- Manglende forskning innen hytte og fritidsboligers verdi
- Lokal demokratiutvikling og hytter

Styret i Norges Hytteforbund har valgt ut 5 fokusområder som skal prioriteres fram mot neste Hytteting, våren 2015. Her følger bakgrunnen for to av områdene det skal arbeides med:

• Lokal demokratiutvikling og hytter

Styret mener: 
De lokale hyttevelforeningene blir en partner i kommuneutviklingen i de saker hvor det er naturlig at hytteeiere blir hørt.

Hytteeiere er vesentlige bidragsytere i lokalsamfunn, men har liten eller ingen direkte påvirkning på utviklingen av samfunnet. Som tidligere nevnt, så kan hytteeiere bli pålagt å bidra til å finansiere kommunale tjenester som ikke brukes. Men samtidig så skal hytteeiernes kostander dekkes, og vi skal gjerne bidra innenfor rimelighetens grense for kommuneutviklingen.

I dag mangler det vesentlige kommunikasjonskanaler mellom hytteeiere og kommunen. Hytteeierne oppleves som fragmentert i en rekke vel. Vi kan godt skjønne at kommunen ikke ønsker å diskutere alle saker med alle hyttevellene. Så hyttevellene trenger å organisere seg i kommunevel for å diskutere saker med kommuner. Stor sak som vil bedre samarbeide over tid.

• Manglende forskning innen hytte og fritidsboligers verdi

Styret mener: 
Få en politisk aksept for å begynne en systematisk forskning innen fritidsboligers verdi for lokalområder (ref. Stortingsmelding nr.13).

I dag er forskningen innen verdiene til hytter begrenset og lite systematisk. Det innebærer at politikere kan risikere å ta feil beslutninger, med mangel på faktagrunnlag. Vi kjenner heller ikke til graden av verdiskapningsforringelse i Norge, som en konsekvens av at flere og flere velger hytter og fritidsboliger i utlandet.

Styret mener at vi i Norge burde avsette tilstrekkelig med forskningsmidler for å finne ut av hvilken verdiskapning hytte-Norge står for.

Vindkraftbransjen vil ha avskrivninger på 140 prosent! I tillegg kommer subsidier i form av elsertifikater. Ikke snaue…. 

14. mai legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Får vindkraftbransjen og Norwea gehør for sine næringspolitiske krav om likere avskrivingsregler mellom Norge og Sverige, kan det få avgjørende betydning for norske vindkraftselskapers etableringsiver fram mot 2020. Justeres ikke avskrivingsreglene, frykter norske vindkraftutbyggere at alle prosjektene vil realiseres i Sverige.

Den norske vindkraftbransjen har lenge kjempet for like avskrivingsregler mellom Norge og Sverige. Norwea, som representerer rundt 130 medlemsbedrifter innenfor verdikjeden vind-, bølge- og tidevannskraft, har tatt til ordet for at norske vindkraftselskaper skal kunne skrive av 140 prosent av investeringene. Forslaget innebærer at avskrivingene blir 40 prosent større enn investeringene. I et gitt regneeksempel synker den samlede skatten fra 903 til 565 millioner kroner. Norwea rettferdiggjør skatteletten med risikoen for at vindkraftverket bygges i Sverige – et alternativ som vil innbringe kroner 0 i norsk skatt.

I følge Europower, 29. april 2014, har Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) konsekvent nektet å uttale seg om eventuelle endringer av avskrivingsreglene. Han har gjentatte ganger henvist til regjeringen, som eventuelt, vil behandle avskrivningsreglene i tilknytning til et budsjett. Uklart om Lien henviser til revidert budsjett, eller høstens statsbudsjett. Klimapolitiske talsmann, Jan-Henrik Fredriksen (Frp), har derimot kommet med signaler om at noe er på gang i et tidligere intervju med Europower:

– Vi har ambisjoner om at utbyggingen skal være noenlunde lik i Norge og Sverige. I så måte er det å få harmonisert skatten, særdeles viktig. Det er et arbeid som gjenstår, men vi har tatt et initiativ på området. Jeg tror vi skal få det til. Jeg er optimistisk.

Tove Helen Selbæk, Norsk Hytteforbund, har sett nærmere på vindkraft. Artikkelen publisert 19. august 2013, men like aktuell i dag.