- Dette er et viktig og svært gledelig initiativ fra SV på tampen av Friluftslivets år. Retten til å være i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen er en del av vår kulturarv og et viktig prinsipp som også bør gjenspeiles i grunnloven. God tilgang til norsk natur er helt avgjørende for muligheten til å drive friluftsliv, sier generalsekretær i Den Norske Turistforening, Nils Øveraas.

DNT: 17.12.15.

Vindkraftsmarknaden 2015

November 2015

Motvind i turbulent marknad

• Vindkraftsbranschen har stora problem - investeringstakten har avstannat under året och lönsamheten är för närvarande historiskt låg.

• PwC har analyserat lönsamheten hos ett 30-tal aktörer i en nyligen publicerad studie och finner att genomsnittligt rörelseresultat har minskat med 48 procent i genomsnitt sedan 2011 på grund av låga intäkter från el och elcertifikat, av- och nedskrivningar i ett antal bolag samt generellt högre drifts- och underhållskostnader. Ett flertal av bolagen är även högt belånade och har en ökande räntekostnad vilket ger låga marginaler.

• På kort sikt finns få tecken på att lönsamheten skulle kunna förbättras då priserna på el förväntas vara låga samtidigt som skattelättnader försvinner. Givet den låga avkastningen på vindkraft är det därför svårt att se vilka som kommer att investera i branschen framöver vilket kommer att behövas då flertalet verk närmare sig sin tekniska livslängd och kommer att behöva ersättas.

• Lösningar finns men kommer att kräva nya samarbetsmodeller och att aktörer säkrar intäkter samt minskar kostnadsbasen enligt PwCs experter inom området.

GJØVIK: Elektroingeniør Torstein Hervland mener at mye av Eidsivas linjeutstyr er underdimensjonert.

Han viser til strømstansen i Gjøvik-distriktet sist uke som et eksempel på hvor dårlig stelt det er. Den førte til at mange kunder i Redalen og omegn fikk høyspent i huset, med påfølgende skader på elektrisk materiell.

– Det skjer på grunn av for dårlig jording på transformatorene i nettet. Ved linjefeil som etter dette trefallet søker strømmen til beste jordingspunkt, og iblant finner den det i hus i nærheten i stedet, sier Hervland til OA.

Han påpeker at det kun rammer kunder i «utkantstrøkene», som har luftkabel.

 – Der man har strømtilførsel i bakken, er det ikke noe problem. Da har husstandene felles jording med elektroder i kabelgrøftene, forklarer han.

Elektrodeproblem

I transformatorene i fordelingsnettet finnes såkalte nullpunktavledere. De skal føre høyspente feilstrømmer til jord, før de finner veien til husstandene. Det gjorde de altså ikke i Redalen torsdag. Hervland sier det er store variasjoner i kvaliteten på jordelektrodene, og at mange er dårlige. Han tror også det er store mørketall.

– I dette tilfellet var det så åpenbart hvor feilen lå at netteier raskt forberedte seg på regresskrav. Men ofte slipper de unna. Ved el-feil i boliger under tordenvær tror mange at lynet har slått ned like ved, mens fordelingsnettet kan være synderen, sier han.

Varer for lenge

Direkte spenning fra lynnedslag kan stoppes av overspenningsvern i boligen.

– De er effektive mot lyn, fordi det bare varer noen mikrosekunder. Overspenning i selve nettet varer derimot et sekund eller mer, og da brenner vernet ut. Brytere på nettet skal riktig nok slå ut når slikt inntreffer, men det tar altså gjerne et sekund. Det er for lenge, sier Hervland.

Han har tidligere engasjert seg for strømkunder i Innlandet som har fått skader på eiendom etter overspenning. Han er ikke minst opptatt av landbrukseiendommer.

– Det brenner stadig på gardsbruk, og det skyldes ofte at de har veldig god jording, slik at feilstrøm søker dit. Netteierne må derfor oppgradere linjene sine. Det vil si grave ned bedre jordelektroder ved transformatorene, konstaterer han.

Lang erfaring

Torstein Hervland (75) fra Brumunddal er nå pensjonist, men har et helt yrkeslivs erfaring med elektrisitet. Han påpeker at han ikke bare er utdannet elektroingeniør, men også var installatør, og at han i en periode på seks år var elverkssjef i Engerdal. De siste 20 årene som yrkesaktiv jobbet han som selvstendig konsulent innen el-sikkerhet. Han har fortsatt å stille opp som seniorrådgiver ved behov.

Svakhet ved konstruksjonen

GJØVIK: Eidsiva avviser at det direkte var et jordingsproblem, men vedgår at linja er umoderne.

OA har sendt Eidsiva en e-post med kritikken fra Torstein Hervland. Selskapet er dels uenig og dels enig.

– Feilen (i Redalen, red.anm.) oppsto i en linje med felles føring av to spenningsnivåer, ved at spenning fra det høyeste nivået kom inn på det laveste spenningsnivået. Linja der det skjedde har en konstruksjon som medfører den svakheten. Dette er linjer som er bygget for mange år siden, og slike løsninger brukes ikke i dag, innleder direktør Morten Aalborg i Eidsiva Nett i sitt svar.

Han påpeker at linja er bygget og drevet i tråd med gjeldende forskrifter, og han mener at jordingen hadde «liten eller ingen betydning» i det konkrete tilfellet. Samtidig bekrefter han at jordingsforholdene kan være utfordrende en del steder.

 – Det er noe vi er oppmerksomme på og kontinuerlig arbeider med å forbedre, skriver han, og opplyser at oppgradering skjer ved overgang til jordkabel eller i form av isolerte luftnett. Aalborg forsikrer videre at Eidsiva Nett tar ansvar for skader der de som netteier kan lastes.

– Det ansvaret er regulert i tilknytnings- og nettleieavtaler. Vi henviser til installatør og forsikringsselskap for at kundene skal få en profesjonell oppfølging, og at erstatningssakene blir fulgt opp på en ryddig måte, skriver han.

OA: 15.12.15.

Kraftledninger, vindkraftverk og andre energianlegg

Etter at konsesjon er gitt skal konsesjonær legge frem planer i henhold til vilkår gitt i konsesjonen. For større kraftledninger er det normalt vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). For vindkraftverk skal det i tillegg sendes inn en detaljplan, samt eventuelle planer etter andre vilkår.

Miljø-, transport-, og anleggsplanen (MTA) skal beskrive hvordan anlegget skal bygges innenfor den konsesjonen som er gitt og hvordan miljøhensyn som er kommet frem i konsesjonsprosessen skal ivaretas. Planen skal omfatte anlegget og alle hjelpeanlegg som anleggsveier, masseuttak, massedeponier, riggplasser og utforming av tekniske inngrep. MTA skal sendes inn av konsesjonær som et samlet dokument for godkjenning hos NVE.

NVEs "Rettleiar for utarbeiding av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova" skal følges ved utarbeiding av MTA. Veilederen kan lastes ned på denne siden. NVE har også utarbeidet "God praksis"-ark for utvalgte temaer som også finnes på denne siden.

Saksbehandlingstiden kan være inntil 3 måneder. En må i tillegg påregne en befaring på barmark før saken tas til behandling, samt dialogmøter med berørte kommuner i større saker. Dersom planen sendes til godkjenning vinterstid kan den samlede tidsbruken derfor blir lenger enn tre måneder i påvente av akseptable befaringsforhold.

NVE fører tilsyn med anleggene i bygge- og driftsfase. Det er konsesjonærens ansvar at planene og andre vilkår i konsesjon følges.

Kilde: NVE, 25.11.15.

www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljoe/miljoetilsyn/kraftledninger-vindkraftverk-og-andre-energianlegg/

(Trykkfeil i nyhetsmeldingen. Kvitvola har ikke rettskraftig konsesjon. Samlet effekt for Raskiftet og Kjølberget er inntil 150 MW. Vi har vært kjent med kjøpsplanene siden tidlig høst, men det tar tid før kjøp/salg blir registrert i Brønnøysund, antageligvis.)