Midtfjellet vindpark er enorm. Det er 44 møller som er 80 meter høye, og strekker seg over hele det langstrakte Midtfjellet i Fitjar. Det er den vindmølleparken i Norge som produserer mest strøm. Klikk på foto for stort panorama.

Vindmølleparken sliter i kraftig motvind

- Hadde vi visst det vi vet i dag om strømprisene, ville Midtfjellet vindpark ikke blitt bygget, sier en av drivkreftene bak vindmøllesatsingen på Fitjar, Johannes Koløen.

Det er så vidt noen vinddrag her på toppen av Midtfjellet. En og annen av de gigantiske vindmøllebladene drar seg rundt møllen. Men det er ikke den flaue vinden som bekymrer eierne. Det er den lave kraft prisen.

Hvem kunne for tre år siden tro at prisene ville bli halvert?

Det årlig kraftproduksjonen er satt til 350 GWh - det er nok strøm til å dekke behovet i hele Sunnhordland-regionen og 60.000 mennesker. I fjor ble det produsert 327 GWh på Midtfjellet. Men etter første hele driftsår i 2014 viser regnskapet minus 16,1 millioner. Dette året kan bli vel så tungt.

Bygget med statsstøtte

Neste byggetrinn og nye 12 møller skulle vært under bygging nå, men planene er lagt på is. Selskapet tør ikke investere ytterligere en halv milliard kroner i fjellet.

- Investeringsbeslutningen er ikke tatt, sier daglig leder Erik Mortensen.

I stedet jobber selskapet med å effektivisere driften og reforhandle lån for å få til lengre nedbetalingstid. Gjelden på nesten 750 millioner kroner er tung å bære.

Da Midtfjellet vindpark ble bygget var det etter prognoser om at strømprisene ville ligge på 51 øre pr. kilowattime (kWh). Da er prisen i spotmarkedet og subsidiering til vindkraft regnet sammen.

Siden har prisene stupt.

Den er nå på rundt 20 øre kWh i spotmarkedet, men har vært enda lavere i samme marked.

Strømproduksjon gjennom vindkraft, og annen ny fornybar energi, blir subsidiert med såkalte «grønne sertifikater». Det innebærer at hver kWh som produseres av vindmøller, kan oppnå statsstøtte på rundt 15 øre. Støttenivået varierer fra dag til dag.

Men selv med denne subsidieringen oppnår Midtfjellet vindkraft ikke høyere pris enn rundt 35 øre pr. kWh, under det som gjør vindkraften lønnsom.

- Hvem kunne for tre år siden tro at prisene ville bli halvert? Hadde jeg snakket slik, tror jeg det hadde kommet en med hvit frakk og hentet meg, sier Johannes Koløen og smiler.

Den tidligere Høyre-ordføreren i Fitjar og næringssjefen i Bømlo, har vært med i Midtfjellet vindpark siden oppstarten. Han har hatt posisjoner som styreformann, daglig leder og er nå styremedlem. Koløen tror fremdeles på vindenergi, selv om det ikke har gått slik man trodde etter åpningen i 2013.

Prislapp: 1,2 milliarder

- Å ødelegge naturen med vindmøller er dårskap, tordnet naturvernere og aktivister før vindmøllene reiste seg og erstatter vardene som landmerke på høyfjellet. Nå står de der, mellom fiskevann og knauser, nesten 500 meter over havet.

- Ja, møllene er et inngrep i naturen. Men du kan også si vi har tatt naturen i bruk. Det er bygget 27 kilometer grusvei i fjellet. Aldri har så mange kommet seg til fjells. Grunneierne dyrker opp nytt land og planlegger moderne stølsdrift med melkekyr. Snart skal det bygges slalåmbakke som folk kan nå med bil på nybrøytet vei, sier Koløen.

Byggingen av Midtfjellet vindpark har kostet drøye 1,2 milliarder kroner. Det første byggetrinnet ble subsidiert med 322 millioner kroner fra staten og Enova.

Det andre byggetrinnet ble finansiert av det såkalte sertifikatmarkedet. Et elsertifikat er et verdipapir som skulle sikre investorene i grønn energi forskjellen mellom markedspris på kraft, og det det koster å produsere med nye energikilde. Med det var ikke nok.

Utfordring å drive lønnsomt

Møllene er i full produksjon når det blåser kraftig kuling. I full storm er det stopp. Daglig leder Erik Mortensen nekter å tro at dagens strømpriser vil holde seg så lave.

- Slik det er nå, er det en utfordring å drive lønnsomt, sier han.

Mortensen mener subsidiene gjennom elkraftmarkledet kunne vært bedre.

- Dessverre har el-sertifikatmarkedet også falt i perioden spotmarkedet har vært historisk lavt. Fortsetter det slik, er det vanskelig å ha et godt tilbud for grønn kraft i markedet.

- Kan vindkraft noen gang bli lønnsomt i Norge, i et marked som flyter over at billig fornybare vannkraft?

- Ja. Kortsiktig kan en kald vinter gi oss inntekt pr. kWh på rundt 50 øre. Da vil økonomien i selskapet være god.

Han tror Europa på sikt vil etterspørre norsk vindkraft.

- Det store bildet er at etter hvert som eldre atomkraftverk, kullkraftverk og gasskraftverk fases ut i Europa, vil etterspørselen etter grønn energi stige. Det samme vil skje dersom prisen på kull og CO2-kvoter øker. Får vi på plass strømkabel fra Norge til Tyskland i 2018 og til Storbritannia i 2020, vil et nytt stort marked åpne seg.

- Er du enig i at Midtfjellet vindpark ikke ville ha blitt bygget med dagens kraftpriser?

- Ja. Dagens priser er ikke bærekraftige. Men investeringer i vindkraft er langsiktige, og svingninger i markedet må påregnes.

Verken grønn eller lønnsom

Professor i samfunns- økonomi ved NTNU, Anders Skontoft, mener vindkraft aldri vil bli lønnsom i Norge.

Ifølge tall fra vindkraftforeningen Norwea finnes i dag 94 vindkraftkonsesjoner som er gitt, men ikke tatt i bruk. Bare 24 konsesjoner er i bruk.

- Vindkraft er verken grønn eller billig. Bedriftsøkonomisk er det en dårlig idé, selv med subsidier. Samfunnsøkonomisk er det en enda dårligere idé fordi utbyggingen medfører store naturinngrep. Vindkraft trekker milliarder av kroner ut av samfunnet som ellers kunne vært brukt til velferd, sier Skontoft.

Han mener de økonomiske vinnerne er grunneierne, entreprenører og kommunene som kan glede seg over nye inntekter. Tapet bæres av fellesskapet. Strømkundene må betale for subsidiene over strømregningen. Og kostnadene ved tapt natur og miljø bæres av den jevne mann og kvinne.

- Midtfjellet vindpark tror høyere strømpriser vil gjøre investeringene lønnsomme?

- Strømmarkedet oversvømmes av billig kraft. Det er mer nedbør enn tidligere og mildere vintre. Den utviklingen vil fortsette. Samtidig skal det bygges ut enda mer vindkraft, som igjen virker prisdempende, sier Skontoft.

Han mener den grønne sertifikatordningen har vært et stort politisk feilgrep, og uten gevinst for klimaet.

Administrerende direktør Øyvind Isachsen i interesse- og bransjeorganisasjonen for Norsk vindkraftforening, Norwea, mener sertifikatordningen er god.

- Den belønner de beste prosjektene. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å produsere mer fornybar energi. Jeg tror vindkraft på lang sikt vil bli lønnsom, sier Isachsen.

Han viser til at utviklingen i vindmølleteknologi går i ekspressfart.

- Utstyret blir mer og mer effektivt. På mange måter er det bra at Norge kom sent i gang med utbyggingen, og at mange konsesjoner gjenstår. Da kan vi ta i bruk stadig bedre teknologi, sier Isachsen.

- Hvordan kan vindkraft i Norge bli lønnsom?

- Nettopp ved å bli mer og mer effektiv. For noen år siden var en standardturbin på to megawatt (MW) regnet som kraftige saker. I dag er en standardturbin på over tre MW. Dette gir mindre naturinngrep og lavere produksjonskostnader. Vannkraften er en moden og mer ferdig utviklet produksjonsform. Den vil neppe bli billigere, mener Isachsen.

Einar Aarre, Bergens Tidende, 27.10.15.

JOBBER: Den endelige beslutningen om det blir vindkraftverk ved Raskiftet er ennå ikke tatt. Daglig leder Ola Børke i Austri Vind jobber med grunnlaget for milliardinvestringen.

Jakter utenlandsk kapital

Fortsatt usikkert om spaden kan settes i jorda for Raskifte vindkraftverk!

JOBBER: Den endelige beslutningen om det blir vindkraftverk ved Raskiftet er ennå ikke tatt. Daglig leder Ola Børke i Austri Vind jobber med grunnlaget for milliardinvestringen.

Entreprenørene er i gang med anbudene og detaljplanleggingen av vindkraftanlegget til rundt 1,4 milliarder kroner i Raskiftet har kommet langt. Men om det blir en realitet, er ennå uklart.

Austri Vind-sjef Ola Børke sier at det jobbes både med å finne det totale kostnadsbildet og med å finne en ny investor. I dag er det Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind AS som sammen eier Austri Vind.

Avskrivninger

– Vi har fått signaler om at eierne ønsker en ny aktør på eiersida og gjerne utenlandsk. Jeg vet ikke hvor avgjørende dette er for om anlegget blir en realitet, men vi jobber i hvert fall med å finne en investor. Det er også viktig om regjeringen får grønt lys fra ESA til å innføre de nye avskrivningsreglene for vindkraftverk, sier Børke.

Regjeringen har lagt fram forslag om å ha samme avskrivningsreglene som i Sverge, altså lineære avskrivninger over fem år. Saken ligger til behandling i ESA-systemet og Børke tør ikke si når avklaringen vil komme.

Det er skjedd mye på teknologisiden siden de første planene med Raskifte-anlegget ved Osensjøen. Turbiner er utviklet som passer de aktuelle vindressursene på stedet bedre. Men på andre siden av vektstanga kommer et annet kraftmarked med langt dårligere priser.

Kontroll

– Vi er nødt til å gjøre beregninger på hva vi kan klare å produsere og til hvilken pris. Det er mer usikkerhet nå, enn da de første planene ble gjort i 2011. Alle vindkraftverk i Norge er marginale, men vi mener prosjektet er godt. Så må vi se om det er godt nok, sier Ola Børke.

Han mener Austri har god kontroll på kostnadene og mulighetene i anlegget, det er de ytre rammevilkårene som vil avgjøre lønnsomheten. Ved siden av anlegget ved Osensjøen, er det også planer om vindkraftverk i Kjølberget i Våler. Her venter Børke på en avklaring fra departementet før jul. Det jobbes med vindmålinger og Børke sier at så langt viser målingene at det er gode vindressurser i området.

Gunnar Østmoe, Østlendingen: Nettutgaven 26.10.15.

Norge

Norges Bank har ikke tatt i bruk ekstraordinære tiltak. Sentralbanken har kuttet renten tre ganger i løpet av de siste 12 månedene til rekordlave 0,75 prosent.

Norges Bank har indikert at det er en mulighet for at renten blir kuttet ytterligere i år.

Kronen er i dag rundt 10 prosent svakere mot euro enn for ett år siden.

DN: 26.10.15.