattenivået i byen. For kvar liter mjølk som vert seld, må dei ha inn fem kroner ekstra i skatt. Desse fem kronene vert kravde inn saman med den generelle byskatten. Få legg merke til at skatten går litt opp, og at den reelle kostnaden ved å produsera 1 liter mjølk ikkje er 7 kroner, men 12 kroner.

År etter år vert den offentlege mjølkegarden litt dårlegare driven, kvart år går byskatten opp med nokre øre. Ja, folket i byen må framleis berre betala 7 kroner per liter, men levestandaren vert for kvart år som går, litt lægre enn han kunne ha vore om du framleis hadde drive mjølkefarmen.

GRØN SKATT Den auka byskatten heiter i Noreg «grøne sertifikat», og det er desse sertifikata som gjer at Statkraft byggjer ut vindparken på Fosen. Statkraft vert elles eigd av deg og meg og svarar til den offentlege mjølkeleverandøren til byen. Skal Statkraft gå i balanse per kilowattime (kWh) dei produserer på Fosen, må dei få rundt 55 øre per kWh dei komande femten åra. Det får dei truleg ikkje; den langsiktige prisen per kWh pendlar rundt 25 øre på kraftbørsane. Det er her dei grøne sertifikata kjem inn. Dei vert lagde på straumprisen som hushalda i Noreg betaler (industrien er unnateken), og så får Statkraft denne ekstrabetalinga. Sagt på ein annan måte: Per kWh dei produserer på Fosen, får Statkraft 30 øre i subsidiar frå norske forbrukarar.

Grøne sertifikat er altså skatteauke. Denne skatteauken dukkar ikkje opp på noko statsbudsjett, og dimed kan Stortinget seia at dei ikkje har auka skattane, jamvel om det er nett det dei har gjort. Grøne sertifikat er «mjølkeskatt» med eit anna namn. Desse sertifikata vert utbetalte i femten år frå produksjonen byrjar, og isolert sett vil truleg ordninga med grøne sertifikat kosta dei norske hushalda rundt 40 milliardar kroner fram mot 2035. Men det er berre ein brøkdel av soga.

IKKJE SJÅ TIL SVERIGE Grøne sertifikat er ei fellesordning mellom Noreg og Sverige. Noreg knytte seg til den svenske ordninga i 2012, og til saman skal norske og svenske skattebetalarar subsidiera fram vel 26 TWh på dei åtte åra mellom 2012 og 2020. Auken i straumforbruket i området i åra mellom 2000 og 2010 var elles berre på vel éin TWh. Det meste av subsidiane har gått til ny vindkraft i Sverige; dimed har norske skattebetalarar subsidiert mykje av denne nye svenske vindkrafta.

Grunnen til at det meste av subsidiane har gått til svenskane, er at dei hadde betre avskrivingsreglar enn norske produsentar. Dette lika ikkje olje- og energiminister Tord Lien, og i fjor fekk han Stortinget til å vedta nye avskrivingsreglar: Statkraft kan etter dei nye reglane no avskriva heile vindparken på fem år. Enkelt sagt, dei kan skriva av 11 milliardar på skatten dei komande fem åra om dei kjem i gang med utbygginga i år.

I reine grøne sertifikat vil Statkraft truleg få rundt 500 millionar i subsidiar per år dei komande femten åra. Det vert 7,5 milliardar i tillegg til at dei kan skriva av 11 milliardar på skatten på fem år. Så kunne vi vona å få att ein del av desse pengane gjennom auka utbyte til staten, sidan staten eig Statkraft. Det kjem neppe til å skje. Truleg vil vindparken føra til lægre utbyte.

HYDRO FÅR PENGANE Det er Norsk Hydro som skal kjøpa vindkrafta. Hydro byggjer eit nytt aluminiumsanlegg på Karmøy. Kostnaden ved dette prosjektet er på 4,3 milliardar, og anlegget er tungt subsidiert av deg og meg. I utgangspunktet er det ikkje lov til å subsidiera næringslivet innanfor EØS og EU, men EU har gjeve unnatak for klimasubsidiar. Dimed har staten via ENOVA kunna gje Hydro 1,6 milliardar i støtte for å byggja nytt anlegg på Karmøy.

Vi veit ikkje kor mykje Hydro skal betala Statkraft for den nye krafta frå vindparken på Fosen, sidan prisen er ein forretningsløyndom, men truleg ligg prisen per kWh på rundt 25 øre. Hydro slepp elles å betala noko av dei grøne sertifikata, sidan hushalda skal betala heile rekninga.

Problemet er berre at vindkrafta frå Fosen ikkje er stabil.

Når det ikkje blæs, kjem det null kWh frå Fosen. I avtalen med Statkraft har difor Hydro fått inn at når vinden ikkje blæs, skal Agder Energi, som òg er offentleg eigd (kommunane i Agder eig 55 prosent, Statkraft 45 prosent), levera magasinkraft. Ei alternativ nytte av denne vasskrafta frå Agder kunne vore leveransar til kontinentet. Også på kontinentet har det vorte bygt ut mykje subsidiert vindkraft, også på kontinentet er det av og til vindstille. Når det er vindstille, går prisen på straum kraftig opp, og Agder Energi kunne ha fått godt betalt for straumen i utlandet i staden for å selja han billeg til Hydro. Sidan Statkraft eig nesten halvparten av Agder Energi, får dimed staten, altså vi, lægre utbyte frå Statkraft grunna vindparken på Fosen.

SUMMERT OPP Då kan vi summera opp: Statkraft byggjer ut for 11 milliardar, som dei skriv av på fem år. Dei får i tillegg 7,5 milliardar i grøne sertifikat, og på toppen får vi mindre i utbyte og i skatt. Men det stoggar ikkje med Statkraft og Agder Energi. 90 prosent av all norsk kraftproduksjon er eigd direkte av kommunane og staten; indirekte eig vi meir sidan vi eig mykje av Hydro, som i sin tur eig mesteparten av dei resterande 10 prosentane. Sidan vindparken på Fosen produserer ny kraft, vil prisen på den gamle magasinkrafta gå ned. Statistisk sentralbyrå har rekna seg fram til at dei offentleg eigde kraftverka kjem til å betala eigarane rundt 20 milliardar mindre i året enn dei elles ville ha betalt utan ordninga med grøne sertifikat.

Det er òg ei anna kostnadsside ved vindparken og grøne sertifikat. Vindparken på Fosen gjer at straumnettet må byggjast ut for å handtera den auka kraftproduksjonen. Dimed går nettleiga til forbrukarane opp. Samla sett fører truleg all den nye krafta via grøne sertifikat til at nettet må graderast opp for 200 milliardar. Mesteparten skal betalast av norske hushald via nettleige.

KLIMAREKNESKAP Kvifor gjer så politikarane dette mot oss? På grunn av klimaet. Problemet er berre at klimavinsten er høgst tvilsam.

Noreg er i utgangspunktet verdsleiande i fornyeleg energi. All magasinkrafta gjer at 70 prosent av norsk energikonsum er fornyeleg, mot knapt 20 prosent i EU (mykje av den fornyelege krafta i EU er rett nok produsert av trevirke som er importert frå andre kontinent og som fører til høgre utslepp der, men det er ei anna soge). Når Noreg aukar energiproduksjonen, går prisen på energi ned, ikkje berre prisen på vasskraft og vindkraft, men òg prisen på fossil energi. Det er ein direkte konsekvens. Men det er òg slik at når prisen på energi og kraft går ned, vert det mindre lønsamt for forbrukarane og ikkje minst industrien å redusera bruken av all energi. Når Hydro får direkte subsidiar frå staten og indirekte via grøne sertifikat og Statkraft, så har dei færre incitament til å redusera energibruken. Det same gjeld for hushalda. Det er ikkje lønsamt å bruka mindre kraft i Noreg. Dimed pålegg staten forbrukarane å isolera nye hus for svært mange milliardar, ein annan skatt som heller ikkje er synleg på statsbudsjettet. I staden for at norsk industri og norske forbrukarar får auka avgifter på fossile utslepp, som hadde gjeve statskassa auka skattar, pålegg staten oss heller utgifter for fleire hundre milliardar, utgifter som fører til lægre velstand og lægre skatteog utbyteinntekter.

ALTERNATIV BRUK Men om vi som samfunn insisterer på å produsera meir fornyeleg energi via subsidiar, er vindkraft den luraste metoden? Det er òg tvilsamt. CO2-avtrykket til vindmøller er stort. Dei krev store mengder sement og stål. 70 prosent av den globale stålproduksjonen vert laga ved å nytta kol. I tillegg går det med store mengder kopar. Og på toppen kjem bruken av sjeldsynte mineral, som er stor i vindmølleproduksjonen. For kvar norsk vindmølle som vert sett opp, grev Kina, som kontrollerer det meste av sjeldsynte mineral, ut stadig meir av slike mineral i Afrikas jungel. Om vi fyrst vil nytta pengar til ny kraft, hadde bygging av nye magasin vore mykje meir klimavenleg.

Kvifor byggjer så Statkraft vindparken på Fosen? Eit svar kan vera at næringsministeren truga med å trekkja ut 10 milliardar av eigenkapitalen om dei ikkje bygde.

Ei vindmølle varer elles berre i tjue år.

"Om vi fyrst vil nytta pengar til ny kraft, ville bygging av nye magasin vore mykje meir klimavenleg."

Dag og Tid: 11. mars 2016. 

Norwea avholdt sitt årsmøte 3. mars.

Peter Aall Simonsen, fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, ble gjenvalgt som styreleder.

Det nye styret i Norwea:

1. Peter Aall Simonsen (styreleder) – Simonsen Vogt Wiig
2. Lisa M. Ekstrand - Vestas
3. Harald Dirdal - Havgul
4. Per Ove Skorpen - Rambøll
5. Olav Rommetveit – Zephyr
6. Monica Mundal- Vestavind
7. Tore Tomter - Siemens
8. Egon Leonhardsen – Arctic Wind
9. Tormod Eggan – TrønderEnergi Kraft
10.  Mette Kristine Kanestrøm - Lyse
11. Kristian Holm– Kongsberg (Første varamedlem)
12. Jon Rabben - Wikborg Rein (Andre varamedlem)

 Styret skal jobbe videre med:

1) tilrettelegging av dagens sertifikatmarked (det korte aspektet)

2) rammer for marked post 2020 (det lange aspektet)

Kraftprisene har falt betydelig de siste årene, og spotprisen var i 2015 den laveste siden 2000. Etter fem år på rad med fallende kraftpriser, er markedene nå karakterisert av usikkerhet.

Slik innleder Thema Consulting sin siste analyse av det nordiske kraftmarkedet. En av hovedkonklusjonene lyder:

– Forward-prisene er for tiden under det vi anser som korrekt fundamentalt sett.

Framtidsprisene på mellomlang sikt har i løpet av de siste to årene falt mer enn det som kan forklares med prisene på brensel og CO2-kvoter. Utviklingen har reist spørsmålet om hvorvidt marginalkostnaden for kull på kort sikt har tapt sin rolle som et prisanker i det nordiske kraft-markedet.

– Dagens situasjon er ikke bærekraftig, sier seniorkonsulent Marius Holm Rennesund i Thema.

– Vi ser flere kullkraftverk som blir faset ut, og kjernekraft slåss med høyere skatt og sikkerhetskrav. Over tid vil vi derfor se en strammere balanse hvis prisene ikke kommer seg, legger han til.

Like fullt, noterer Thema, på kort sikt er trusselen om økonomisk resesjon globalt og enda lavere kraftpriser reell.

Europower: 09.03.16.

For ti år siden kjempet Jens Stoltenberg mot vindmøller. Dessverre tapte han.

Denne uken (uke 8) kom nyheten. Europas største landbaserte vindkraftanlegg skal bygges på Fosen og Hitra og i Snilfjord. Det skal produsere strøm nok til 170.000 norske husholdninger.

Nyheten kom nesten nøyaktig ti år etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg kjempet mot vindmøller.

«Hvorfor klarer ikke Jens Stoltenberg å gjennomføre et miljøtiltak som til og med Fremskrittspartiet er for?», skrev Natur og Ungdom i leserinnlegg i mars 2006.

Stoltenberg hadde akkurat sagt nei til en avtale med Sverige om å innføre et felles system med grønne sertifikater. Stoltenberg mente det ble for dyrt og skyldte på svenskene. Men bak lå også sosialøkonomens velutviklede allergi mot subsidier. Grønne sertifikater er en ordning for å subsidiere frem ny fornybar energi.

Alle partiene på Stortinget ville ha ordningen. En av de hissigste pådriverne var Frps Ketil Solvik-Olsen.

– Å skylde på svenskene, det blir for dumt, sa Solvik-Olsen i starten av mars for ti år siden.

Stoltenberg var omtrent like ensom i sin kamp mot vindmøller som Don Quijote var. Mens Don Quijote hadde selskap av væpneren Sancho Panza, hadde Stoltenberg selskap av Kjetil Lund, byråkrat ved Statsministerens kontor, som senere ble statssekretær i Finansdepartementet. Nå jobber Lund i Statkraft. Som investerer i vindkraft fordi Stoltenberg – og Lund – tapte den gangen.

Overmakten ble nemlig for stor.

Grønne sertifikater ble et symbol på handlekraft i klimapolitikken. I tillegg kom EUs fornybardirektiv med krav om mer fornybar energi. Også industrien presset på for de grønne sertifikatene. Industrien betaler ikke for dem. Det er det vanlige forbrukere som gjør. Men industrien får glede av at det subsidieres inn mer i kraftmarkedet, slik at kraftprisene faller.

Det har de gjort til gagns.

Det er anslagsvis en halv milliard slike grønne subsidiekroner per år som gjør vindkraftutbyggingen i Midt-Norge lønn­­­­­­som. Det at vindmøllene bygges, viser at ordningen virker. Men det viser ikke at den er smart.

Når olje- og energiminister Tord Lien (Frp) nå kommenterer virkningen av subsidiene partiet hans var med på å presse frem, er det uten stor begeistring. Han sa til DN denne uken at subsidiene «har i for stor grad» vært forstyrrende for kraftmarkedet.

Han vil avvikle ordningen når den utløper i 2020, slik også Grønn skattekommisjon – og Statkraft – anbefaler. Lien sier rett ut at «subsidienivået har hatt negative konsekvenser». Det er noe å tygge på for Liens regjeringskollega Solvik-Olsen.

En av de negative konsekvensene er at lave kraftpriser gjør vannkraften mindre lønnsom. Lien snakker om vannkraften som «ryggraden i norsk kraftproduksjon». Den ryggraden er blitt svekket. Lenge har krafteierskap gitt gode penger til kommunale og fylkeskommunale krafteiere. Nå flommer ikke pengene inn som før. Selv i Bykle kommune snakker ordføreren om at de må «snu hver stein».

Lavere kraftinntekter merkes i kommuners og fylkeskommuners budsjetter. Det gir dem også mindre rom til å investere i vannkraften de eier – enten det er vedlikehold, oppgradering eller nyinvesteringer. «Arvesølvet», som vannkraften gjerne kalles, kan bli liggende upusset. Støtten til ny fornybar energi gjør det mindre lønnsomt å ta vare på den fornybare energien vi alt har.

Subsidiene har hatt andre negative utslag også. Kraftprisene er så lave at det er lite lønnsomt å tette sprekker i huset eller for næringslivet å tenke energieffektivisering. Svaret er nye enøk-subsidier til både privatpersoner og næringsliv. Subsidier skal rette opp virkningen av subsidier.

Klimaeffekten er dessuten tvilsom. Når de grønne sertifikatene dytter kraftprisen ned, bidrar de til økt kraftforbruk. Men den mest klimavennlige kilowatt som finnes, er den som ikke blir brukt. De grønne sertifikatene undergraver energisparing.

Vindmøllene på Fosen blir et monument over en klimapolitikk som begynte i feil ende. Stoltenberg bør ta en tur når de står ferdig. For å legge ned en krans.

DN: Kjetil B. Alstadheim, 26.02.16.

Spørsmålene ble oversendt Nord-Odal-rådmann Runar Kristiansen 15. februar i år. Svar fra Nord-Odal kommune forelå 1. mars, og ble så etterfulgt av en sluttkommentar fra Karin Leonhardsen, datert 8. mars. E-post-korrespondansen gjengis her da spørsmålene er av prinsipiell betydning også for andre vindkraftkommuner.

Dessverre opplever vi at konsesjonsprosesser for vindkraft i mange tilfeller er forbundet med liten åpenhet, som utfordrer lokaldemokratiet. Gir utslag som bevisst trenering av offentlig debatt som kan høyne kunnskapsnivået/øke konfliktnivået, fravær av informasjon og åpne folkemøter, sen journalføring og oversendelse av bestilte innsynsdokumenter, dokumenter som unndras offentligheten, bruk av «korrespondanse» over telefon som ikke er sporbare, avgjørelser om at det ikke skal føres møtereferater, politisk behandling av saker som omhandler vindkraft, men som ikke er oppført på sakskartet, og lokalpresse som unnviker kritisk journalistikk om tema.

I økende grad erfarer vi også at rådmenn/administrasjon overstyrer/ikke respekterer kommunestyrevedtak i vindkraftavgjørelser – fortsetter å jobbe for vindkraft bak politikernes rygger - i håp om å få omgjort vedtaket på sikt. Kommunene Nord-Odal og Marker er to nærliggende eksempler i Østlandsområdet.  

Så til korrespondansen:

Til Nord-Odal kommune v/rådmann Runar Kristiansen

Spørsmål vedr behandling av vindkraftsaken i kommunestyremøtet 26.01.2016

Konsesjonen
Vindkraft Songkjølen-Engerfjellet. Nord-Odal kommunes høringsuttalelse - ny behandling.
Ved avstemming nr en blir det overvekt JA til at OED kan gi konsesjon til E.ON.
I det som har fått saksnummer 003/16.

 Avtalen om avbøtende tiltak - signering og avtaletekst
At ordfører formelt undertegner en slik avtale er helt naturlig. Det bør være unødvendig å stemme over. "Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre" (Kommuneloven § 9 nr3).  Jeg tolker dette som en ren signering.
            Hva så med selve avtalens innhold, det økonomiske grunnlaget for at saken ble tatt opp på nytt.  Når stemmes det over innholdet? Før en slik avstemming vil det være naturlig at det framkommer forskjellige synspunkter fra politikerne, for eks spørsmål til spesifikke punkter i avtalen. Jeg oppfattet ikke at det var en slik diskusjon. 
            Og hvordan skulle politikerne greie å forberede seg på avtalen?  Fra mandag kveld kl 18oo til tirsdag kveld  kl 17oo. I løpet av disse timene ble det forventet at de skulle sammenlikne postene i gammel og ny avtale, avveie det hele og komme med en forsvarlig konklusjon.  Det må oppleves belastende, særlig for de nye politikerne med kanskje minimal kunnskap om vindkraftsaken fra før. 
            Ved avstemming nr. to blir det enstemmig JA.  Men blant tilhørerne råder en viss tvil om hva det ble stemt over.
1 - at avtalen utsettes til ny egen sak 004/16 i nytt møte?
2 - at avtalens innhold godtas der og da?
3 - at tillatelse gis til at ordfører signerer?
            Selv oppfattet jeg ordlyden som at det skulle være en ny sak i et nytt møte. Neste kommunestyremøte er 18.februar, men av sakene som står oppført der er ingen om vindkraft, og første sak begynner på 005/16.  Ikke kan jeg se at det er satt opp noen ny møtedato heller. Hvor er det blitt av sak 004/16?  I et nytt saksframlegg datert 27.01, men som omhandler møtet 26.01.16, står sak 004/16 oppført. Jeg er ikke i stand til å lese av teksten hva som skjedde.

Fullmakt til å signere og en full behandling av innholdet i en ny avtaletekst er to helt adskilte saker. Og kan ikke blandes sammen. Min oppfatning er at pr i dag er ikke den nye  avbøtende avtalen mellom E.On og kommunen behandlet politisk.

Grunneierfondet
Grunneierfondet er trukket inn som en naturlig del i selve saken. Og framstår i dag som en og samme sak - både i uttalelser fra administrasjonen og i selve saksframlegget til møtet.  Både E.On og grunneierne har som hovedmål å sikre sine felles interesser gjennom å påvirke politikere og publikum til å si ja til utbygging. Dette gjøres mens klagebehandlingen pågår i OED.  Alle som vil, kan selvfølgelig støtte kommunens innbyggere gjennom fond og pengegaver. Grunneierne kunne gjort dette i etterkant - av egen godhet. Og det ville helt sikkert blitt satt stor pris på.  Men i dette tilfellet overskygges godheten av egeninteressene. En juridisk bedømmelse kunne gjerne vært gjort. Da ville ikke grunneiere og kommune utsatt seg for at det reises tvil om handlemåten.

Saksbehandlingen
Ut fra din stilling som øverste sjef for administrasjonen, mener du at informasjon og utredning - altså selve saksbehandlingen - har vært forsvarlig overfor politikere og publikum? Jeg tenker spesielt i forhold til Kommuneloven § 23 nr 2,." Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet."  Respekt for innbyggerne tilsier åpenhet og god kommunikasjon også overfor dem.  Og jeg trenger vel ikke minne om at siden dette antagelig er kommunens største sak noensinne, så er det enda mer behov for klarhet og tydelighet. 

Da jeg har fulgt denne vindkraftsaken tett de siste fire årene, er jeg svært interessert i å høre dine synspunkter.


Med vennlig hilsen
Karin S N Leonhardsen

Svar: Spørsmål vedrørende behandling av vindkraftsaken i kommunestyremøtet 26.01.2016

Det vises til dine spørsmål vedrørende behandling av vindkraftsaken i kommunestyremøtet 26. januar 2016. 

Du stiller spørsmål om kommunestyrets behandling av avtalen mellom Nord-Odal kommune og E.ON.  Kommunestyret ble i møte enige om å dele sin behandling av saken i 2 deler. Først behandlet kommunestyret selve kommunens uttalelse i vindkraftsaken (sak 003/16).  Deretter behandlet kommunestyret avtalen mellom kommunen og E.ON vedrørende avbøtende tiltak (sak 004/16). Saken ble altså behandlet i samme møtet. Kommunestyret hadde fått fremlagt endelig utkast til avtale og kommunestyret var av den oppfatning at de hadde hatt tilstrekkelig tid til å gjøre seg kjent med endringene i avtalen og behandlet dermed saken. Ordfører ble gitt myndighet til å signere avtalen slik den forelå.  Den nye avtalen med E.ON er således behandlet og vedtatt av kommunestyret.

Du stiller deg kritisk til at opprettelsen av et grunneierfond er trukket inn i saken.  Opplysningene om opprettelsen av et grunneierfondet forelå og det ble derfor opplyst om dette i saksutredningen. Dette var et av mange momenter kommunestyret skulle vurdere når de tok stilling i saken. Saken er kompleks og det er lite trolig at dette var et avgjørende argument.   Som du er kjent med er dette fondet rettet mot kommunens innbyggere og ikke kommunen som organisasjon.  Det står grunneierne fritt til å opprette et slikt fond. Fondet tilgodeser ikke kommunen som organisasjon og vi vurderer saken slik at dette ikke kommer i konflikt med kommunens etiske reglement.

Til slutt spør du om rådmannen som øverste sjef for administrasjonen er av den oppfatning at saksen har vært forsvarlig utredet, til det kan jeg svare bekreftende, noe også politikerne ga uttrykk for i møtet der saken ble behandlet.

Med hilsen

Runar Kristiansen, rådmann

Ellisiv Hovig, leder eiendom og samfunn

Sluttkommentar: Behandling av vindkraftsaken i kommunestyremøtet 26.01.2016

Jeg takker for svaret datert 01.03.2016. Selv om det var bagatelliserende og lite oppklarende. Jeg håper at kommunestyret i Nord-Odal behandler og avgjør andre saker på en mer betryggende og oversiktlig måte enn hva vi har sett i vindkraftsaken.  Behandlingen her styrker ikke troen på lokaldemokratiet.  Det bør være et minstekrav at vedtak utformes på en slik måte at de er forståelige for folk, hva enten man er for eller imot det som blir vedtatt. Og at det også gis tid til innsyn og åpenhet for innbyggerne iflg kravene til offentlig forvaltning. 

Når det gjelder vindkraftsaker generelt i Norge i dag, så mener jeg at lokaldemokratiet fungerer dårlig.

Det utgjør en fare for felles, langsiktige mål og verdier. Verdier som administrasjonen og de valgte politikerne i kommunene er satt til å forvalte til alle innbyggernes beste.  Verdier som faktisk ble sterkt vektlagt i Nord-Odal formannskaps møte 13.10.15. Men som kommunestyret gikk bort fra den 26.01.2016 for i stedet å prioritere kortsiktige økonomiske interesser.  Noen saker er FOR store for å besluttes av kommunestyrer i små kommuner. Man mangler kort og godt kompetanse om følgene av det vanskelige og uoversiktlige emnet vindkraft. Ikke minst her i innlandet. Dette utnyttes bevisst av storkonsern og utbyggerinteresser. Og kommunene lar seg lure. Dessverre.

Med vennlig hilsen
Karin S N Leonhardsen