Høring av dispensasjonssøknad vedr. vindmålemast på Kraggåsen, Åmot kommune.

Åmot kommune v/Mari Solbrekken, arealplanlegger/tekniske tjenester, oversendte søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område – Raskiftet – Åmot kommune 18. juli, med anmodning om uttalelse til søknaden i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 om behandling av dispensasjonssøknader.

(Det er også innkommet byggesøknad og søknad om kjøretillatelser i utmark.) Informasjonen er sendt de som har klaget på NVEs konsesjonsvedtak i saken, samt berørte offentlige instanser. Gi beskjed hvis du ønsker dokumentene, så sendes pdf-filene via e-post. Foruten søknaden og vindmålemastas byggtekniske detaljer, er det snakk om en rapport fra Kjeller Vindteknikk: «Analysis of the need for more measurements». 

Trysil kommune har mottatt «Søknad om plassering av midlertidig vindmålemast på Sæterbekkbotninga og søknad om motorferdsel» samt «Søknad om motorferdsel i utmark – vindmålemast». Journalført 24. juni 2014. Siden informasjonen ikke er bragt videre av Trysil kommune, har La Raskiftet Leve bestilt dokumentene.

Her følger Austris dispensasjonssøknad fra Åmot kommunes arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område - datert 28. mai 2014:

Austri Raskiftet DA søker Åmot kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast på Kraggåsen i Åmot kommune. Røde sirkler i figur 1 viser lokalisering av mastepunktene. Det søkes om en periode på inntil 3 år. Tilsvarende søkes det også Trysil kommune om midlertidig vindmålemast ved Sæterbekkbotninga, sør i planområdet.

Søknaden gjelder i utgangspunktet følgende masterkoordinat (WGS84 UTM sone 32):

Kraggåsen X 647640 og Y 6789802

Av praktiske årsaker er det nødvendig at selve mastepunktet må være noe fleksibelt, anslagsvis en sirkel med radius på 100 meter med utgangspunkt i koordinatene ovenfor. Dette vil gjøre det enklere å tilpasse byggingen av vindmålemasten til terrenget for å minimere naturinngrepet. Det vil være hensiktsmessig at kommunen og tiltakshaver gjør en felles befaring på barmark i forbindelse med byggesøknad og søknad om kjøretillatelser i utmark.

Hvorfor en målemast

Målemastens formål er å detaljkartlegge vindressursen i området. Det måles fortsatt i vindmålemasten på Ulvsjøfjellet. I tillegg har det vært et omfattende måleprogram med Lidar i hele planområdet. Vindressursen er derfor på et generelt grunnlag godt kartlagt. Metoden som er benyttet er av eksperimentell art, og det kan vise seg at internasjonale investorer og turbinleverandører krever at det måles i flere vindmålemaster. Det er mer kunnskap om, og nøyaktigheten til nedenforliggende parametre som en ny målemast vil gi tilgang til. Disse parametrene benyttes til under detaljplasseringen av vindturbinene.

• midlere vindhastighet
• retningsfordeling
• hastighetsfordeling
• turbulens
• vertikalvind
• ekstremvind
• temperatur
• is

Det er viktig for Austri å sørge for at nødvendige tillatelser er til stede slik at en eventuell vindmålemast kan settes opp før vintersesongen starter.

Melding om luftfartshinder vil bli sendt til Luftfartstilsynet i god tid før mastene reises.

Litt om målemasten og bygging av disse

Vindmålemastene vil være en firkantet fagverksmast med høyde på inntil 120 meter. Man ønsker å måle vinden i relevant nav-høyde for turbinene. I konsesjonssøknaden og i konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i vindturbiner med navhøyde på 120 meter. Vindmålemasten på Ulvsjøfjellet er på 100 meter.

Målemasten skal barduneres og forankres i løsmasser/fjell. Nøyaktig metode kan først velges etter en befaring, og viser hvor viktig det er med noe fleksibilitet rundt selve mastepunktet. Det vil være behov for beltegående gravemaskin og noe transport av pukk/anker. Slik transport må tilpasses forholdene, og kjøreveg må avklares med kommunen i forkant. Masten vil bli bygget ved hjelp av helikopter.

Ved endt måleperiode vil bardunforankringer, fundament og annet utstyr fjernes så godt det lar seg gjøre, slik at inngrepet i naturen minimeres.

Målemastene og konsekvensutredningen

I konsekvensutredningen beskrives området slik: De høyereliggende områdene ved Raskiftet har fjellpreg med fjellbjørk og furu. I tilknytning til den nordlige delen av planområdet ved Kraggåsen, står granskogen tett, og i ytterkanten av planområdet har det vært foretatt hogst over store områder.

Selve Kraggåsen har ikke blitt fremhevet i særlig grad, noe som tolkes dithen at området i KU sammenheng oppleves som vanlig for regionen. En Vindmålemast kan være synlig på store avstander, men ettersom det er en fagverksmast, er den også gjennomsiktig. Det vil gjøre vindmålemasten litt kamuflert i forhold til sin høyde og omgivelser.

Prosjektutvikler Håkon Rustad, Austri Raskiftet, har undertegnet søknaden.

• Fornybarhetsmålet i fare.
• Tjener ikke penger på vind.
• Norske vindkraftmål blir truet av svensk bråstopp
• Nye svenske prognoser viser at investeringer i vindkraft stuper.

Tunge tider: Lave kraft- og elsertifikatpriser gjør at utbyggingen av nye vindkraftprosjekter har stoppet opp i Sverige.

Sigurd Sveen, Finansavisen, onsdag 16. juli 2014:

Svensk vind stilnet

Energi: Utbyggingen av svensk vindkraft stuper, og det norsksvenske fornybarmålet er i fare. I andre kvartal falt investeringene i nye vindprosjekter med 83 prosent.

Norge og Sverige etablerte i 2012 en ordning med felles elsertifikater som skulle sikre 26,4 TWh med fornybar energi innen 2020. Hittil er det svenskene som har vært flinkest til å benytte seg av støtteordningen.

            Tall fra NVE viser at det pr. 1. april i år er satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalproduksjon på 6,9 TWh. Av dette er 5,9 TWh bygget i Sverige og kun én TWh i Norge.

            Det har lenge spøkt for at Norge skal klare å nå sine forpliktelser på 13,2 TWh. Nå kan det se ut til at det blir vanskelig også for Sverige.

            Svensk Vindenergi kom i går med en oppdatering for andre kvartal som viser at vindkraftselskapene har satt på bremsene.

            - Det er få selskaper som klarer å regne hjem fortjeneste siden både kraftprisen og prisen på elsertifikatene er på historisk lave nivåer, sier Annika Helker Lundström, leder for Svensk Vindenergi, i en kommentar.

Stemmer godt

I andre kvartal ble det tatt investeringsbeslutning for nye vindkraftprosjekter med en kapasitet på 37 megawatt (MW). Det er en nedgang på hele 83 prosent fra samme periode i fjor.

            Sammenlignet med kvartalsvise investeringsbeslutninger på 135 MW det siste året, er nedgangen på 73 prosent.

            - Dette stemmer godt med det vi har registrert. Det er ingen tvil om at det er en oppbremsing på gang i Sverige, sier kommunikasjonsansvarlig Lars Løken Granlund i Norwea, den norske interesseorganisasjonen for vind-, bølge- og tidevannskraft.

            I 2013 ble det i Sverige satt i drift ny vindkraft med en kapasitet på 641 megawatt (MW), noe som var det laveste nivået siden 2010. Dette vil øke til nærmere 1.000 MW i år, men deretter ser det dystert ut.

            - Den nye kapasiteten som kommer i 2014 og 2015 kommer fra investeringsbeslutninger som ble tatt for to til tre år siden, men allerede i 2015 ligger det an til nesten en halvering fra 2014-nivået, sier Granlund.

Håper på politikerne

Svensk Vindenergi setter sin lit til at politikerne skal gjøre noe med rammevilkårene, og da først og fremst elsertifikatordningen, for å få opp investeringstakten i fornybar energi igjen.

            I Sverige, som i Norge, er sertifikatkvoten en prosentvis andel av det totale kraftforbruket. Siden veksten i det svenske kraftforbruket har vært svakere enn antatt, er det for mange elsertifikater til salgs. Det bidrar til for lave elsertifikatpriser til å finansiere nye kraftutbygginger.

            Etter planen skal den svenske riksdagen ta en nærmere titt på den svenske delen av systemet i løpet av våren 2015. En lignende revidering vil også finne sted i Norge.

            - Det er viktig at riksdagen tar en beslutning så raskt som mulig, slik at aktørene får tillit til markedet igjen, og øker sine investeringer i fornybar kraft, sier analytiker Mattias Wondollek i Svensk Vindenergi.

Like vilkår

Norwea har lenge jobbet for å bedre rammevilkårene også for norske vindkraftprodusenter. De har blant annet påpekt at det på den andre siden av kjølen er både gunstigere skattebetingelser og bedre avskrivningsregler.

            -Når svenskene ikke tjener penger med dagens rammevilkår, er det vel liten grunn til at norske aktører skal gjøre det?

            - Det er utfordrende tider for norsk vindkraft, men norske prosjekter er ofte bedre enn svenske fordi det blåser mer her. At det blir bygget ut mindre vindkraft i Sverige fremover, vil også medføre at overskuddet av sertifikater blir redusert slik at elsertifikatprisen kommer opp på et fornuftig nivå igjen, sier Granlund.

Hold av 1. oktober, og bli med på vindkraftseminar med statsråd Tord Lien i Oslo!

• Er det behov for vindkraft?
• Har vindkraft klimaeffekt?
• Hva betyr vindkraft for natur og mennesker?

LNL (La Naturen Leve) arrangerer seminar om norsk, landbasert vindkraft, og har invitert mange spennende innledere.

Følg med! Program under arbeid.

Vi har i dag, 4. juli 2014, mottatt NVEs klageinnstilling med vurdering for Raskiftet. Konklusjon som forventet. Når vurderingen er fordøyd, legges den ut på hjemmesiden til La Raskiftet Leve. Så er det opp til Olje- og energidepartementet å vurdere om f.eks. Forsvarsbyggs interesser skal gå foran NVEs interesser. Det er ingen tvil om at Raskiftet Vindkraftverk er et ønsket «pilotprosjekt» fra NVEs side, der folk i omkringliggende bygningsmasse skal opptre som «forsøkskaniner» for et innlandsverk i kaldt klima. Flere rettsaker vil følge om vedtaket opprettholdes av OED.

LRL registrerer at Furutangen Hytteforening ikke er blitt godkjent som klageinstans av NVE, og understreker bare hvor udemokratisk konsesjonsprosesser for vindkraft er. Folk blir til og med fratatt klageretten, og bør være en sak for Sivilombudsmannen.

Konklusjon:

I vedtak av 30.01.2014 meddelte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til Raskiftet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark fylke. NVE har mottatt 15 klager på vedtaket om konsesjon, innen klagefristen. Av disse har 14 klagerett. Det er etter NVEs vurdering ikke anført klagegrunner som gjør at vi vil omgjøre eller endre vårt vedtak om konsesjon til Raskiftet vindkraftverk.

Samlet vurdering:

I vedtak av 30.01.2014 meddelte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon for Raskiftet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark fylke. NVEs vedtak ble påklaget av 15 klagere, hvorav 14 er funnet å ha klagerett. NVE konstaterer at klagerne i saken ikke slutter seg til NVEs skjønnutøvelse, saksbehandling og rettsanvendelse.

Etter en gjennomgang av de fremsatte klagene i saken mener NVE at det ikke er grunnlag for å omgjøre eller endre vedtak med unntak av endring av trase for nettilknytningen. NVE opprettholder på dette grunnlag vårt vedtak av 30.01.2014 for Raskiftet vindkraftverk, men vi slutter oss til at den alternative nettilknytningen (alternativ C) skal legges til grunn for nettilknytningen slik kommunen ønsker.