- Sannsynligvis gikk klimagassutslippene opp i Norge i klimaåret 2015. Det er «flymisbruker» Vidar Helgesen bekymret for.
Aftenposten: 17.01.16.
- Er det greit om vi ofrer truede fuglearter og gyteplasser for fisk for å produsere ren grønn energi?
Aftenposten 09.01.16.
Svært mange velutdannede og erfarne fagfolk fra ulike ståsteder er samstemte om at vindkraft er et tilbakelagt stadium som ikke har livets rett i fremtiden. Den støttes bare av utbyggere som vil tjene penger på produksjon av møllene og inntektene fra subsidiene (grønne sertifikater). Her er uttalelser fra ulike fagfolk:
Dagsavisen 06.01.16: Prof. emeritus NMBU Olav Hjeljord: Klimastrategi i sårbar natur. «Det vi nå trenger er ikke gårsdagens teknologi».
Teknisk Ukeblad 16/15: Prof.emeritus NTNU Asle Skei: Skader på vindkraftverk som følge av lynnedslag. «Som utenforstående undrer jeg virkelig om de som til slutt blir eiere og brukere av vindkraftverkene har forståelse for hvilken framtid de vil kunne møte.»
Glåmdalen 22.12.15: Prof.emeritus natur og miljøvern Sigmund Hågvar: «I kommunalt perspektiv står valget mellom å redde kommunens verdifulle naturarv for ettertiden, eller å sluke et tidsbegrenset økonomisk åte utlagt av utbyggeren.»
Professor NTNU Anders Skonhoft: «Hvem kan stoppe denne galskapen og ressurssløsingen?»
Prof.emeritus Einar Sletten: «Ei tragisk feilsatsing. Subsidiar til vindmøller bør heller brukast til opprusting og utviding av umoderne kraftstasjoner og linjenett.»
Prof. emeritus elkraftteknikk NTNU Odd W. Andersen: «Etter beste evne har jeg advart mot den enorme satsingen på vindkraft her i landet.»
Forskere i Statistisk sentralbyrå: «Grønne sertifikater er verken bra for miljøet eller god samfunnsøkonomi.»
Tretten styremedlemmer i Kungliga Vetenskapsakademins Energiutskott Sverige med ordførande Harry Frank: «Meningsløs satsing på vindkraft: Nu börjar förståelsen växsa för at alla är drabbade av en gigantisk felsatsing – på vindkraft …»
Sivert Göthlin, tidligere ansvarlig for driften av Vattenfalls el-produksjon og det svenske stamnettet: «Vindkraften er både dyr och onödig.»
Disse sitatene kan tas til inntekt for motstand av vindkraftutbygging. Du er i godt selskap ved å stemme mot.
Torstein Hervland, Glåmdalen 18.01.16.
10. januar skriver Ole Mathismoen i Aftenposten godt om Siragrunnen - men kunne han utdype et par ting?
1. «På klimatoppmøtet i Paris ble det enighet om at alle land må bygge ut det de makter av fornybar energi for å stanse utslippsveksten.» Skal utslippsveksten stanses, må det bygges fornybar energi som faktisk fører til målet. I vannkraftlandet Norge gjør ikke lagringsudyktig vindkraft det; derimot, på visse forutsetninger, vår regulerbare vannkraft. Den kan dekke deler av Europas behov for effekt/balansekraft. Ifølge Mathismoen kan «ren vindenergi fra Siragrunnen eksporteres til andre land og dermed redusere behovet for fossil energi». Det er mer ønsketenkning enn realisme. Det Europa mangler, er fornybar kraft som kan lagres.
2. «Norge er en stormakt i ambisiøse klimaløfter, men dårligst i klassen på gjennomføring.» Mon det? All vår kraft er fornybar, det er også snart 67 prosent av vårt totale energiforbruk. Ingen andre land har slike tall. Ja, det gjenstår store utfordringer på en del områder, men klimasinke? Vi har for eksempel i årevis solgt vannkraft til Europa. Mye mer vil det bli. Kan et land som går mot et fornybart kraftoverskudd på 30-50 TWh mot 2030, være «dårligst i klassen»?
Vidar Lindefjeld, Oslo
Aftenposten: 18.01.16.
Olav Hjeljord, professor emeritus. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
I et debattinnlegg i Aftenposten 13. januar bagatelliserer Harald Dirdal faren for kollisjoner mellom sjøfugl og vindturbiner ved et vindkraftverk på Siragrunnen.
Nå er det utført svært få undersøkelser internasjonalt omkring sjøfugl-vindkraft. Omkring Nordsjøen bare ett av noe omfang, nemlig det Dirdal refererer: Egmond aan Zee, på kysten av Nederland. Kollisjonsraten herfra, på 0.06, bygger på et modell-estimat hvor det mates inn fugleart, trekkende fugl/standfugl, vindhastighet/retning, klart/overskyet, lufttrykk, tid på døgnet, turbinvariabler etc.
Enhver som har arbeidet med modeller vet at dette er et særdeles vanskelig felt. Spesielt siden usikkerheten i modell-estimatet øker når det kreves presis kunnskap om sammenhengen mellom kollisjonsrate og et stort antall variable faktorer. Samtidig er det nærmest umulig å kvalitetssikre estimatene. Vindturbinene på Smøla tok livet av ca. 40 havørn på fem år. Hva Egmond aan Zee-modellen ville ha gitt som kollisjonsrate, vet ingen. Men mange slike vindfarmer langs kysten (som øyensynlig er Dirdals mål) vil være ødeleggende for havørn og våre øvrige lavt reproduserende sjøfuglarter.
Forfatterne av Egmond aan Zeerapporten advarer da også mot ukritisk å overføre resultatene til andre lands Nordsjø-kyster. Omkring Egmond aan Zee dreier det seg mye om lokal standfugl av lav tetthet. Det massive trekket av hundre tusener av fugl over Siragrunnen, og langs norskekysten i det hele, er noe helt annet.
Aftenposten 20. januar 2016.