Luftforsvaret, vindkraft og trangsynte ordførere

Av Ketil Skogen

 

I Østlendingen 25. april var det et stort oppslått intervju med ordførerne i Åmot og Trysil, der de beklaget seg over at Luftforsvaret kan stikke kjepper i hjula for vindkraft på Raskiftet. Dette vil påføre de to kommunene et «tap» på 250 millioner kroner. Dette er nemlig beløpet Austri Vind har lovet hvis de får bygge, og må vel nærmest kunne karakteriseres som betaling for kommunal velvilje. Det mest interessante med oppslaget var at ordførerne utelukkende var opptatt av disse pengene. Ikke et eneste annet moment ble nevnt (absolutt ingenting om klima og fornybar energi), i en av de mest kontroversielle utbyggingssakene på lang tid, der det er stor motstand mot utbygging og der begge kommunestyrer var delt.

 

Det er forståelig at ordførere er opptatt av kommuneøkonomien. Det må og skal de være. Men i denne saken framstår det som oppsiktsvekkende perspektivløst. Det virker ikke som om de to ordførerne har noen tanker om hva som er disse kommunenes egenart, og som kan berge folketall (og dermed skatteinngang) på lang sikt. Kraftutbygging har nemlig en minimal langsiktig sysselsettingseffekt, og vesentlig økt sysselsetting i andre former for utnyttelse av naturressurser må anses som urealistisk (gitt dagens teknologiske nivå med synkende behov for arbeidskraft).

 

Takket være gigantiske statlige investeringer i Østerdal garnison og i Høgskolen i Hedmark har Åmot med nød og neppe klart å stoppe nedgangen i folketallet. Uten disse investeringene, som setter kommunen i en særstilling blant distriktskommuner på Østlandet, hadde folketallet fortsatt å synke. Forsvaret kom til bygda i 1997, med hundrevis av arbeidsplasser, og likevel stoppet ikke den nedadgående trenden før for et par år siden. Selv med mengder av statlige arbeidsplasser er Åmot altså bare så vidt attraktiv nok til at folketallet stabiliseres. I Trysil er situasjonen mer dramatisk. Kommunen mister stadig innbyggere til tross for en betydelig reiselivsindustri. Jeg vet ikke hva ordførerne i Åmot og Trysil har tenkt å varte opp med for å gjøre kommunene mer attraktive. Men mitt tips er at flere kraftverk ikke vil gjøre susen, spesielt ikke i en region der Forsvaret har lagt beslag på store arealer, og som allerede har sin rikelig andel av kraftutbygging og dessuten er sterkt preget av intensivt skogbruk. Én ting er at villmarkspreget natur har egenverdi hinsides kroner og øre, og har stor betydning for livskvaliteten til de som bruker slike områder – og dessuten for mange som ikke bruker dem. Men en annen ting er at kommuner som Åmot og Trysil har nettopp dette som aktivum – at slike områder tross alt finnes, og at de fortsatt er ganske store. Så lenge det varer. Jeg kan egentlig ikke se andre grunner til at folk skulle foretrekkeå flytte til Åmot eller Trysil. Det sosiale miljøet i små kommuner er bra nok det, men at det skulle være generelt bedre enn i store, er en grunnløs påstand. Når det gjelder andre tilbud som potensielle innflyttere kunne være opptatt av, vil de minste kommunene aldri kunne konkurrere. Og hvorfor skulle de forresten forsøke, når de har så mange unike kvaliteter å by på?

 

Debattinnlegg, Østlendingen 28. april 2014

www.hytteforbund.no

Medlemskap i NHF forsikrer hytteeieren tilgang til landets fremste kompetanse på hytterelatert jus!

Oppfordrer alle hytteeiere som blir rammet av vindkraft, til å melde seg inn i Norges Hytteforbund! NHF er en landsdekkende organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser, gir juridisk hjelp og støtte og taler medlemmenes sak overfor sentrale og lokale myndigheter. Er høringsinstans i saker som berører hytteeiernes interesser.

Benytt NHFs hjemmeside for mer info rundt medlemskapets fordeler.

Årsmelding for La Raskiftet leve 2013

 

Etter et år med løselig nettverkstilknytning mot etablering av Raskiftet Vindkraftverk, økte behovet og interessen for å samle kreftene i en felles aksjonsgruppe på tvers av kommunegrensene. En registrert aksjonsgruppe, med eget styre, ville kunne opptre som klageinstans, levere felles høringsuttalelser og være et samlet talerør for motstanden. Kultursalongens workshop: «Hvordan unngår vi vindkraftverk?» ledet av Peter Skeel Hjorth, dansk vindkraftmotstander og forfatter, ble den utløsende faktor for å gjøre alvor av å etablere en aksjonsgruppe. Liv Nygård skulle forhøre seg med lokale krefter i Åmot. Snefrid Reutz-Håkenstad ville lufte ideen i Søre Osen. Advokat Per Øyvind Schiong, som hadde fremmet behovet for en aksjonsgruppe ved flere anledninger, sa seg villig til å sitte i styret, og tok ansvaret for å utarbeide et utkast til vedtekter.

 

Datoen for stiftelsesmøtet ble satt til 18. juni med oppmøte på Trudvang Hotell, Rena sentrum. Formålet med møtet var først og fremst å stifte en aksjonsgruppe for å stoppe vindkraftutbyggingen i området Raskiftet og nedsette et interimsstyre på 5-6 personer med ansvar for videre framdrift. Alle var innforstått med at aksjonsgruppa hadde knapt med tid, som betinget at hver enkelt måtte bidra aktivt og konstruktiv i tida fram mot kommunestyrenes vedtak i saken. Det framkom flere forslag til tiltak som måtte iverksettes før folk tok sommerferie. Etter et kortfattet møte, dro vi samlet til Haugedalen grendehus for å være til stede, og delta aktivt, på Åmot kommunes åpne folkemøte.

 

Følgende personer ble valgt inn i interimsstyret:

 

Ragnar Reutz-Håkenstad, leder

Nina M. Hagebakken, sekretær

Kari Wenche Fossum

Tove B. Holmen

Tove Kristiansen

Snefrid Reutz-Håkenstad

 

Interimsstyret innkalte til møte 26. juni. På sakslista stod valg av styre, vedtak om vedtekter, registrering av organisasjonen i Brønnøysundregisteret, aksjonsgruppas virkeområde og verving av medlemmer. Det ble vedtatt å opprette en egen hjemmeside for aksjonsgruppa som skulle være LRLs primære informasjon og nyhetskanal ut mot medlemmer og andre.  Informasjonen skulle spisses mot vindkraft generelt og Raskiftet spesielt. Redaktøransvaret ble overlatt til Snefrid Reutz-Håkenstad. Tove B. Holmen fikk i oppdrag å opprette bankkonto for «La Raskiftet leve». Aksjonsgruppas formål og virkemåte ble avklart:

 

Formål: LRL er en ideell, frittstående og politisk uavhengig organisasjon som har til formål å bevare området Raskiftet i Åmot og Trysil kommuner fri for vindturbiner.

 

Virkemåte: Vi vil spre informasjon!

 

Første styremøte ble satt til 18. juli. Aksjonsgruppa La Raskiftet leve var for alvor i gang!

 

Styrets sammensetning:

 

Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder, Søre Osen

Tove B. Holmen, nestleder/kasserer, Åmot

Kari Wenche Fossum, styremedlem, Åmot

Per Øyvind Schiong, styremedlem Oslo/Åmot

Ketil Skogen, styremedlem, Oslo/Åmot

Tore Kjernli, vararepresentant, Oslo/Søre Osen

Ragnar Reutz-Håkenstad, vararepresentant, Søre Osen

 

Vararepresentantene har deltatt som fullverdige medlemmer av styret. Vært til stede på alle styremøtene.

 

Ragnar Reutz-Håkenstad rykket opp som styremedlem høsten 2013 da Kari Wenche Fossum valgte å trekke seg fra styret. Dessverre ble han slått ut av et akutt hjerteinfarkt i september, noe som la visse begrensninger også for lederens aktivitetsnivå et par måneders tid. I dag er han heldigvis frisk og rask.

 

Styret har avholdt 4 styremøter. For å komme Osloboerne i møte, har styremøtene var avholdt på Nebbenes kro, Eidsvoll. All kommunikasjon har av praktiske årsaker gått via nett og e-post - uten at det har lagt en demper på aktiviteten.

 

Status medlemmer

I dag er det vanskelig å oppgi et eksakt tall på antall medlemmer. Pengebeløpene som er innbetalt til La Raskiftet leve, har ikke alltid hatt en adressat, og det er derfor vanskelig å skille mellom engangsgaver og ønsket medlemskap. Vi viser til hjemmesida der det står at folk som ønsker medlemskap i LRL, må oppgi navn og e-post (evt. adresse, hvis man ikke er på nett) via aksjonsgruppas e-post: aksjonsgruppa@laraskiftetleve.com ,«kontakt oss» på hjemmesiden eller telefon til lederen.

 

Vedr. aksjonsgruppas inntekter

La Raskiftet leve har ingen andre inntekter enn det gaver/medlemskontingenter innbringer, og det legger selvsagt begrensninger for aktiviteten på visse områder. Det har vært sendt ut søknader om økonomisk tilskudd uten de helt store resultatene. Styret skulle selvfølgelig ønske at flere hadde sett betydningen av aksjonsgruppas arbeid, og gjennom det, valgt å melde seg inn i LRL. Vi mener medlemskap i La Raskiftet leve er en meget god investering for framtida! Hvorfor den store responsen har uteblitt, ønsker vi ikke å dvele ved.

 

Aksjonsgruppas hjemmeside

Hjemmesiden var søkbar på nett i månedsskiftet juli/august 2013, og kan i dag vise til 62.689 besøk. Det er gledelig å registrere at hjemmesiden fyller et behov, og er i bruk. Det legges vinn på at hjemmesida i størst mulig grad skal framstå som en ren og saklig informasjonskanal, etterrettelig, uten for mange forstyrrende sidekommentarer. Hjemmesiden er operativ og tilføres ny informasjon med jevne mellomrom. I framtida ønsker redaktøren at hjemmesida skal bli stående som et historisk dokument. Realiseres Raskiftet vindkraftverk, skal anleggsperioden også dokumenteres.

 

Brønnøysundregisteret

Da vi møttes til styremøtet 21. august 2013, var La Raskiftet leve formelt og lovlig registrert i Brønnøysundregisteret. Aksjonsgruppas foretaksnummer i enhetsregisteret er 912 168 484.

 

Styret uten sekretær

Om så lenge, har styret valgt at sekretærfunksjonen skal rullere på omgang.

 

Styrets aktivitet

Styret har lagt et aktivt år bak seg. Ikke alle handlingsmål er innfridd, selv om intensjonene har vært til stede. Det er krevende å drive motstandskamp når folk kommer sent på banen, fokuset rettes mot avbøtende tiltak/grendefond, framfor konsekvenser, og våre folkevalgte velger en taus linje. Handlingsplanen, som skal vedtas på årsmøtet, vil legge føringer for veien videre. Vi ønsker i utgangspunktet å opprettholde engasjementet til det foreligger et endelig konsesjonsvedtak fra OED, og har sagt oss villige til å sitte i styret enda et år. Det er viktig at trykket holdes oppe - at folk motiveres for å stå fram som motstandere. Et synlig konfliktnivå vil alltid kunne påvirke et utfall. Styrets innspill til handlingsplan behandles under årsmøtet, og holdes derfor utenfor årsmeldingen. Årsmøtereferat og endelig handlingsplan legges inn under «årsmøtet 2014» på hjemmesiden.

Styrets virkemåte er å spre informasjon om vindkraft som i sum kan lede til større erkjennelse og kunnskapsnivå blant politikere og lokalbefolkning/hytteeiere. Myten om vindkraft som miljøvennlig energi, har vi prøvd å utfordre. Mye tid har derfor godt med til informasjonsinnhenting, som skal kvalitetssikres, og formidling. Vi har også ønsket å synliggjøre områdets attraktivitet og potensial. Det skjer mye positivt rundt og i tilknytning til Osensjøen som må bæres fram.

Siden det blir for omfattende å gå inn på alle sakene styret har vært innom, velger vi å avslutte årsmeldingen med noen eksempler på hva vi har grepet fatt i innenfor den svært så knappe tiden vi hadde til rådighet. Fra styrets første møte 18. juli, og fram til kommunenes behandling av konsesjonssøknaden 26. og 27.november, var bare tid av veien. Kommunene hadde fått utsatt høringsfrist i påvente av tilleggsutredningene. Om konsesjonssøknaden skulle behandles i oktober eller november var høyst usikkert.   

 

• Aksjon internveier:

 

Arealendring reduserer artenes leveområder, og utgjør den verste trusselen mot naturmangfoldet. Tre mil med internveier, som vil knytte vindturbinene sammen innenfor planområdet for Raskiftet vindkraftverket, vil medføre irreversible terrenginngrep og omfattende terrengforandringer i sårbar natur, som også vil påvirke naturmangfoldet utenfor selve planområdet. Konsekvensutredninger behandler terrenginngrep i forbindelse med vindkraftverk svært overfladisk. Sjelden ser man vindturbiner avbildet i tilknytning til veier. Vi bestemte derfor å sende 5 store fotografier til samtlige folkevalgte for å synliggjøre arealendringenes rasering av urørt natur. Vedlagt fulgte et skriv med informasjon om LRL, hvorfor vi hadde sendt fotografiene, samt en artikkel fra Smøla – et anlegg Austri Vind ofte har brukt som referanse, som ikke lenger gikk så godt. Brevene ble sendt som privat post, for at politikerne ikke skulle kunne velge bort bildene, som kunne blitt resultatet, hvis bildene ble sendt som vedlegg til e-post. 

 

 

• Aksjon skrivelyst

 

I forsøk på å dra i gang en offensiv debatt om Raskiftet vindkraftverk i lokalavisene, gikk vi i gang med å oppfordre folk til å sende inn leserbrev, samtidig som vi også tok ansvar for egne innlegg. Flere av leserinnleggene er samlet på hjemmesida. Det var valgtider og rovdyrdebatt, og lokalpressa kan heller ikke beskyldes for å være utpreget interessert i tema vindkraft. Vi måtte finne oss i å stille langt bak i køen for publisering, som dermed dempet den ønskede effekten vi var ute etter. Det var også en grense for hvor mange innlegg den enkelte kunne regne med å få på trykk innenfor et gitt tidsrom. Vi hadde svært dårlig tid, men leserinnlegg kom på trykk. LRL fikk redaksjonell omtale i Østlendingen 22. august der leder og nestleder ble intervjuet.  

 

• Aksjon Osendagene/Rena sommerfestival

 

Flere av styret medlemmer var til stede under Osendagene og Rena sommerfestival, og fikk markert LRL på en positiv måte. Det ble tatt kontakt med folk og politikere på stand, og delt ut flyers. Det virket som budskapet ble godt mottatt både på Rena og i Osen.

 

• Aksjon Flyers

 

Aksjon flyers er Ragnars prosjekt. Utallige timer har gått med til å oppsøke fastboende og hyttefolk i vid omkrets. Informert om LRL og puttet flyers i postkassene. Mange hytteeiere har fortalt at de ikke har vært kjent med vindkraftplanene, og satt pris på informasjonen.

 

• Aksjon sluttbefaringer.

 

LRL deltok aktivt ved NVEs sluttbefaring 4. september. Det ble holdt appell, laget banner, holdt innlegg på Søre Osen samfunnshus, stilt spørsmål, fotografert og filmet. 3 av styrets medlemmer ble med delegasjonen helt opp på Raskiftet. Tove var også til stede på kveldssamlingen på Furutangen. Det må innrømmes at vi satt igjen med blandede følelser etter seansen.

  

• Høringsuttalelser

 

LRL har levert høringsuttalelse til Trysil kommunes arealplan, Åmot kommunes kommuneplan og konsekvensutredningens tilleggsutredninger - i tillegg til egne private høringsuttalelser. For å kunne opptre som en eventuell klageinstans, ble det oktober 2013 sendt en henvendelse til NVE der LRL ba NVE vurdere aksjonsgruppas rettslige klageinteresse.

 

 

Utstrakt møteaktivitet og tilstedeværelse på sosiale medier

 

• LRL har deltatt på en rekke folkemøter, politiske møter, nettverksmøter relatert til vindkraft og befaringer. Holdt daglig kontakt med tilsvarende aksjonsgrupper mot vindkraft, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tatt personlig kontakt med folkevalgte i Åmot og Trysil kommuner, samt sentrale politikere. Kontaktet NRK og lokalaviser. Vært i kontakt med Austri Vind og NVE. De fleste arrangementene er dokumenter på film/foto.

 

• Til slutt skal nevnes at LRL har vært svært aktiv på sosiale medier.

 

Opprettet hjemmesiden La Raskiftet Leve og egen hjemmeside på Facebook, ved siden av å være redaktør for «Vindkraft i Osen, nei takk» og «Nei til vindkraft på Kjølberget. Bevar Finnskogen og Finnskogleden». Daglige vindkraftnyheter er fulgt opp. Det har vært delt informasjon i hytt og pine og svart på utallige e-poster og meldinger. Vi har forholdt oss til et omfattende nettverk av folk med stor kompetanse på en rekke områder. Men det tar på.

 

Desember stod i forventningens tegn i påvente av NVE konsesjonsvurdering av Raskiftet, men det endelige vedtaket tilhører årsmeldingen for 2014. Første vindkraftrunde nærmet seg slutten. LRL var forberedt på at det kunne gå i retning av en klageprosess, som i så fall ville trekke ut i tid, og kreve nytt engasjement og pågangsmot.

 

 

Søre Osen, 16. april 2014

 

Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder LRL

www.ostlendingen.no

“Forsvarsbyggs oppgave er å ivareta Forsvaret - ikke ta stilling til næringsutvikling i kommunene.”

www.ostlendingen.no

Flott at ordførerne i Åmot og Trysil kommuner avslører seg selv - så slipper LRL argumentere for noe vi har visst hele tida: Ja til Raskiftet Vindkraftverk var kun økonomisk betinget. Men er det etisk forsvarlig? (Tenk på det neste gang du går til valgurnene!)

Og har ordførerne tenkt over at dette utspillet - fokuset på økonomiske tap og utbyggeravtale - kan svekke troverdigheten til kommunenes høringsuttalelser overfor OED? (Nok av høringsuttalelser/klager som viser til økonomi som motivasjon for kommunenes JA-vedtak! Som også skal lyttes til.)

Det er konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen m/ tilleggsutredninger som skal legges til grunn for om det tilrådes, eller ikke tilrådes, konsesjon til Raskiftet. Skulle det vise seg at forespeilte inntekter har styrt utfallet (og konsesjonsprosessen), kan OED velge å se bort i fra kommunenes høringsuttalelser! Og det bør OED gjøre i dette tilfellet.