Myten om vindkraftens mange arbeidsplasser

I Fevennen 5/9 hevdes det av et intervju at det vil bli 5-10 lokale jobber på drift av det omsøkte vindkraftveret i Åseral. Det er tvilsomt om noe moderne vindkraftverk i Norge har 5 eller flere permanente lokale arbeidsplasser.

Fjernstyrte Lista, som har nesten like mange turbiner som planlagt i Åseral, har 2-3 lokale arbeidsplasser (mekaniker og elektriker). Mehuken med elleve turbiner har kun en lokal arbeidsplass. Ikke en gang det gamle tungdrevne vindkraftverket på Hitra med 24 turbiner har flere enn tre arbeidsplasser.

Stordrift

I dag er det, bl.a. grunnet den svært dårlige økonomien i bransjen, et kraftig press i retning av å redusere kostnader og effektivisere driften av vindkraftverkene ved hjelp av stordrift.  Driften av nye og gamle norske vindparker settes i dag ut til store driftssentre som fjernstyrer turbinene.  De kan gjerne ligge i Danmark eller Spania.  Her kan opp til ti tusen vindturbiner driftes fra ett sted. Lokale driftssentre blir dermed overflødige, og det arbeidet som gjenstår lokalt, reduseres til en del enklere forefallende elektriker- og mekanikeroppgaver.

Vedlikehold utenfra

Samtidig skjer det en rivende spesialisering og teknologisk utvikling når det gjelder overvåkning av vindturbiner.  Følsomme sensorer utvikles og utplasseres på flere og flere av turbinenes enkeltdeler. Dataene fra sensorene analyseres automatisk i de store driftssentrene, og man kan identifisere, for eksempel en aksling, som trenger utskifting opp til et år før det behøves å gjøre noe. Vedlikehold kan dermed planlegges lang tid i forveien. Leverandører i utlandet sender så ut spesialtrenede montører og biler med reservedeler for å foreta vedlikehold og reparasjoner.  På Lista kommer de fra Danmark og Tyskland. Behovet for lokal arbeidskraft vil bare avta mer og mer etter som spesialisering og fjernstyring tiltar.

Drømmen

Man må gjerne drømme om jobber i Åseral, men det er lite realistisk å forvente så mye som 5-10 lokale arbeidsplasser. Åseral er heldige om man får 2-4 jobber.  Med en milliard investert blir det mellom 250 og 500 millioner kroner per arbeidsplass. Høres ikke det ut som svært kostbar distriktspolitikk?

Marerittet

Åseral vil bli visuelt dominert av vindturbinene. Det vil resultere i redusert reiselivs- og friluftslivsinteresse for området og sannsynligvis færre slike arbeidsplasser. Vindkraftverket vil derfor lett kunne bli et nullspill, eller til og med kunne gi et netto tap av lokale arbeidsplasser.

Sveinulf Vågene

Geofysiker

Kilde: Fedrelandsvennen 16.09.15.

- Ordfører Bjørn Iddbergs tilsvar på mine 2 spørsmål om eierutvalget i Eidsiva og dets rolle er jeg ikke fornøyd med. Det er nesten skandaløst uklart.

OA: 13. september 2015.

- Selvfølgelig satser man ikke penger på vindkraft på land i Norge ! Men hvis man vil ødelegge natur og i tillegg tape penger, så er vindkraftinvestering måten å gjøre det på.

GD: Karin Leonhardsen, 13. september 2015.

Du er hva du gjør…

- Vindkraftutbygningen på Raskiftet er ikke et næringsutviklingsprosjekt. Det er et prosjekt som Austri Vind bygger på kommersielt grunnlag. De skal tjene penger på investeringen, og grunnlaget er grønne sertifikater i energimarkedet. Energiproduksjonen er grønn bare hvis den erstatter karbonbasert energi. Vindkraft har ikke klimaeffekt i seg selv, om den ikke kan brukes hos energiforbrukere som ellers vil forbruke karbonbasert energi. Hvis ikke Austri Vind finner investeringen lønnsom, blir ikke vindkraftverket bygget. Vindkraftverket vil, om det blir realisert, innebære en erstatningsinntekt til Trysil Kommune, på bekostning av naturverdier over store områder, støy og visuell forurensning for hyttefolk og fastboende rundt Osensjøen. Virkningen på det lokale næringslivet blir minimal og kortvarig. Innfallsporten til “Trysil naturens fornøyelsespark” blir altså ett av landets største vindkraftverk. Derfor stemte Høyre i mot. Det siste vi vikk orientering om i formannskapet er at Austri planlegger egen anleggsveg inn i området, og at vegen langs Osensjøens vestside ikke blir rustet opp i det omfang som opprinnelig lovet. Arbeiderpartiet solgte alle naturverdier og bolyst i Osensjøområdet i bytte mot noen få milioner i inntekt til kommunekassa. Du er hva du gjør.

Trysil Høyre: 11. september 2015.

- Eidsiva er 100 prosent offentlig eid av kommunene og fylkeskommunene i Innlandet. Selskapet er en viktig del av fellesskapets formue. Det siste året er det avdekket at Eidsiva har en negativ økonomisk utvikling og står foran en krevende omstilling. Tiden for store overskudd er over. Flere oppkjøp har påført selskapet store tap og det er mindre penger til nye prosjekter.

Gjøvik kommune er den femte største eieren i Eidsiva. Utbytte fra Eidsiva og rentene på pengene kommunen har lånt til konsernet er viktige for å sikre gode tjenester til innbyggerne. Politikerne har ansvar for å styre Eidsiva som eiere gjennom retningslinjer, policy og vedtak. Manglende eierstyring har gitt selskapets ledelse altfor stort spillerom.

OA: 11. september 2015.